Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad var i et par år å høre og se i alle nyhetssendinger. Både sent og tidlig. Han var myndighetens korona-guru, og svarte på en folkelig måte alt hva befolkningen lurte på om Covid 19.
Veldig travelt
– Det var travelt, veldig travelt, sier Nakstad til Dagsavisen, når vi ber han beskrive hvordan det var under pandemien.
Vi har i dag bedre verktøy til å håndtere fremtidige pandemier, for eksempel er det lettere å produsere hurtigtester til hjemmebruk og nye vaksiner.
– Kan dette skje igjen, og er Norge forberedt på en ny pandemi?
– Vi har i dag bedre verktøy til å håndtere fremtidige pandemier, for eksempel er det lettere å produsere nye vaksiner og hurtigtester til hjemmebruk. Samarbeidet mellom fagmiljøene og laboratoriene i ulike land er også bedre. Med andre ord har man bedre muligheter for å hindre at nye epidemier utvikler seg til globale pandemier, hvis man er tidlig nok ute. Men hvis en pandemi først oppstår, vil den alltid være vanskelig å håndtere, rett og slett fordi den påvirker alle deler av samfunnet så sterkt, skriver daværende assisterende helsedirektør Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad i en e-post til Dagsavisen.
–Tror du vi vil oppleve noe lignende igjen?
– Det kommer helt sikkert nye pandemier, men jeg håper det blir lenge til vi får en ny global pandemi.
Nakstad forlot Helsedirektoratet i slutten av juli i fjor, og arbeider i dag som overlege og forsker ved akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, der han leder CBRNE-senteret. (CBRNE-senteret ivaretar forebygging og håndtering av personskader knyttet til ulykker og uhell/hendelser med kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (R), kjernefysisk stråling (N) og brannfarlige/eksplosive kjemikalier (E).)
– 12. mars for fem år siden ble Norge helt stengt ned. I ettertid, var det nødvendig med så strenge restriksjoner?
– Jeg tror det var nødvendig å stenge ned i begynnelsen av mars 2020 for å få kontroll på situasjonen og hindre at sykehusene ble like overbelastet som i Nord-Italia, Østerrike og etter hvert Storbritannia og en rekke andre land. I ettertid så vi at smitten forsvant raskere enn forventet på grunn av tiltakene. Så man kunne antagelig åpnet opp igjen et par uker tidligere, tror jeg, hvis man hadde visst hvor fort smittebølgen gikk tilbake, sier Nakstad.
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
Unødige restriksjoner
– Hvilke restriksjoner ser du på nå som unødvendige?
– Smitteverntiltak utendørs, for eksempel på idrettsarrangementer og trening, har aldri vært spesielt viktige. Det skyldes at folk som oppholder seg utendørs som regel er ganske friske i utgangspunktet, dels at virus sprer seg veldig lite i friluft. En av hovedkonklusjonene våre etter pandemien var at det enkleste smittevernrådet også var det mest effektive; hold deg hjemme når du er syk. I tillegg har FHI i ettertid dokumentert at munnbind har en viss effekt hvis det brukes på riktig tidspunkt, når smitten er som høyest. Men problemet er at man aldri vet helt hvordan slike tiltak vil fungere – det kommer helt an på etterlevelsen.
– Hadde Norge noen beredskapsplan for en slik pandemi, eller ble det handlet, nærmest i panikk av myndighetene?
– Norge hadde en pandemiplan, og norske sykehus og kommuner hadde beredskapsplaner som fikk anvendelse. Men det var likevel behov for å tilpasse disse planene til den konkrete situasjonen som oppstod. Egentlig er beredskapsplaner ikke finmaskede nok til å kunne fortelle deg alt du må gjøre i en krise, de beskriver likevel på en god måte ulike «verktøy» og hvordan de kan brukes.
Vi lærte at vi kan klare oss relativt godt i pandemier hvis vi jobber mot samme mål, men vi er veldig avhengige av andre lands produksjonslinjer og leveranser.
— Espen Rostrup Nakstad
– Ved en ny pandemi. Ville Norge blitt stengt ned igjen på samme måte?
– Det kommer an på hva slags pandemi det blir, hvor den oppstår, hvilke aldersgrupper som rammes hardest og hvordan den belaster samfunnsmaskineriet. Jeg tror man ville gitt mange av de samme praktiske rådene om å unngå kontakt når du er smittsom, og flere av smitteverntiltakene i samfunnet ville nok også fått anvendelse. Men det ville nok likevel blitt veldig ulikt det vi husker fra koronapandemien.
– Hva var det vi lærte av pandemien?
