En skole med mer lokal selvbestemmelse fordrer tettere oppfølging av elevresultatene, ifølge OECD. ILLUSTRASJONSFOTO: FREDRIK BJERKNES

Advarer mot 
lokalstyrt skole

PÅ VAKT: Lokal styring av lærernes arbeidstid, lønn og tidsbruk kan skade norsk skole dersom ikke reformen følges opp med andre viktige støttetiltak. Det mener Tue Halgreen i OECDs PISA-team.

- Hvis Norge reformerer skolen ved å desentralisere viktige beslutninger rundt arbeidstid, lønn, ansettelser og budsjetter, er det ekstremt viktig å ha en sammenhengende politikk. Er ikke det på plass, kan effekten av en desentralisering utebli eller mislykkes slik at det ikke gir noe læringsløft for elevene, sier skoleanalytiker Tue Halgreen, som sitter i prosjektledelsen for OECDs PISA-undersøkelser.

 

- Må demme opp

Advarselen kommer midt i en opphetet skoledebatt der så vel det politiske Norge som Skole-Norge frykter storstreik. Etter at Utdanningsforbundet brøt forhandlingene med kommunenes organisasjon KS 24. januar, vil ny arbeidstidsordning for lærerne bli et hett tema når Unio og KS starter forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør 3. april.

OECDs mann følger utviklingen med stor interesse. Ifølge Halgreen kan resultatet av årets forhandlinger bringe Norge i samme situasjon som Danmark.

Etter en tøff dragkamp endte fjorårets forhandlinger med lockout av danske lærere, der myndighetene presset sine krav igjennom. Mens lærernes arbeidstid tidligere ble regulert av nasjonale avtaler, bestemmer nå den enkelte skoleleder hvor mye av tida som skal gå til undervisning, for- og etterarbeid. Avtalen trer i kraft til høsten. Det knytter seg stor spenning til effekten som først viser seg neste skoleår.

- For Norges del er det utrolig viktig at en mer lokalstyrt skole ikke ødelegger det som er styrken i norsk skole; nemlig at foreldrebakgrunn har langt mindre å si for elevenes prestasjoner enn i mange andre land, sier Halgreen.

Han mener økt desentralisering vil gjøre det enda viktigere å demme opp for at de beste lærerne lar være å søke seg til bestemte skoler.

- Et viktig kjennetegn for land som gjør det godt i PISA-testene, er at gode lærere er der det er størst bruk for dem - nemlig på skoler der elevmassen har de største utfordringene, understreker Halgreen.

 

Hendene på rattet

Ifølge OECDs skoleanalytiker, som følger skoleutviklingen i Europa tett, viser erfaringer fra andre land at en desentralisert struktur i seg selv ikke er noen suksessoppskrift:

- Nederland er en av de høyest presterende skolene i Europa. Stor grad av lokal selvbestemmelse kombineres med ekstremt god oppfølging av elevresultatene. I Sverige, derimot, er det også høy selvbestemmelse i skolen, men manglende oppfølging både lokalt og nasjonalt gjør at svensk skole sliter, forklarer Halgreen.

Han mener det vil være uklokt av Norge å innføre en mer desentralisert skole hvis ikke viktige betingelser er på plass:

* Både nasjonale og kommunale myndigheter må følge utviklingen i elevresultatene tett. Skoler som trenger ekstra støtte og ressurser, må sikres dette.

* Skolen må være transparent, slik at det er synlig for alle hva som kommer ut av lokal frihet og selvbestemmelse.

* Lærerne må ha store muligheter til å utvikle seg profesjonelt og faglig. I dag er Norge en sinke på dette området og ligger under snittet for OECD.

* Kompetansen blant rektorer og skoleledere må være høy. Kunnskap og bevissthet om hvordan hver enkelt lærer skal bruke tida si for å bedre elevresultatene mest mulig effektivt, er avgjørende.

 

Økt lærerlønn

Det er spesielt to forhold ved norsk skole Halgreen mener Norge må gripe fatt i:

- Nivået på norske lærere er ikke så høyt. Norske lærere får ikke alltid den faglige og yrkesmessige utviklingen de ønsker og har bruk for. Land med sterke elevprestasjoner bruker store ressurser på å heve kompetansen i lærerkorpset. Finland og Singapore er gode eksempler. Økt lærerlønn kan være et virkemiddel for å gi yrket økt status i Norge, sier OECD-analytikeren.

- Dessuten, Norge må bli flinkere til å ta vare på de flinkeste elevene. Andelen elever som presterer på toppnivå har gått tilbake. Dette er en trend Norge kan snu.

karin.fladberg@dagsavisen.no