- Det som skjer med økonomien i Europa er veldig, veldig alvorlig. Vi kommer ikke til å bli skånet dersom det skulle komme et nytt sammenbrudd i banksektoren, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen (Ap) til Dagsavisen.

Han mener en europeisk bankkollaps «ikke er helt usansynlig». En krise vil først merkes av konkurranseutsatt industri i Norge, som er avhengige av eksport til Europa.

Ap-politikeren, som er sentral i utformingen av regjeringens finanspolitikk, påpeker at ingen er trygge om det virkelig går galt med økonomien på kontinentet. Heller ikke for en av nasjonens økonomiske bærebjelker: olje- og gassindustrien.

Påvirker mange

- Det store spørsmålet er hva som vil skje med det som er vårt største «gull», nemlig oljen og gassen. Hvis det blir resesjon lenge i mange land, så vil jo da sannsynligvis etterspørselen etter olje og gass gå ned, og da vil prisen gå ned, sier han.

Den oljesmurte delen av norsk økonomi har holdt seg sterkt, skapt mange arbeidsplasser og store inntekter for Norge. Men også oljeundustrien med svært mange underleverandører vil merke det om den europeiske krisen eksalerer.

- Leverandørene og alle som er påvirket av oljeindustrien vil merke det hvis investeringstakten går ned. Det er 250.000 arbeidsplasser i Norge som er direkte påvirket av olje og gass i Norge, og da vil det merkes. Vi vil ikke bli skånet, advarer Micaelsen.

Trenger hjelp

I går valgte den europeiske sentralbanken under gårsdagens møte å holde rentene uendret. Mellom styremøtene i den europeiske sentralbanken var det svært lite annet enn negative tilbakemeldinger å få for sentralbanksjef Mario Draghi og hans stab. Den europeiske krisen er blitt mer og mer alvorlig for hver dag som går.

Nå frykter organisasjonen Norsk Industri at en ny bankkrise i Europa vil skylle inn over landet med større kraft enn finanskrisen vi merket i Norge i 2008. Samtidig understreker bransje- og industripolitisk direktør i organisasjonen, Knut E. Sunde, at behovet for politiske virkemidler er langt større nå enn det var forrige gangen krisen banket på døren.

- De tiltakene de nå må sette inn krever politiske virkemidler, som per definisjon vil trenge lenger tid på å fungere. Blant annet som en følge av rentekutt har sentralbankene snart brukt opp store deler av verktøykassen, sier Sunde til Dagsavisen.

Forbereder seg

I likhet med det de gjorde under den første finanskrisen lanserer Norsk Industri i nær framtid en egen kriseplan. Her skisserer de hvilke tiltak de mener myndighetene bør treffe for å hindre at det norske finansmarkedet skal bli altfor svekket som en følge av en bankkrise.

Foreløpig ønsker ikke Sunde å uttale seg om detaljene i hva denne planen skal inneholde. Men forrige gang det stormet ønsket organisasjonen særlig økt likviditet, eksportfinansiering, alternativ finansiering og fleksibilitet i utviklingsprosjekter. Dette vil det også bli aktuelt å inkludere denne gangen, forklarer han.

Samtidig forbereder de seg i kriseplanen også for et absolutt «verstefallsscenario»: En europeisk bankkrise vi også vil merke i den norske økonomien.

- Det vil føre til at vi over hele Europa, også her i Norge, må ta politiske beslutninger som befolkningen kanskje ikke er klare for. Jeg frykter vi vil merke krisen i større grad nå. Grunnen er at landene i dag, i større grad enn i 2008, mangler økonomi til å takle krisen, sier Sunde.

samfunn@dagsavisen.no

Tror Norge er robuste nok

Norge har penger nok og er robust nok til å stå imot en forverring av finanskrisen, tror Eksportkreditt.

– Jeg er optimist, sett med norske øyne. Selv om enkeltbedrifter vil kunne få problemer, har vi samlet sett som nasjon, et veldig godt utgangspunkt for å kunne håndtere krisen på en god måte, sier Olav Einar Rygg, konstituert administrerende direktør i Eksportkreditt Norge til Dagsavisen.

Sterk økonomi

– Hva er det som tilsier at det i hovedsak vil gå bra?

– For det første har vi en sterk statsøkonomi, noe som er helt grunnleggende. Vi har kontroll på økonomien i Norge. Dernest har vi et solid bankvesen som har jobbet mye med å sikre sine posisjoner og som nå er mer robust enn tidligere. De har gode buffere. Videre har vi bedrifter som er posisjonert i bransjer som fortsatt går bra. Deler av industrien har også unike produkter som ikke er så prisfølsomme. Vi er jo også i sektorer som energiforsyning, gjennom olje og gass, og verdens energibehov øker fortsatt til tross for krisen, ramser Rygg opp.

– I tillegg er det slik at varene vi importerer er billige og vi venter at de vil fortsette å være det. Samtidig er varene vi eksporterer dyre. Det å selge dyrt og kjøpe billig, er også gunstig, tilføyer han.

Høyt trykk

Eksportkreditt, statens nye selskap for eksportfinansiering, ble operativt så sent som i slutten av juni, langt på vei som en erstatning for det tidligere lånetilbudet fra Eksportfinans ASA.

– Selskapet vil sikre et robust og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv. Lånene gis av staten, slik at kundene vil være sikret også i situasjoner hvor kapitalmarkedene ikke fungerer. Alle søkere som oppfyller kravene vil få tilbud om lån, uttalte nærings- og handelsminister Trond Giske da han lanserte Eksportkreditt 25. juni.

– Trykket er allerede høyt og jeg tror det vil øke hvis andre finansieringskilder tørker inn. Flere vil da ønske å bruke oss, sier Rygg.
– Hvorfor kommer flere til dere?

– Fordi det er for dårlig kapasitet i bankmarkedet og fordi mange har store refinansieringsbehov.

Frykter ikke

For majoriteten av norske bedrifter er det uansett bankene de fortsatt må gå til når behovet for penger og låneopptak oppstår. I Europa og også til dels i Norge er det en økende frykt for at store banker vil kunne havne i enda mer trøbbel eller til og med gå over ende. Dette vil få store negative ringvirkninger for norske banker, er det blitt hevdet fra ulike hold. Men Rygg deler ikke den skepsisen.

– Jeg tror ikke en eventuell dominoeffekt vil bli så stor, verken for norske eller nordiske banker, sier han og henviser igjen til det arbeidet bankene har gjort for å sikre sine posisjoner.

samfunn@dagsavisen.no