Om lag hver sjette nordmann er til enhver tid leietaker. – Det er mange gode grunner for å eie, men det er også slik at nesten alle er innom leiemarkedet i perioder av livet, påpeker boligforsker Jardar Sørvoll. FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

900.000 får ikke bolighjelp

Når politikerne sier nei til hardere skattlegging av bolig, sier de samtidig nei til muligheten til å gi nærmere én million nordmenn bedre kår på boligmarkedet, advarer forsker.

- Det har vært nedslående å høre på politikerne etter at Scheel-utvalget la fram sin forslag. Ingen er opptatt av dem som leier bolig, konstaterer førsteamanuensis Mary-Ann Stamsø ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Fremdeles er det mellom 800.000 og 900.000 personer som er leietakere i Norge, påpeker hun.

- Selv om mange av dem er unge og vanskeligstilte, får de nesten ingen ting fra politikerne. I stedet er det de som eier bolig som blir subsidiert, særlig dem som tjener mest, sier Stamsø.

Tirsdag la Scheel-utvalget fram sin innstilling om endringer av det norske skattesystemet. Blant forslagene som har fått hard medfart fra politisk hold, er anbefalingen om å innføre skatt på inntekter ved utleie av egen bolig.

Stamsø ser helt annerledes på det.

- Det er veldig positivt hvis vi begynner å skattlegge private utleiere. For hvor rettferdig er det med en solid subsidiering av dem som allerede tjener mye på å leie ut ett og ett rom i boligen sin, til meget høye priser?

At gevinsten kan bli høy for utleierne, har hun rett i. Gjennomsnittlig leiepris for en ettromsleilighet i Oslo, er nå over 8.000 kroner i måneden, ifølge Boligjegeren.no.

 

Les også: Ny skatt kan stanse prisgaloppen

 

- Færre spekulanter

Også forslaget om å øke ligningsverdien på bolig fra 25 til 80 prosent, er Stamsø positiv til.

- Dette er smart fordi det vil føre til at man må begynne å betale skikkelig formuesskatt av bolig også, i likhet med hva som er tilfellet for annen formue. Dermed blir det mindre lønnsomt for spekulanter å kjøpe flere boliger, og dem vil vi ha færrest mulig av i boligmarkedet, sier hun.

Nær 300.000 boliger eies nå av folk som ikke bor i dem selv.

Selv om Stamsø i stor grad er positiv til Scheel-utvalgets anbefalinger når det gjelder bolig, innfrir ikke utvalget på et par områder, mener hun.

- Utvalget foreslår å redusere rentefradraget på boliglån, og det er fint, men jeg er veldig skuffet over at fradraget fortsatt skal gjelde alle, også høyinntektsgruppene. Forslaget har dermed en dårlig fordelingsprofil.

Stamsø er dessuten skuffet over at Scheel-utvalget ikke går inn for en høy statlig eiendomsskatt.

 

Enig med Piketty

- Det har de både i USA og Sveits. Der skattlegger de ut fra verdien på boligen. I enkelte stater i USA har de i tillegg skattelette for leietakere. Det burde vi hatt i Norge også, for det er veldig urettferdig med skattesubsidier som bare boligeiere nyter godt av.

Ikke minst i storbyene er det lett å argumentere for eiendomsskatt, mener Stamsø.

- I motsetning til leietakere, høster boligeiere der, helt uten noen egeninnsats, store gevinster i form av økt formue, på grunn av den sterke prisstigningen på bolig. Da er det naturlig med en eiendomsskatt for å dempe den stadig skjevere fordelingen, sier hun.

Dette er i tråd med hva den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty skriver i sin bestselger «Kapitalen i det 21. århundre». Å eie bolig i byene har fått samme rolle som det å eie landjord på 1800-tallet, mener han.

Stamsø, som i mange år har forsket på boligpolitikken og boligmarkedet, mener det nå må tas grep for å få gjøre tilværelsen enklere for leietakere òg boligkjøpere. Det samme mener Jardar Sørvoll, boligforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd.

- På begynnelsen av 1900-tallet var det hele 95 prosent som leide bolig i Oslo, mot bare 30 prosent i dag, opplyser han.

De store, profesjonelle utleierne er langt på vei blitt borte. Leietakere er derfor i stor grad henvist til å søke lykken hos private utleiere.

Nå må det profesjonelle utleiemarkedet bygges opp igjen med hjelp fra det offentlige, mener Sørvoll. Med flere profesjonelle utleiere i markedet, kan både standarden på utleieboligene bli bedre, leieforholdene mer stabile og leieprisene mer akseptable, tror han.

- Skattefordelen private utleiere nyter godt av i dag, burde heller blitt gitt til det profesjonelle leiemarkedet, slik at leietakere kan nyte godt av det ved lavere husleie, anbefaler Stamsø.

I tillegg bør det bygges langt flere studentboliger enn i dag, tilføyer hun.

- Det vil redusere etterspørselen etter eide boliger og bremse prisveksten, sier Stamsø.

- I dag går ungdom altfor raskt ut i eiemarkedet. Selv om boligprisene har økt mye, har ikke alderen på førstegangskjøperne gått opp. Ungdom kjøper «nå» fordi de regner med at det vil bli enda dyrere. Det er veldig skummelt, fordi det å kjøpe på grunnlag på prisforventning er med på å lage boligbobler.