Innenriks

Advarer mot rødgrønt sammenbrudd

Om endringene i landbruket fortsetter kan den rødgrønne alliansen bryte sammen. I Sverige støttet 80 prosent av bøndene den borgerlige alliansen ved forrige valg.

Norske bønder gjennomførte i går landsomfattende aksjoner for å markere sin misnøye med tilbudet fra staten i årets jordbruksoppgjør. Forfatter av boka «Kan landbruket fø verden?» og administrerende direktør i Landbrukets utredningskontor, Chr. Anton Smedshaug, mener de rødgrønne partiene har all grunn til å ta misnøyen på alvor. Det handler om framtida for det han karakteriserer som en unik allianse mellom landbruket og venstresiden.

- Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet villig til å gi nødvendige konsesjoner for å holde på denne alliansen, spør han.

Smedshaug viser til at landbruket i de fleste vestlige land er knyttet til høyresiden.

- Dette har sammenheng med næringsorientering og verdispørsmål, sier han.

I tråd med dette allierer partier med base i landbruket seg gjerne til høyre i det politiske landskapet. Dette gjelder blant annet Centern i Sverige, som i dag er en del av den borgerlige regjeringsalliansen. Smedshaug viser til at landbrukets oppslutning om den borgerlige alliansen var på 80 prosent ved forrige valg. Bare 20 prosent stemte på Sosserna, Vänsterpartiet og De Grønne.

Moderaterna, Høyres svenske søsterparti, hadde en oppslutning på 28 prosent blant bøndene, mot 12 prosent for sosialdemokratene.

Selv om det er viktige historiske forskjeller mellom Sverige og Norge, advarer Smedshaug mot at vi kan få den samme utviklingen her. Dagens allianse er ikke hogget i stein.

- Hva er Arbeiderpartiets strategi fram mot 2013? spør Smedshaug, som spiller en sentral rolle i den landbrukspolitiske debatten i Norge.

- Ikke uten bøndene

En viktig forklaring på den massive landbruksstøtten til de borgerlige i Sverige, er ifølge Smedshaug en storstilt deregulering av det svenske landbruket på 1990-tallet. Støtten til landbruket falt. Mange bønder ga opp driften og ble grunneiere. Mange familielandbruk ekspanderte. Resultatet ble færre og større enheter, lavere produksjon og en avvikling av tradisjonell landbrukspolitikk.

Sverige fikk en ny gruppe store «entreprenørbønder» som reorientere seg politisk. Slik fikk man en styrking av et storbondejordbruk som føler seg tilknyttet kapitalinteressene.

Smedshaug viser til at Norge fortsatt har en sterkere familiebruksstruktur, og han mener at dette har gjort det rødgrønne samarbeidet mulig.

- Det blir ikke noe rødgrønt samarbeid uten bøndene, sier han og viser til at det er lenge siden Arbeiderpartiet hadde flertall alene.

Sterk bruksnedgang

Selv om det er åpenbare og viktige forskjeller mellom svensk og norsk landbruk viser Smedshaug til at også det norske familielandbruket er under sterkt press. Det er også den norske landbrukspolitiske modellen, mener han. For det første er bruksnedgangen dramatisk. Antallet bruk er mer enn halvert de siste 20 årene. I dag har vi 45.000 bruk i Norge (se grafikk).

I tillegg viser han til at fornying i stor grad skjer i form av samdrifter i melkeproduksjonen og entreprenører i kornproduksjonen.

Han mener vi er på vei til å gå fra en produksjonsstruktur basert på familiebruk som ønsker regulering og utjevning til bedrifter som ønsker stadig mindre regulering i landbruket og en stadig større gruppe med rene grunneierinteresser. Dette får også politiske konsekvenser.

Smedshaug legger et hefte fra valgkampen i 2007 foran oss på bordet. Det er utarbeidet av LO, som har stilt partiene en rekke spørsmål knyttet til fagbevegelsens kjernesaker.

- Svarene viser at Senterpartiet støtter fagbevegelsen hele veien, også på steder der Ap ikke gjør det, sier han.

Og det er altså dette som kan endre seg, mener han. Hvis den norske landbruksmodellen svekkes og kanskje blir vesentlig endret, da glir landbruket mot Høyre.

Det er ingen grunn til å ta for gitt at Senterpartiet skal være orientert mot venstre, mener Smedshaug, selv om vi har en relativt unik norsk tradisjon som startet med kriseforliket i 1935.

- Senterpartiet er ikke sterkere enn velgergrunnlaget, sier han og legger til at en svært stor del av partiets velgergrunnlag i dag er knyttet til landbruket økonomisk eller ideologisk.

- Ny problemsak

Smedshaug er ikke den eneste som advarer mot at det kan få konsekvenser for de rødgrønne. Historiker og medlem av SVs landsstyre, Hans Olav Lahlum, minner om at grasrotopprør i Senterpartiet gir seg langt mer dramatiske utslag enn i Arbeiderpartiet. Han mener det hadde vært fornuftig, både av hensyn til det rødgrønne samarbeidet og Arbeiderpartiets egen stilling utover i Distrikts-Norge, at statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen ga mer til bøndene.

«Bondelaget overreagerer i sin tur på en måte som kan slå hardt tilbake. Og den største taperen kan bli Sp, som ikke fikk støtten de håpet fra noen av sidene - sant nok etter å ha lagt listen faretruende høyt for seg selv. Resultat: Mer skuffelse over distriktspolitikken og skummel situasjon for Sp, som fra før lå like over sperregrensen med lav velgerlojalitet. Og dermed også en ny problemsak for regjeringen og det rødgrønne samarbeidet», skriver han på sin Facebook-side.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen