AMMAN (Dagsavisen): Det er en time til fasten brytes, og et skarpt belyst et lokale i sentrum av Jordans hovedstad Amman fylles opp med latter og prating idet omkring 50 skoleelever samles for å spise sammen.
Abed Al Jaleel Al-Ashaq (19) er blant elevene som Dagsavisen møter her. Han var sju år da han flyktet med familien fra Damaskus i Syria til Amman i nabolandet.
– Jeg hadde aldri forestilt meg at Assads regime ville falle så plutselig. Det skjedde så fort, og det hadde jeg ikke forventet, forteller han.
Al-Ashaq ønsker å reise hjem igjen. Han savner hjemlandet, og sier at han føler seg mer hjemme omkring andre fra Syria.
– Når jeg møter noen her som har samme dialekt som meg, føler jeg meg roligere. Selv om vi blir behandlet veldig bra av jordanere, kommer jeg alltid til å føle meg syrisk.
Et brutalt regimes ende
Regimet til president Bashar al-Assad svarte med brutal og systematisk vold mot det syriske folks revolusjon, som startet som en del av den arabiske våren i 2011. Den påfølgende krigen, med internasjonal innblanding fra blant andre USA, Russland og Tyrkia, førte til at over 6 millioner mennesker flyktet fra Syria.
FN har anslått at minst 250.000 mennesker er drept siden 2011. Observatørgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) anslår at det faktiske tallet kan være over 600.000.
Assad-familiens 53 år lange regime falt i desember 2024, etter at opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham og allierte grupper tok over kontrollen.
Siden den gang har omkring 17.200 syriske flyktninger vendt tilbake fra Jordan til Syria.
Men i løpet av de siste ukene har flere utsatt hjemreisen.
Den 6. mars startet kamper i Latakia, Tartous, Homs og Hama mellom pro-Assad militante og styrker som er lojale til den nye regjeringen, ifølge The Syrian Network for Human Rights (SNHR). Det er viktig å understreke at det fremdeles er mye usikkerhet og uenighet rundt hva som faktisk skjedde.
SNHR har dokumentert utenomrettslige drap på 1034 personer mellom 6. og 15. mars. Minst 439 mennesker ble drept av pro-Assad militante, og minst 595 ble drept av militære styrker som inkluderer fraksjoner og uregulerte grupper som normalt blir tilknyttet Forsvarsdepartementet.
SNHR understreker at det er store vanskeligheter med å skille mellom sivile og Assad-regimets avvæpnede soldater, ettersom mange var kledd i sivil. Dermed inkluderer de 1034 drepte både sivile og tidligere soldater fra Assad-regimet.
Les også: Nye israelske angrep: – Har ligget i kortene hele tiden (+)
Tror det meste ordner seg
Al-Ashaq er blant dem som venter med å reise tilbake. Han sier at hvis de drar, risikerer de å ikke kunne komme tilbake til Jordan igjen.
– Jeg ønsker å dra til Damaskus neste år når jeg skal begynne på universitetet. Jeg håper bare at Syria blir mer stabilt, og så ordner nok det meste seg.
Lokalet hvor Dagsavisen møter Al-Ashaq, ligger i andre etasje ved en av de største rundkjøringene i Amman.
Vi befinner oss hos den syriske organisasjonen Souriat Across Borders (SAB), som ble opprettet i 2012 som en respons på den interne fordrivelsen i Syria og økningen av syriske flyktninger til Jordan.
Det bor rundt 1,3 millioner syrere i Jordan, som grenser til Syria i nord. Blant dem er omkring 564.000 registrert hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Elevene kommer til organisasjonen hver fredag og lørdag, hvor de blir undervist i fag som engelsk, fysikk og kjemi. Lørdag i forrige uke hadde de som vanlig undervisning, men siden det er ramadan denne måneden har de valgt å bryte fasten sammen. Hver elev har tatt med seg en syrisk rett hjemmefra, og lukten fyller lokalet.
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
«Veggene har ører»
Rian Ahmad (17) får leksehjelp hver helg hos organisasjonen, og denne lørdagen er intet unntak.
Hun flyktet til Jordan fra Aleppo med familien som fireåring, og til tross for de få minnene hun har fra hjemlandet, ønsker også hun å vende tilbake.
Aleppo ligger i den nordvestlige delen av Syria, og var et av områdene som var hardest rammet av krigen mellom 2012 og 2016. Assads fall har ført med seg en enorm lettelse, sier hun.
– Før Assad falt snakket vi ikke om Syria hjemme. Vi har et ordtak som sier at veggene har ører. Hvis vi sa noe galt, var vi redde for at noe skulle skje med oss. Vi er fremdeles redde, det føles farlig selv om faren er vekke, sier Ahmad.
Hun bor med familien i Zarqa, utenfor Amman, og de planlegger å dra tilbake neste år når hun er ferdig med videregående. Da Assad falt, samlet hun og flere syriske venner seg foran fjernsynet.
– Det første jeg tenkte var at vi nå endelig kan dra tilbake igjen. Før regimet falt, tenkte jeg alltid på at jeg ønsker å dra tilbake. Det er noe annet å få bo i hjemlandet.