– Vi lærte at vi kan klare oss relativt godt i pandemier hvis vi jobber mot samme mål, men vi er veldig avhengige av andre lands produksjonslinjer og leveranser. Spesielt tilgangen på vaksiner viste seg veldig kritisk for Norge, men det løste seg heldigvis fint til slutt.
– Hvor står Covid i dag?
– Covid-19 er i ferd med å bli en sykdom som i praksis arter seg ganske likt som influensa. Etter hvert vil nok influensa forbli ett større problem enn covid-19.
– Hvor er vi med legemiddelberedskap nå?
– Det jobbes kontinuerlig med legemiddelberedskapen i Norge, og det blir man nødt til å fortsette med fordi tilgangen på ulike legemidler forblir sårbar, dessverre.
Les også: Ett år med korona: Oslos ordfører om Teams-møter, manglende kontakt med barnebarn og årets 17. mai
Vaksiner
– Norge skulle igjen begynne å produsere vaksiner/legemidler. det har vel ikke skjedd?
– Produksjon av vaksiner til mennesker er komplekst og krevende, og hvorvidt man bør og kan satse på dette i større grad i Norge er egentlig et politisk spørsmål.
– Det var mangel på intensivplasser under Covid, og det ble lovet at vi skulle få flere. Har vi fått flere intensivplasser nå?
– Helseforetakene jobber kontinuerlig med å optimalisere intensivberedskapen, og behovet vil nok også øke på grunn av en aldrende befolkning. Men det viktigste er hvor mange ekstra intensivplasser man kan etablere i en krise. Det er blant de største utfordringene man står ovenfor ved pandemier.
– Hva med alt av utstyret som ble kjøpt inn underveis - står det og støver ned på et lager, eller har det vært i bruk også etter at Covid roa seg?
– Det meste av utstyret er forbruk, og mye medisinsk utstyr har også begrenset holdbarhet. Men tilgangen på for eksempel smittevernutstyr er nok bedre i dag enn i 2020, sier Nakstad.
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
Viktige lærepunkter
Konstituert helsedirektør Mariann Hornnnes skriver i en e-post til Dagsavisen at hun tror en ny pandemi vil komme, men at vi vet ikke når og hvordan den vil ramme oss.
– Men vi har all grunn til å tro at det blir annerledes enn forrige pandemi, for ingen er like. Derfor må vi forberede oss godt på et større spekter av scenarier og ulike grader av alvorlighet. Vi tror også det er klokt at vi forbereder oss på at flere typer kriser kan ramme samtidig, sier hun.
Enhver pandemi vil arte seg forskjellig, og hva som vil være de riktige virkemidlene er vanskelig å spå på forhånd.
— Mariann Hornnnes, Konstituert helsedirektør
– Ved en ny pandemi - ville Norge blitt stengt ned igjen på samme måte?
– Enhver pandemi vil arte seg forskjellig, og hva som vil være de riktige virkemidlene er vanskelig å spå på forhånd. Men vi har lært at det er viktig med godt og tett tverrsektorielt samarbeid slik at de beslutningene vi eventuelt tar om nedstengning blir så treffsikre som mulig, samtidig som de tar hensyn til barn og unge, og sårbare grupper, sier Mariann Hornnnes.
– Hva var det vi lærte av pandemien?
– Pandemien har gitt oss mange viktige læringspunkter. Men noen av de viktigste punktene er at vi må ta enda større hensyn til barn og unge, som er spesielt sårbare hvis samfunnet omstiller seg kraftig. Vi må tilrettelegge for at barn og unge gis skolegang, får mulighet til å delta i fritidssysler og må sørge for at barn i sårbare situasjoner får hjelpen de trenger. Vi må også sikre enda bedre systematikk i forholdsmessighetsvurderinger av tiltak, slik at hensynet til barn og unge og andre sårbare grupper blir ivaretatt.
– Vi erfarte også viktigheten av kommunikasjon med innvandrerbefolkningen. Mange grupper søkte informasjon fra utenlandske nyhetsmedier, noe som tidvis gjorde det vanskeligere å nyansere det nasjonale bildet. Vi kan også nevne viktigheten av å ha gode lover og forskrifter, mulighet for å kunne innhente kunnskap hurtig og vi må tydeliggjøre deler av beredskapsansvaret og roller i helseforvaltningen under kriser. Dessuten ble kommunelegerollen veldig synlig, det store ansvaret som hver enkelt kommunene bar og hvor viktig det var å få til god koordinering, gode data og støtte fra Statsforvalter og fra oss sentralt, sier Mariann Hornnnes.
Les også: Sykepleierne advarer: – Vi er ikke godt nok forberedt på en ny pandemi
Kommentar: Covid-pandemien var bare starten (+)
