Innenriks

45 drukningsulykker hittil i år: – Det holder ikke at regjeringen skylder på kommunene, sier SV

Hittil i 2020 har 45 personer omkommet i drukningsulykker. SV mener det er regjeringens ansvar å sikre at alle kommuner har god nok økonomi til å sikre god nok svømmeundervisning for barn.

Redningsselskapets drukningsstatistikk viser at antallet drukningsdødsfall i første halvår av 2020 utgjør åtte flere enn på samme tid i fjor. 15 av de hittil 45 ulykkene skjedde i juni. Av disse var det tre gutter på henholdsvis seks, 14 og 18 år, som alle omkom i forbindelse med bading.

– De dødsulykkene som har vært nå i juni, hvor barn har druknet, er ikke noe vi kan leve med, rett og slett. Fellesskapet har et ansvar for at alle barn skal bli svømmedyktige, sier utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås.

Les også: 44 prosent drukner i ferskvann

Mener ti millioner er for lite

Høsten 2016 innførte regjeringen en ferdighetsprøve i svømming for elever på første til fjerde trinn i barneskolen. De etablerte også en egen tilskuddsordning på ti millioner kroner, til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever og andre elever som ikke kan svømme eller har hatt mulighet til å delta i svømmeundervisningen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa da at kommunene må søke om midler til dette fra Fylkesmannen, og at de selv velger hvordan svømmeopplæringen skal organiseres.

– Ferdighetsprøven er et virkemiddel vi har laget nasjonalt, men det er ikke ment som et rapporteringsverktøy, sier stortingssekretær Grunde Almeland (V).

SVs Fagerås mener ti millioner i tilskuddsordning, er for lite.

– De ti millionene som regjeringen har vært villig til å bruke på alle Norges barn for at de skal lære å svømme, blir veldig lite. Vi er nødt til å gjøre mer for å sørge for at alle barn blir svømmedyktige, sier hun.

Les også: Mener drukningsulykker skyldes mer enn ferdighetsnivå

Almeland forklarer at kommunene har ansvar for at svømmeopplæringen i skolen blir fulgt opp.

– Men så anerkejenner vi at noen grupper, som minoritetsbarn som kommer senere i gang med svømmeopplæring, kan kreve ekstra ressurser. Det trenger ikke være en forutsetning å være norsk for å være god til å svømme. Derfor laget vi tilskuddsordningen, som kommunene kan søke om for å legge til rette for ekstra svømmeordninger, sier Almeland.

Han informerer om at det i 2019 var brukt 9,3 millioner av potten på 10 millioner.

– Det gjenstår fortsatt penger i tilskuddsordningen. Jeg oppfordrer kommunene til å dra nytte av pengene som er tilgjengelig, sier han.

Les også: Millioner satt av til svømmeopplæring står ubrukt

Regjeringen fører ikke statistikk 

En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på vegne av utdanningsdirektoratet i 2016, viser at det er stor variasjon i hvor mange timer svømmeundervisning som tilbys.

– Jeg tror ikke det har endret seg siden 2016. Noen barn har kanskje svømming hver uke gjennom hele vinteren, mens andre får noen korte timer i løpet av året, sier Fagerås.

Hun synes det er urettferdig at forskjellene skal være så store.

– Det er tragisk, og det holder ikke for regjeringen å skylde på kommunene.

Almeland informerer om at regjeringen ikke fører statestikk på hvor mange barn som oppfyller, eller ikke oppfyller, kravene for svømmeopplæring i lærerplanen.

– Vi får informasjon gjennom kommunene om i hvor stor grad de oppfyller ulike plikter. Det vi ser er at 425 av 429 skoler hadde svømmeundervisning på småskoletrinnet i 2018. Nesten alle skoler oppgir at elevene ved femte trinn er svømmedyktige, sier han.

Han understreker at den informasjonen er basert på lærerplanmålene som har vært fram til nå. Ved skolestart i august kommer det nye, som Almeland mener er langt mer ambisiøse. De nye komeptansemålene for svømmeopplæringen finner du her. 

– Vi setter faktisk krav i lærerplanen

Almeland forklarer at dersom en skole ikke klarer å tilby elevene tilstrekkelig svømmeopplæring, har kommunen plikt til å følge opp, slik det gjelder for lærerplanen generelt.

– Vi setter ikke bare noen hårete mål, vi setter faktisk krav i lærerplanen og til skolene om svømmeopplæring, sier han.

Som et resultat av koronaviruset, stengte svømmehallene og flere elever mistet den svømmeopplæringen de skulle hatt. Kravene i lærerplanen er at elevene skal ha oppnådd kompetansekravene etter andre, fjerde og tiende skoleår.

– Kommunene skal sørge for at de som mistet svømmeopplæring som følge av stengte svømmehaller, får den tilsvarende opplæring senere i løpet, og fortsatt klarer å oppfylle kravene etter sitt andre år, sier Almeland.

Les også: Skolen må lære barn å svømme ute

Kommunene må prioritere selv 

For at barn skal lære å svømme, trengs det tilgang på basseng- og bademuligheter. Også her mener Fagerås at forskjellene er store mellom kommunene. Fagerås mener at det er regjeringens ansvar å sikre at alle kommuner har god nok økonomi til å sikre god svømmeundervisning for barn.

– Noen kommuner har god tilgang, mens i andre må man reise langt for å komme til nærmeste basseng, sier hun og legger til at noen også har høyere utgifter som følge av reisevei.

– Når flere kommuner har store skyssutgifter til nærmeste basseng, blir ti millioner altfor lite.

Almeland sier at kommuner som ikke har god nok tilgang på svømmeanlegg, må prioritere å bruke penger på å bygge nye. I 2019 ga regjeringen 233 millioner i spillemidler til kommunene, som gikk til utelukkende svømme- og stupeanlegg. Det er 44 millioner mer enn i 2018.

SV foreslår økte økonomiske rammer til kommunene og en nasjonal oversikt over antall undervisningstimer i svømming som tilbys elevene i hver enkelt kommune. I tillegg foreslår de en innrapportering fra kommunene til Utdanningsdirektoratet av hvor mange elever som har innfridd kravene til ferdighetstesten i svømming etter fjerde trinn.

Mer fra Dagsavisen