4.000 flere fattige barn på ett år

Fattigdommen øker i barnefamilier både med og uten innvandrerbakgrunn. Nesten 11 prosent av alle barn i Norge tilhører nå en lavinntektshusholdning.

Kristine Kleppo (37) har selv kjent på hvordan det er å ikke kunne tilby sitt barn det samme som «alle andre» kan.

– Mange foreldre i nabolaget er jo for eksempel på skiferie nå. I min situasjon merker man at det er mye hytter og ferier og sånne ting som man ikke har, sier Kleppo.

Hun er alenemamma til ei tre år gammel jente. I dag har hun en god jobb, men småbarnsårene har vært preget av uforutsigbarhet. Kort tid før fødselen mistet hun en midlertidig jobb hun da hadde hatt i to år.

– Så lenge datteren min er liten, vet hun ikke forskjell på verdien av en sprettball og en iPad, men jeg var redd for at hun skulle vokse opp og merke at hun var annerledes, sier Kleppo.

4.000 flere på ett år

Bare på ett år er det blitt over 4.000 flere fattige barn i Norge. Det viser ferske tall for såkalt vedvarende lavinntekt som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram i går. Forskerne ser en helt spesiell utvikling: Antallet fattige barn uten innvandrerbakgrunn stiger nå etter først å ha sunket fra 2006 til 2011, da antallet var under 40.000. Nå bor nær 47.000 barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsfamilier, viser tallene for 2017 som ble lagt fram i går. Det utgjør 5,7 prosent av alle barn som er norskfødte og har norskfødte foreldre.

Les også: Flere fattige barn: – Dagens politikk vil ikke snu utviklingen

Enslige forsørgere

Mye av forklaringen er at flere av disse barna har kun én forsørger, ifølge SSB. I 2011 var det 17.500 barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen som bodde sammen med enslig mor eller far – og i 2017 hadde antallet økt til 23.700. «Av den totale økningen barn i lavinntekt uten innvandrerbakgrunn i denne perioden, skyldes altså over 80 prosent at flere enslige med barn faller under lavinntektsgrensen», skriver SSB-forskerne.

De peker på at det har vært svak inntektsutvikling blant enslige forsørgere de siste årene. Etter 2014 har enslige forsørgere hatt inntektsnedgang, regnet i faste priser.

– Det har de siste årene vært en veldig svak inntektsutvikling for alle som ligger nederst i inntektsfordelingen, sier SSB-forsker Jon Epland.

– Også for folk flest var det realnedgang i 2016, men de nederst har stått stille siden 2014. Det har vært svake lønnsoppgjør og tilsvarende trygdeoppgjør. Samtidig har det vært høyere prisstigning enn man har vært vant til. Oljesjokket i 2014 spilte også inn, utdyper Epland.

Han legger til at enslige forsørgere som har en privat barnebidragsordning, der ikke Nav står for fordelingen, ikke fanges opp i SSB-statistikken, men at det trolig ikke er snakk om store summer.

– Nedadgående spiral

Kleppo vet alt om begrensningene ved å være enslig forsørger.

– En stund i fjor følte jeg at jeg var i en nedadgående spiral. Jeg fikk raskt tilbud om ny jobb forrige gang jeg ble arbeidsledig, men ikke om 100 prosent stilling. Da straffer Nav-systemet deg med å gi deg mindre dagpenger hvis du skulle miste jobben igjen. Det er hull i systemene når du er alenemamma, du kjenner på en helt annen sårbarhet, sier hun.

For hennes del har dette hengt sammen med å tilhøre et yrke hvor midlertidige ansettelser er utbredt.

– Vi er ikke fattige. Men datteren min har jo ikke den samme forutsigbarheten og stabiliteten som i en familie med to faste inntekter. Som midlertidig ansatt kan jeg ikke planlegge en ferietur med dattera mi selv om jeg hadde hatt råd til det i dag. Jeg må alltid tenke to skritt fram, kanskje trenger jeg plutselig de pengene til husleie. Det hviler mye ansvar på en eneforsørger, sier hun.

Les også: Frp-topp: – Folk med dårlig råd bør få færre barn

Flest innvandrerbarn

Fortsatt er det flest barn med innvandrerbakgrunn som bor i lavinntektshusholdninger. Det gjelder nesten hvert fjerde barn som har innvandret til Norge eller er født her i landet av foreldre som har innvandret.

Den største gruppen barn med innvandrerbakgrunn i Norge er fra Polen. 25 prosent av dem bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt, men andelen har sunket.

– Det kom mange fra Polen etter EØS-utvidelsen. De var ansatt i bygg og anlegg og ble rammet av finanskrisen. Nå har dette bedret seg, og sannsynligvis har mange fått lengre botid. Men andelen der begge foreldrene er i jobb, er fremdeles lavere enn i befolkningen ellers, sier Epland.

Blant barn med bakgrunn fra Somalia bor hele 79 prosent i en husholdning med vedvarende lavinntekt, og tallet øker.

– Det er store, barnerike familier og veldig svak yrkestilknytning blant foreldrene, sier Epland.

Dårligst stilt er barn fra Syria, der åtte av ti bor i fattige familier. Forskerne forklarer dette med at syrere i hovedsak er en gruppe med kort botid.

Kristine Kleppo mener man ikke må svartmale det å ha lite penger som forelder.

– De som har alt, får definere hva som er normalt. Men det trenger ikke å være forferdelig å ha litt mindre, sier Kleppo.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]