Advarer mot de superrike

Av Irene Halvorsen og Marie Melgård

Vi liker å tro at vi er like i Norge. Men de siste 20 årene har hele etterkrigstidas utjevning blitt reversert. Siden år 2000 har antall milliardærer økt fra 43 i 2000 til over 200 i 2013. De samlede verdiene til Norges 400 rikeste steg fra 300 til 700 milliarder kroner fra 2000 til 2011, ifølge Kapital. Nettopp denne utviklingen gjør den franske økonomen Thomas Pikettys advarsler svært relevante også for Norge, mener forskere.

- Toppinntektene i Norge øker, og de får en veldig høy prosent i forhold til tidligere. Det samme bildet ser vi i mange land, og det er nettopp dette Piketty adresserer: At en liten, rik elite drar ifra, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stockholm og Norges Handelshøyskole, Ingvild Almås til Dagsavisen.

Store penger bestemmer

Almås‘ spesialfelt er nettopp studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Hennes doktorgrad drøftet om ulikheter i lønnsnivå oppfattes som rettferdig.

- Hvorfor er det så farlig at en bitte liten del av landets innbyggere blir superrike?

- Det kommer jo an på hvem du spør, men det samsvarer ikke med det folk oppfatter som rettferdig. Når folk ser at noen er veldig, veldig rike, at de har eget helikopter som de flyr til hytten på Geilo med, at de har seilbåt i Middelhavet og overdådige private fester som blir dekket av mediene, så synes ikke majoriteten at det er greit. Det påvirker oppslutningen om velferdsstaten, sier Almås.

Den prisbelønte økonomen slår fast at det er lettere å bryte ned et samfunn enn å bygge det opp.

- Hvis du innfører større ulikheter, sitter noen på masse ressurser som andre ikke har. Da risikerer du å erstatte et demokrati med et merokrati, der det er de med de store pengene som bestemmer. Nå sier ikke jeg at Norge blir som USA over natten. Men der du har store lobbykrefter og selskaper som tjener store penger - da får du sterke krefter mot deg når du for eksempel vil innføre en helsereform, sier Almås.

Motmakt

Men vi er ikke der i Norge, understreker professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene.

- Her har vi sterke organisasjoner som er motmakt mot de sterkeste kapitalkreftene. Men i andre land ser du opprør, rastløshet og autoritære svar på økende ulikhet. Når folk sier vi må tåle mer av dette, så skjønner de ikke sprengkraften i det, mener Moene.

Han mener det sterkeste i Pikettys bok er at den dokumenterer at ulikheten nå vokser og sender oss tilbake til en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss.

- Når de superrike ikke møter den motmakten, og har full kontroll selv - det er da det virkelig rakner, sier Moene.

Men det er perspektiver i boka han savner.

- Fagbevegelsens rolle og lønnsdannelsens betydning for samlet ulikhet, det har vi lagt vekt på i vår forskning. Men fagbevegelsen er over hode ikke nevnt i Pikettys bok, og det mener jeg er en svakhet, sier Moene.

Les også: Piketty angriper blåblå skattepolitikk