Mer jobb: Namsfogd Alexander Dey og de andre ansatte hos namsfogden i Oslo får har en stadig større jobb å gjøre knyttet til inkassosaker. Papirene på pulten er bare de tre siste dagenes utleggsbegjæringer.

350.000 tvunget til å betale

Folk får tilgang til ny kreditt når det burde vært kroken på døra, mener namsfogd Alexander Dey. 350.000 gjeldssaker gikk til namsfogden bare i 2016.

Regningene dine havner hos namsmannen eller namsfogden dersom de ikke blir betalt etter de har gått til inkasso. Denne typen saker har eksplodert de siste årene. I Oslo gikk 45.500 inkassosaker til namsfogden bare i 2016, og på landsbasis var det hele 350.000 slike saker. Det er snakk om en dobling siden finanskrisen i 2008.

– Dette har bare gått oppover og oppover, konstaterer namsfogd i Oslo Alexander Dey, og understreker at det bare er toppen av isfjellet av inkassosaker som havner hos namsfogden.

På pulten står et lass av papirer. Dette er bare de siste tre dagers utleggsbegjæringer.

Får lån med svak økonomi

– Vi ser at folk som har svak økonomi åpenbart får tilgang på kreditt. De har fått tilgang på ny kreditt på et tidspunkt det virkelig burde vært kroken på døren, sier Alexander Dey til Dagsavisen.

Dey tror dette enten skyldes kynisme hos bankene eller mangel på informasjon.

– Hvorfor de får tilgang på dette vet vi ikke. Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.

Dilemma

Slik systemet er i dag slettes betalingshistorikken etter at du har gjort opp for deg. Dermed er det fritt fram for å ta opp nye forbrukslån og kreditt, uansett hvor dårlig betalingshistorikk du har.

– Hvor snart bør all dårlig betalingshistorikk slettes etter at du har gjort opp for deg? Det er et dilemma, mener Dey.

– Du kan bruke kreditt for å dekke inn gammel kreditt og få betalingsanmerkningen til å forsvinne, og dermed kan du også få ny kreditt, sier han.

Millionlån

– Vi har noen eksempler hvor folk har tatt opp mellom 1,5 og 2 millioner i forbruksgjeld og kredittkortgjeld i løpet av halvannet til to år. Da har man gjort dette i så raskt tempo at det har ikke har kommet noe mislighold før man kommer over kanten og alt blir misligholdt, sier namsfogden. Den store veksten av saker hos namsfogden, skyldes hovedsakelig vekst i ubetalte regninger, forbrukslån og kredittkortgjeld. Den eksplosive veksten legger stort press på namsfogden, som fra nyttår ble lagt inn under Oslo politidistrikt.

– Vi føler at vi henger med, men vi må kontinuerlig forbedre driften og øke effektiviteten for å henge med i svingene. På et eller annet tidspunkt er det grenser for hva det er mulig å få til, sier Alexander Dey.

Vil ha gjeldsregister

Finans Norge representerer 240 finansbedrifter med rundt 50.000 ansatte i Norge. De har følgende forklaring på at personer med svak økonomi tilbys svært dyre lån og ender opp hos namsfogden:

– Fordi det ikke er kommet på plass noe gjeldsregister i Norge ennå, er det vanskelig for bankene å få fullgod oversikt over gjeldssituasjonen til den enkelte kunde. Man må i stor grad stole på de opplysningene som kunden gir, sier Jan Erik Fåne,

direktør for kommunikasjon og samfunn i Finans Norge

Han peker på at et gjeldsregister vil gi bankene bedre oversikt, og er derfor svært positiv til dette.

– Samtidig har bankene et ansvar for å undersøke den enkelte lånesøkers økonomi godt og man har en frarådingsplikt overfor kunder som ikke bør gis mer lån, understreker Fåne.

Finans Norge presenterte tirsdag nye bransjenormer som strammer inn på markedsføring av kreditt og forbrukslån.

Nekter å oppgi tall

En av bankene som har fått kritikk for å gi lån til kunder med svak økonomi, er Bank Norwegian. Banken har hatt en enorm vekst de siste årene basert på kreditt og forbrukslån.

Siviløkonomen Hallgeir Kvadsheim, som hjelper nordmenn med å komme seg ut av gjeldsuføret i programmet «Luksusfellen», har kritisert banken for å være en versting blant dem som tilbyr forbrukslån og kreditt. Banken har selv stilt seg uforstående til kritikken

Dagsavisen har spurt Bank Norwegian om hvor mange inkassosaker banken hadde i fjor, og hvor mange av disse som endte opp hos namsmennene eller namsfogdene, men banken ønsker ikke å oppgi tall på dette.

– Vi oppgir dessverre ikke noen tall utover det som står i materiellet som tilgjengeliggjøres for hele markedet, og da også våre konkurrenter, sier Fredrik Mundal, leder for marked og kundeservice hos Bank Norwegian, til Dagsavisen.