Det er et tankekors at en så stor andel av befolkningen er skeptisk både til politikeres bruk av forskningsresultater og til selve forskningen, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, med henvisning til en ny spørreundersøkelse om temaet.

Advarer mot forskningsforakt

Politikere kan ikke bare velge bort forskningsresultater de ikke liker. Det undergraver den gode samfunnsstyringen, advarer Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet.

 

Halléns advarsel kommer blant annet på bakgrunn av en ny undersøkelse gjennomført av IPSOS for Forskningsrådet. Den viser at nær åtte av ti nordmenn mener at politikere nøyer seg med å bruke forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter.

– Selektive politikere

Et grelt eksempel på hvor ville veier politikere da kan havne på, fikk vi nylig da justisminister Anders Anundsen (Frp) skulle underbygge sin påstand om at alkohol er mindre farlig enn cannabis. Av de fire dokumentene statsråden klarte å framskaffe, var det én upublisert svensk eksamensoppgave, én rapport om cannabis som ikke var relevant, og to artikler fra henholdsvis en avis og et magasin.

– Er dette et eksempel du kjenner deg igjen i?

– Det er velkjent og også belagt med forskning, at politikere kan være selektive når det gjelder hvilke resultater de vektlegger, og hvilke de ser bort fra, svarer Hallén.

– Det er allmennmenneskelig å være selektiv på denne måten når det gjelder å begrunne egne oppfatninger, men i vårt samfunn, med stor avhengighet av forskning, har selvsagt politikere et stort ansvar for hvordan de behandler forskning. De må ha respekt for kunnskap og ikke velge bort kunnskap de ikke liker. Det undergraver i neste omgang mulighetene for gode politiske valg og en god samfunnsstyring, fortsetter Hallén.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skeptiske politikere

En rekke sentralt plasserte politikere, ikke minst i Frp, har i de seneste månedene opptrådt i strid med det Hallén forfekter. I april ble innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug kritisert for å misbruke forskning da hun viste til en Fafo-rapport for å forklare at asylinnstramminger var til det beste for berørte barn. Fiskeriminister Per Sandberg har omtalt professorer og akademikere som «mørke motkrefter». Finansminister Siv Jensen har uttalt at hun er i tvil om klimaendringene er menneskeskapte.

Også i andre partier råder det en skepsis til forskning og forskere. I sommer uttalte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at han mener vi stoler for mye på ekspertene.

Stoler ikke på forskere

Samtidig er det nok av eksempler på at ikke alt som er blitt presentert som godt underbygde forskningsresultater, alltid holder mål. Forskningsjuks er blitt avdekket en rekke ganger de seneste årene.

I den nye IPSOS-undersøkelsen svarer fire av ti nordmenn at de er helt eller ganske enig i at forskningsresultater ofte er preget av forskernes egne oppfatninger.

Like mange mener at forskningsresultater ofte er kjøpt av industrien eller myndighetene, og at de av den grunn ikke er til å stole på.

– Hvilken forskning kan politikere og alle vi andre stole på?

– I utgangspunktet skal vi kunne stole på all forskning, svarer Hallén.

– Men i mye forskning på svært komplekse spørsmål, vil man ikke klare å belyse disse fullt ut. Derfor må man også ta klare forbehold. Det finnes selvsagt også forskning som faglig sett ikke er god nok.

Ikke alt er seriøst

– Alt som presenteres som seriøs forskning er ikke det?

– Nei, alt som kan være presentert som forskning, er ikke like god forskning. Men for meg er det et mål at man skal kunne stole på forskning. Det krever at forskningen er av høy kvalitet og at forskerne er tydelige på usikkerhetene og premissene for det man presenterer.

– Det kan synes som om det alltid er slik at hvis en forskningsrapport konkluderer med noe, så konkluderer den neste med det stikk motsatte?

– Det er slik at vi i dag etterspør forskning på områder som er svært komplekse. Det betyr at det kan være et helt uoversiktlig antall faktorer som er virksomme. Å komme til entydige konklusjoner uten forbehold, vil være umulig. Forskningen vil derfor være avhengig av de valg man har gjort, de data som er tilgjengelige og de fortolkninger man gjør. Med stor kompleksitet vil det lett kunne komme alternative analyser som vektlegger andre forhold. Men i virkeligheten er det sjelden at man kommer til helt stikk motsatt konklusjon hvis man arbeider seriøst.

– Så vi kan stole på at klimaendringene virkelig er delvis menneskeskapte og at røyking er farlig?

– På klimaområdet er man så sikre som det er mulig ut i fra de komplekse systemene det er snakk om, at det er menneskeskapte endringer. Enkelte politikere stiller seg for fritt til denne forskningen, men de gjør det i åpent lende, og da kan de bli møtt med motargumenter i den offentlige debatten. Samtidig er det slik at de fleste politiske spørsmål ikke kan avgjøres gjennom forskning alene. Politikk formes i et samvirke mellom mange innspill, slik som holdninger i befolkningen, valgløfter, økonomiske prioriteringer og politiske ambisjoner. Alt dette er områder som er sterkt påvirket av verdier og holdninger. Skulle man utelukkende forholdt seg til forskingen, ville nok tobakk ha vært forbudt nå.