Kvinner som jobber deltid tjener mindre, får lite innflytelse på arbeidsplassen og har ofte en mer uforutsigbar hverdag. - Det må vi gjøre noe med, sier sosiolog Ingrid Wergeland.

Advarer mot deltidsfella

- Det er en av vår tids viktigste likestillings­utfordringer, sier Ingrid Wergeland. Hun har skrevet 
bok om kvinner som vil ut av deltidsfella.

«Jeg må aldri glemme telefonen hjemme hvis jeg går ut, jeg må ikke skru den av. Når jeg dusjer, er jeg redd for at de skal ringe om en vakt. For hvis jeg ikke hører telefonen, ringer de noen andre.

Jeg vil ha et liv, jeg vil kunne ta lån, planlegge dagene mine. Jeg går overalt, jeg har ikke råd til å ta bussen»

Det forteller Kristina Kravcuk (28) som jobber som kokk på restauranten TGI Friday‘s på Karl Johan.

Hun er en av flere som deler sin historie i «Deltidsfella» som kommer ut på Manifest Forlag i dag.

 

Kvinnedominerte yrker

- Det snakkes veldig mye om at vi er et likestilt land og at vi har så høy sysselsettingsgrad blant kvinner, men når vi ser at fire av ti kvinner jobber deltid, så står det ikke så bra til, sier sosiolog og forfatter Ingrid Wergeland.

Deltidsansatte tjener mindre, får lite innflytelse på arbeidsplassen og har ofte en mer uforutsigbar hverdag.

- Dessuten er det høyere sykefravær blant dem, de får dårligere pensjon og vanskeligheter med å ta videreutdanning, legger Wergeland til.

- Hvor er problemet størst?

- Der det er mange kvinner er det mye deltid. Omfanget er størst i helse- og omsorgssektoren, butikkbransjen og i hotell- og restaurantnæringen, forteller­ hun.

Men ufrivillig deltid er ikke et problem i alle butikker:

- I butikker med høy andel mannlige ansatte er stillingsprosenten fulltid. Det er påfallende, sier Wergeland.

- Hvorfor er det slik da?

- Kanskje menn ikke finner seg i det. I kvinnedominerte arbeidsplasser etablerer det seg en deltidskultur som det er vanskelig å komme seg ut av.

 

Kan snu trenden

Wergeland mener at det fastlåste mønstre kan snus og viser til to eksempler:

- Hurum- og Harstadmodellen fikk syke-, hjelpe- og vernepleiere ut av deltidsfella. Det er modeller som også kan brukes på andre arbeidsplasser, forteller hun.

Kort fortalt går den første ut på at de ansatte får velge stillingsstørrelse selv, mens den andre modellen innebærer at man jobber tre dager og har fri tre dager.

- En arbeidsgiver bør ha is i magen og tørre å åpne for at arbeidstakerne skal få velge stillingsstørrelse selv og at de får være med på å planlegge når de skal jobbe, såkalt ønsketurnus, forteller hun.

Slik kan man reduserer uønskede småstillinger. Etter at reformen ble gjennomført i Hurum økte antall årsverk i helse og omsorg, og kommunen bruker mindre penger på vikarer.

- Det stilles krav om at man må ha minst 40 prosent stilling. Og en gang i året kan man endre stillingsstørrelsen, sin.

 

Sakte, men sikkert

- Hvorfor går ting så sakte? Når er vi i mål?

- Det er politiske kamper som må kjempes. Det er ikke noe som kommer av seg selv, og det prøver jeg også å fortelle gjennom historiene i boka. Dette er problemer man må løse både lokalt i en arbeidsplass og gjennom fagforeningsarbeid, svarer hun.

- Jeg tror også en lovfestet rett til heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe. Hvis vi får et regjeringsskifte og økt bruk av midlertidige ansettelser som den borgerlige regjeringen vil innføre, da tror jeg ikke vi vil fortsette på veien mot likestillingen altså.

maryam.tahir@dagsavisen.no