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
Utsatte hjemreisen
Rim Ghalawinji (25) jobber med kommunikasjon for organisasjonen i Amman. Hun flyktet til Jordan med familien for over 12 år siden, og planlegger nå å reise hjem igjen. Gleden var stor da Assads regime falt i desember i fjor, forteller Ghalawinji smilende.
– For å være ærlig har jeg ikke ord som kan beskrive følelsene mine, de sprang mellom enorm lykke og sorg over martyrene, som jeg håpet ville være til stede og oppleve denne lykken, forteller hun.
– Jeg gleder meg så mye til å reise hjem igjen, til tross for at jeg har fullført universitetet og har venner i Jordan, vil jeg tilbake. Hvis ikke jeg drar tilbake nå snart, når skal det så skje.
Hun hadde håpet å reise tilbake etter eid, i midten av april i år. Men nå utsetter hun også returen i likhet med mange andre. Hun er fra byen Jableh i Latakia, i den vestlige delen av Syria, et av områdene som har vært hardt rammet de siste ukene.
Syrere må få fortelle sin egen historie
Den siste tiden har det vært mange nyheter fra Syria, og feilaktig informasjon har florert. Ghalawinji mener det er viktig at syrere selv får fortelle sin egen historie, og har et ønske til journalister utenfor Syria:
– Jeg foretrekker alltid at nyheter fra Syria fortelles gjennom syreres øyne. Det er mye jeg har lyst til å si til vestlige journalister. Jeg ser på dem som modige, men jeg ville ønske at de var rettferdige i jakten på sannheten. Jeg skulle ønske at de var journalister uten krydder, som vi sier på arabisk.
For å få oppdateringer fra hjemlandet oppsøker hun som oftest lokale kilder eller familiemedlemmer:
– Vi kaller journalistene våre øynene til sannheten, og jeg ville ønske at vestlige journalister på ekte var sannhetens øyne, sier hun.
Les også: Massiv norsk motstand mot Trumps politikk: – Skaper usikkerhet
Tre måneder med håp
Rim Ghalawinji har brukt de siste tre månedene på å kommunisere med gjenværende familiemedlemmer i Latakia, og å prøve å finne måter hun kan hjelpe med gjenoppbygningen av Syria. Hun er utdannet sivilingeniør, og ønsker å bruke ferdighetene sine:
– Hver dag handlet om å prøve å finne ut hva morgendagen bringer. Jeg åpner alltid telefonen og nyheter for å se hva som skjer og hvordan jeg kan være til hjelp.
Hun understreker at det er viktig å huske på at dette var det syriske folks revolusjon, ingen andres, og at det syriske folk kommer til å bygge opp landet igjen med egne hender.
– Det som skjedde i Syria blir ofte kun omtalt som en krig, men det begynte som en revolusjon, hele det syriske folks revolusjon. Det var først senere da andre land begynte å blande seg inn at det ble til en krig.
Håp for fremtiden
Situasjonen i Syria er fremdeles svært ustabil. Okkupasjonsmakten Israel stjeler mer land fra Syria i de sørlige områdene. Israel okkuperte de syriske Golanhøydene i 1967, og utvider i skrivende øyeblikk den ulovlige okkupasjonen ytterligere.
Etter regimets fall i desember i fjor jobber folk på bakken og journalister med å få ut historiene om hva som skjedde på innsiden av Assads fengsler.
Ghalawinji forteller at hun håper alle historiene til dem som ble urettferdig fengslet i de over 100 fengslene i Syria blir fortalt. Her ble tusenvis av syrere torturert og drept. Men hun har ikke kun dette ønsket. Det er også viktig for henne at syrere skal bli sett på og behandlet som mer enn flyktninger.
– Jeg ønsker at verden skal vite hvem det syriske folket er på ekte. Vi er ikke kun flyktninger, vi er utdannede, intellektuelle, og vi har en lang historie og rik kultur. Vi er et hardtarbeidende folk og vi elsker livet.
Store deler av befolkningen lever i fattigdom, og fremtiden er fremdeles usikker. Til tross for dette har Ghalawinji mye håp:
– Jeg har mye håp til tross for alt som skjer. Forholdene kommer ikke kun til å bli bra igjen, de kommer til å bli enda bedre enn før.
Lars West Johnsen: Vi som elsker Amerika
Les også: Ekspert: – Kan ikke stole på det Trump sier om Nato (+)
---
Fakta om borgerkrigen i Syria
- Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
- Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
- En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, kjempet mot regimet, men også til dels mot hverandre.
- Assad-regimet fikk støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
- Den islamske staten (IS) klarte å få kontrollen over store områder i Irak og Syria, og etablerte det såkalte IS-kalifatet i 2014.
- En USA-ledet internasjonal koalisjon, sammen med kurdiske, irakiske og syriske bakkestyrker, klarte å nedkjempe IS i 2019.
- * 27. november 2024 innledet opprørere med islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i spissen en stor offensiv mot regjeringskontrollerte områder.
- De neste dagene inntok opprørere byene Aleppo, Hama og Homs, og natt til 8. desember rykket de inn i hovedstaden Damaskus og erklærte at Assad-regimet var styrtet.
- Assad og familien klarte å flykte til Russland.
(Kilde: FN, SOHR, NTB)
---
