48.052 studenter og elever har fått tilleggslån fra Lånekassen

– Da vi lagde denne ordningen, baserte vi oss på verst tenkelig utfall, men vi ser nå at det er færre som har søkt enn det vi tok høyde for. Det kan jo tyde på at mange studenter har klart seg fint i koronaperioden likevel, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til Dagsavisen. 

26. mars ble den økonomiske krisepakken for studenter lagt fram. De som mistet arbeidsinntekt på grunn av koronakrisen, fikk mulighet til å ta opp et ekstra lån på 26.000 kroner. 31. mars ble det bestemt at 35 prosent av dette vil bli gjort om til stipend.

30. juni gikk fristen for å søke om tilleggslånet ut. Av totalt 242.376 studenter og elever som fikk tilbud om å søke om lånet, har 48.052 søkt og fått innvilget, opplyser Lånekassen. Til sammen har disse fått utbetalt 1.224.808 000 kroner i tilleggslån.

Les også: Studentene raser mot krisepakke

Roser studentene

Koronaperioden har vært tøff for mange studenter og elever. Asheim tror likevel at kombinasjonen av at studentene fikk utbetalt hele restbeløpet for støtte for inneværende semester fra Lånekassen i april, samtidig som de fikk muligheten til å søke om ekstralånet, gjorde at mange studenter klarte seg.

– Så er det nok også mange som har spart penger i denne perioden. Vi vet at mange studenter har flyttet hjem og det har vært mindre å finne på, derav også mindre å bruke penger på. Vi vet også at til tross for at mange ble permittert, fikk flere beholde deltidsjobben sin, sier han. 

Han roser studentenes evne til å være fleksible i en vanskelig tid.

– Det å gå over til full nettundervisning er ikke ideelt, men de aller fleste har fullført eksamen. At vi har hatt disse strenge tiltakene siden mars, gjør at vi kan åpne campus igjen til høsten. Da skal vi ta særlig godt imot førsteårsstudentene, og spesielt dem som har flyttet fra en annen by, slik at de får en god start både sosialt og faglig.

Asheim er fornøyd med at 48.052 studenter har fått innvilget tilleggslånet. Det er ikke Norsk Studentorganisasjon enig i.

Les også: Må begynne å planlegge oppsigelser etter sommeren: – Urettferdig

Mener tallet er enormt

– Dette betyr at det er 48.052 studenter og elever som har hatt et reelt og akutt behov for ekstra penger. Det er ikke et lite tall, det er enormt, sier leder for Norsk Studentorganisasjon, Andreas Trohjell.

Han er ikke enig i Asheims utsagn. Han mener antallet studenter som har søkt og fått innvilget tilleggslånet viser at det har vært et stort behov for økonomisk støtte. 

– Vi har ikke tall på hvor mange som har tatt store grep, flyttet hjem, kuttet kostnader eller fått dagpenger, men totalt sett er 48.052 et stort antall med mennesker som har blitt påvirket økonomisk i denne krisen, sier han.

Leder Andreas Trohjell i Norsk Studentunion. Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold

I midten av april sikret regjeringen lønnskompensasjon til permitterte i 18 dager etter utløpet av lønnspliktsperioden. Dette gjaldt også for de uten rett til dagpenger, som studenter.

– De studentene som fikk dagpenger hadde kanskje ikke behov for ekstralånet i tillegg. Får man støtte i form av dagpenger, tar man heller det enn å ta opp et lån, sier Trohjell.

Hans inntrykk er at mange studenter har strukket seg langt for å få det til å gå rundt økonomisk i koronaperioden, enten ved å flytte hjem, si opp leien eller på annen måte få ned utgiftene sine. 

– Mange har gjort det de kan for å slippe å ta opp lån. Et lån er ikke en god løsning, det øker bare gjeldsbyrden til studenter, sier han.

Les også: Massiv krisepakke skal dempe koronakrisen

Lånekassen vil gjennomføre kontroll

46.164 studenter og 1.888 elever har søkt og fått innvilget tilleggslånet.

At lånet er innvilget, vil si at studentene og elevene har signert lånet og fått pengene. Det er ikke alle som har søkt som har signert ennå.

Kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen forteller til Dagsavisen at de som har søkt om tilleggslånet, må kunne dokumentere at de har hatt nedgang i inntekt på grunn av koronakrisen.

– Lånekassen vil gjennomføre stikkprøver for å sjekke at de faktisk har hatt en nedgang i inntekt som følge av pandemien. Dersom noen har gitt uriktige opplysninger, vil ikke deler av lånet bli gjort om til stipend, sier hun.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.