Innenriks

- Ahus-styret har minimal makt

Maktbastionen Helse Sør-Øst slipper ikke sykehusstyret til orde, mener tidligere styremedlem.

Inntil nylig satt Bente Fredheim i styret ved Akershus universitetssykehus (Ahus). I seks år har hun forsøkt å tilfredsstille Helse Sør-Østs (HSØ) krav til sykehuset. En jobb som uomtvistelig er preget av «ovenfra og ned»-ledelse og en kultur der flere sykehustopper har mange hatter.

- Topptungt

Sykehuset får penger av eieren HSØ ved at det forplikter seg til å innfri en rekke krav.

- Våre oppdragsdokumenter er førende og vår handlefrihet er minimal, sier Fredheim til Dagsavisen.

- Hvor mye har sykehusstyret egentlig å si?

- Lite. Og det til tross for at Ahus-styret slik jeg kjenner det har vært et aktivt og hardtarbeidende styre som har stilt kritiske spørsmål. Men retningslinjene fra eier har ligget helt fast.

Fredheim har vært aktiv Arbeiderparti-politiker i 25 år og jobber i dag som direktør for Avdeling for fagopplæring i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Hun mener problemene på Ahus og den situasjonen som er nå der alle peker på alle, stammer fra et alvorlig ledelsesproblem i Helse-Norge.

- Vi har et topptungt organisert helsevesen. Min vurdering er at vi ikke har en god nok organisasjonsform eller ledelse. Helse- og omsorgsdepartementet styrer HSØ, som videre er eier av Ahus. Så lenge ting går bra, er man fornøyd med denne ansvarsstigen, men nå har det inntruffet flere svært alvorlige hendelser som indikerer at både ledelse og organisering må gjennomgås, mener hun.

Les også: Freder toppledere etter skandalene

Vil ha uavhengig styre

Ifølge den tidligere Ahus-styrerepresentanten oppstår det en ugunstig interessekonflikt når direktører i HSØ samtidig er styreleder i sykehusene i Norge.

- Jeg har ofte tenkt at det må være en uhåndterlig rollekonflikt når direktørene i HSØ leder de lokale styrene, og jeg er ikke sikker på at lederne er seg dette bevisst. Greier de da å være så rasjonelle som de bør? Mange vil rette lojaliteten sin til dem som ga dem jobben. Faren er da at de ikke tør å ta innover seg de feil som har skjedd.

- Mener du at det er for tette bånd i helseledelsen?

- Ja, i all ledelse i Norge er det slik. Relasjoner og dømmekraft blir ofte knyttet til hvem vi sitter sammen med.

- Hvordan bør sykehusstyret organiseres opp mot det regionale helseforetaket?

- Ahus-styret hadde stått friere hvis ikke styremedlemmene satt i både HSØ og Ahus. Uavhengige styrer kan påpeke det som ikke fungerer. Måten å løse dette på er å ha et styre som kun taler på Ahus’ vegne, men som har et samarbeid med HSØ.

Utelukker ikke hoderulling

Fredheim peker på at de som sitter i ledende posisjoner over langt tid, kan bli dårlige på å innhente informasjon.

- Man kan fort bli arrogant ved å sitte i institusjoner over lang tid uten å ta ansvar, sier hun.

- Helseministeren får kritikk for å være usynlig i Ahus-saken. Er du enig i dette?

- Ja, statsråder har selvsagt et vesentlig ansvar for å fronte sine beslutninger og komme på banen.

- Foretaksstraff ilegges svært sjelden og hittil er det kun Onarheim som, på eget initiativ, har gått av i forbindelse med Ahus-dramaet. Hvem er de ansvarlige og bør disse forlate jobbene sine?

- Øverste ansvaret har selvfølgelig helseministeren, mens det reelle ansvaret som her har sviktet ligger hos HSØ. Det å ta ansvar er enten å fratre, men det kan også være å ta utfordringen om å bringe situasjonen under kontroll. Jeg er opptatt av bedre struktur og bedre styring av helsevesenet, så får andre ta seg av hoderullingen.

Ny kommisjonsrapport?

Fredheim håper dette er startskuddet på en debatt om hvordan vi bør organisere helsevesenet vårt.

- Hvordan leder vi sykehusene på best mulig måte? Hvordan får vi best tjenester tilbake av de pengene vi bruker? Det er på tide med en uhildet gjennomgang av helsesektoren for å få gode råd. Gjørv-kommisjonen avdekket alvorlige mangler ved vår beredskap. Kanskje burde vi ha en slik gjennomgang av helsevesenet.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen