– Vi mener det er grotesk at 180.000 norske høner må leve under slike grusomme forhold i 2025.
Det sier Tor Grobstok, leder for aksjonistgruppa Nettverk for Dyrs Frihet (NDF). Grobstok er også utdannet sivilagronom og etolog.
I mars tok NDF seg inn i to burhønsfarmer i Norge på nattetid, gjennom det de fremholder var åpne dører. Der dokumenterte de forholdene til hønene som lever i bur. Bildene som skal være tatt på disse to farmene, viser flere høner med store, åpne sår. I flere av burene ligger døde, råtnende fugler. Mange av hønene er nesten helt ribbet for fjær.
Bildene, som aksjonsgruppa delte på nett mandag, ble tatt kort tid før den første dyrevelferdsmeldinga på 20 år ble vedtatt i Stortinget 10. april. Der fremgår det at det på sikt skal komme et forbud mot burhønsproduksjon, men ingen sluttdato er satt. Det får også både SV og Venstre til å steile.
– Ingen tillit
Venstres Ingvild W. Thorsvik er ikke nådig i kritikken mot Stortingets kvaler mot å sette en sluttdato for produksjonen. Hun har også sett bildene fra NDF.
– De sier at det skal komme et forbud. Men ikke når. Jeg har ingen tillit til at denne regjeringa skal gjøre noe aktivt for dyrevelferden. Det har de vist nå, at de ikke kommer til å gjøre en dritt. Når du ser disse bildene til NDF, om hvordan disse hønene har det.. Det er et liv verre enn døden. Det er mangel på respekt for liv, sier hun, og fortsetter:
– Ap gjentar og gjentar at Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen. Med dagens regler har vi ikke det. Vi seiler akterut, og flere europeiske land har forbud mot burhøns.
Mat- og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har blitt forelagt kritikken fra Thorsvik og NDF. Se hans svar nederst i saken.
I Aftenposten gjengis en diskusjon mellom SVs næringspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, og mat- og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) fra da meldinga var oppe i Stortinget. Dette var før NDFs bilder ble publisert.
Kaski spør om det ikke bare kan settes en sluttdato, når under 5 prosent av eggproduksjonen kommer fra burhøns. Sandtrøen svarte at Norge har et godt regelverk, og mye strengere krav enn andre land, og at spørsmålet da er «hvor raskt en skal innføre strengere krav, sett opp mot hvor mange produsenter vi mister av det».
Til Dagsavisen sier Kaski at hun ikke kan falle til ro med det svaret.
– Det er så få igjen, og vi vet at det ikke er bra for hønene. Vi som samfunn må kunne sette noen stolper på hva vi mener skal være et minimum for produksjonen av fjørfe. Jeg tror heller ikke forbrukere i Norge etterspør egg fra høns som har stått i bur, når vi vet hva det innebærer. Nå må vi få satt en sluttdato, og bidra til at de som har bureggproduksjon i dag, kan få støtte til en overgang, sier hun.
– Alle partiene slår fast at dyr har en egenverdi, utover produksjonsverdien. Mener man det, må man tenke at også de hønene som står i bur har en egenverdi.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Ber Ap ta ansvar
Grobstok i NDF sliter med å forstå innvendingene mot å avvikle eggproduksjonen fra burhøns for godt.
– Hele dyrevelferdsmeldinga er en stor skuffelse. Her har de utreda i tre år, og så kommer det ingen konkrete forslag. Dette med burhøns er det eneste hvor de sier at de har lyst til å gjøre noe, men så stemmer de likevel imot det konkrete forslaget fra SV, Rødt, Venstre og MDG om et tidspunkt for avvikling.
Han mener industrien tilhører fortiden.
– Flere andre land har allerede gjort det forbudt, så her henger vi etter, sier han, og viser til at både Østerrike, Sveits, Tyskland, Tsjekkia og Slovakia har nedlagt forbud mot bureggproduksjon.
– Regjeringa har sittet i fire år og ikke løfta en finger for å få dyra ut av burene. Skal de ha noe troverdighet, må de gjøre noe nå mens de fortsatt sitter med makta. Arbeiderpartiet må ta ansvar for sine handlinger. Dette er en test nå, på om de faktisk bryr seg om dyrevelferd eller ikke.
---
Nettverk for Dyrs Frihet
- Opprettet i 2007, med mål om å dokumentere og bekjempe dyremishandling.
- Ledes av Tor Grobstok, agronom og etolog.
- Ble i 2017 dømt til å betale over en halv million kroner, for å ha tatt seg ulovlig inn i en av Norges daværende pelsfarmer. Bota ble betalt tilbake gjennom folkefinansiering: over 16.000 enkeltpersoner donerte penger til NDF.
- Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan NDF avdekket underrapportering i Mattilsynets offentlige statistikker. Omfanget av brudd på dyrevelferdsloven var langt større enn de selv gikk ut med.
---
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
SV: Blottet for tiltak
På overordna basis mener Kaski i SV at den nye dyrevelferdsmeldinga er «blottet for nye tiltak som ikke allerede blir gjennomført i stor grad».
– Da kan man jo lure på hva som var hensikten med en ny melding i det hele tatt. Det gjelder særlig for det som står om svin og fjørfe, der vi vet at utfordringene er til stede. Det er rett og slett ikke godt nok i dag. Det har også vært tilsyn og avsløringer som viser at det er mange regelbrudd som ikke blir fulgt opp.
Kaski mener det mangler tydelige mål og krav til dyrevelferden i landbruket fremover. Hos fjærfeprodusentene ser hun at mange gjør mer enn det som står i krava. Det er likevel ikke en hvilepute, er hun tydelig på.
– Jeg mener at vi må oppdatere regelverket, og ikke bare være prisgitt at noen strekker seg lenger. Det sier noe om standarden vi setter: at dette skal gjelde for alle.
– Vi kan ikke utvide arealet for fjærfeproduksjon fra en dag til en annen, eller avslutte bruken av burhøns og hurtigvoksende kylling på timen. Men vi som storting kan si at vi skal gjøre det, og lage en overgangstid. Det var overraskende lite vilje til det.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Mener næringa trumfer
For Grobstok er meldinga regjeringa presenterte for Stortinget et tegn på at de setter økonomi over dyrevelferd.
– Da blir dyrene den tapende parten. Nordmenn flest ønsker bedre dyrevelferd, ikke at dyrene sperres inne i trange bur.
Det er også Venstres Ingvild W. Thorsvik inntrykk.
– Det fremstår som at næringsinteressene alltid kommer foran. Men jeg tror ikke det er i næringens interesse å ha dyrevelferd av så lav standard som dette. Da tror jeg ikke man overlever, for skal norske forbrukere være interessert i å kjøpe norskprodusert mat, og godta tollbarrierer, må man kunne forvente at standarden er høyere enn vi ser på bildene fra NDF.
I 2022 fikk Venstre med seg flertall på å legge fram en ny dyrevelferdsmelding. Den skulle egentlig komme i 2023, ifølge Thorsvik, og ha særlig vekt på svin- og fjærfeproduksjon. Men det tok lengre tid enn hun hadde håpet.
– Så kommer vi til meldinga nå, hvor regjeringas forslag er å fortsette å utrede hva man skal gjøre på svin. Da har tunge fagaktører på området, blant annet NMBU, som er de fremste forskerne på svin, sammen med Rådet for dyreetikk (landbruksdepartementets eget rådgivende organ, red.anm.), vært helt tydelig på at grisen trenger minimum 50 prosent mer areal. Forskriftskravene er over 20 år gamle: En gris på 120 kilo har krav på én kvadratmeter.
Thorsvik ser at ståa på dyrevelferden i fjærfeproduksjonen har gjort at flere næringsaktører har tatt grep, uavhengig av lovverk og regler.
– Her har næringsaktørene virkelig begynt med utfasing av hurtigvoksende kyllingraser, altså de som vokser så fort at de ikke klarer å stå på beina, og de får liggesår. Så forferdelig har de det, at dagligvarebutikkene selv har begynt å ta tak, sier hun, og fortsetter:
– Istedenfor å gjøre noe politisk, og sette en dato for når vi skal forby den type raser i Norge, sier vi at vi skal sammen med næringsaktørene se på om vi kanskje en gang kan komme fram til at det skal komme et forbud.
Slik svarer Ap
Mat- og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har blitt forelagt kritikken fra Venstres Thorsvik og Grobstok i NDF. Sandtrøen har også sett videoen fra burhønsfarmene som NDF har postet på sine nettsider. I en e-post til Dagsavisen skriver han:
«Regjeringen leverte en stortingsmelding om dyrevelferd i desember 2024 som ble behandlet av Stortinget uka før påske. Det er 20 år siden forrige gang det ble lagt fram en dyrevelferdsmelding. I meldingen varsler regjeringen et forbud mot nyetableringer av fjærfehus med miljøbur og utfasing av eksisterende fjærfehus med slik innredning. Det er 4,5 prosent av verpehønene i Norge som holdes i bur, de øvrige 95,5 prosentene holdes i frittgående systemer. Nå vil jeg følge opp stortingsmeldingen, og det gjelder også forslaget om forbud mot nyetablering av fjærfehus med miljøbur.
Bildene som vises i denne filmen viser uakseptable forhold. Her ser vi syke og døde dyr som skulle vært tatt hånd om. Også i fjærfehus med miljøbur er det krav til dyrevelferd, og det er bonden som har ansvar for å følge reglene og for at dyrene har det bra.»
Les også: Anklages for å skjule vold mot griser: Ber om at Mattilsynet legges ned
Les også: Norun avslørte svineindustriens hemmeligheter: – Nummenheten kom snikende
