Totalt økte sykefraværet i Norge fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024, skriver NTB. Det er samme nivå som i 2009, og før dette må vi tilbake til 2003 for å finne et høyere nivå. Sykefraværet falt likevel litt i fjerde kvartal.
– Det er svært gode nyheter at sykefraværet falt mot slutten av fjoråret etter en lang periode med økning. Selv om vi likevel endte opp på et høyt nivå for 2024 sett under ett, kan det i beste fall bety at vi har lagt toppen bak oss, sier Nav-direktør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) gikk det sesongjusterte sykefraværet ned med 0,3 prosentpoeng til 6,6 prosent i fjerde kvartal 2024.
Les også: Balladen om det dramatiske sykefraværet (+)
Peker på ettervirkninger fra pandemien
– Det er ikke så store endringer i tallene. Og i hvilken grad det skyldes reelle endringer i norsk arbeidsliv, er litt vanskelig å si. Nå får vi følge med på om trenden fra fjerde kvartal kommer til å fortsette, innleder Hans Christoffer Aargard Terjesen til Dagsavisen.
Han har skrevet en doktoravhandling om ledelse og sykefravær og jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI hos OsloMet.
– Men med det ganske harde ordskiftet vi har hatt om sykefravær i Norge det siste halvåret, er kanskje alt nytt godt nytt, sier han muntert.
Les også: Sykefraværet sank i fjor høst: – Tror vi er over toppen
– Hvor stor rolle har koronapandemiens ettervirkninger spilt for sykefraværet i Norge de siste årene, slik du ser det?
– Ettervirkningene er nok mye større enn det man har likt å tro. Fra ulike studier vet vi at folk som har vært rammet av covid, også har ført til psykiske lidelser i etterkant. Det er noe som har gått igjen, sier han, og fortsetter:
– Så da er spørsmålet: Er det pandemien i seg selv – altså at man vet at noen har blitt syke av covid, og eventuelt fått psykiske lidelser i tillegg – som har påvirket sykefraværet? Eller er det et resultat av isolasjon og en vanskelig tid, eller begge deler sammen i en kombinasjon? Det er et komplisert bilde, og dermed vanskelig å gi et klart svar på.
Les også: Derfor forlater de Ap: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
«Common sense»
Terjesen mener det er verdt å ta med i vurderingen at vi har hatt en pandemi som rammet hele verden «som en tornado».
– På meg har det virket litt som om pandemiens ettervirkninger ikke tillegges vekt. Men dét er ulogisk. For er skipet du er kaptein på blitt rammet av en tornado midtskips, er det jo naturlig at du er bekymret eller preget av det – og konsekvensene av det – i etterkant.
Hvor mye vekt man skal tillegge følgene etter covid på det totale bildet av sykefravær, har ikke fagpersonene klart å bli enige om, mener han.
– Jeg tror det hele bunner i at man har hatt et vanvittig sterkt ønske om å «komme videre». Det er forståelig. Alle har til en viss grad blitt traumatisert av pandemien på en eller annen måte. Jeg er ikke medisiner selv, men som forsker er jeg veldig trygg på det jeg mener: at en verdensomspennende pandemi vil gi ettervirkninger i mange år, på mange områder. Det er «common sense» i mine øyne. Noe annet ville ha vært mirakuløst, sier Terjesen.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
– Stabile tall i 40 år
Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, Erik Lønnmark Werner, har forsket blant annet på sykefravær og uspesifikke helseplager. Han mener nordmenn verken har blitt sykere eller friskere, selv om de ferske tallene viser både oppgang og nedgang i 2024.
– Historisk sett har sykefraværet vært ganske stabilt, og ligget på mellom fem og sju prosent de siste 40 årene. Forskningen viser at fraværstallene påvirkes mest av arbeidsledighet, altså når ledigheten går opp, går sykefraværet ned, og omvendt. Sammenligninger med andre land i Europa viser det samme, sier Werner.
Både egen- og legemeldt sykefravær sank på slutten av året til 1 og 5,6 prosent, viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken. Det egenmeldte sykefraværet sank mest, med 7,0 prosent, mens det legemeldte gikk ned med 3,3 prosent, skriver NTB.
Men Werner tror ikke fallet mot slutten av fjoråret er starten på varig nedgang.
– Nei, jeg tror heller at befolkningen og leger blir påvirket av sykefraværsdebatten som pågår, for den var ganske massiv i høst på mange plattformer. Samtidig har Nav økt oppmerksomheten om aktivitetskravet som slår inn etter sju uker. Slike mekanismer kan føre til en slik midlertidig nedgang i siste kvartal. Noen varig endring tror jeg nok ikke på.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
Endringer i sykelønnen
– Så sykefraværet vil fortsatt svinge mellom fem og sju prosent også de neste 40 årene?
– Skal vi endre på det, må det vesentlige forandringer til, antakelig også i sykelønnen. Men det blir en verdidiskusjon; finnes det en rettferdig måte å endre sykelønnen på, eller bryter det med det vi oppfatter som velferdsstaten?
Et omdiskutert virkemiddel som NHO foreslo under forhandlingene om ny IA-avtale før jul, var karensdager i sykelønnsordningen. Werner er ingen tilhenger av denne løsningen.
– Det er dokumentert at karensdager har ingen effekt på sikt. Ved innførsel får man gjerne en liten nedgang, men ingenting varig. Det som kan ha varig effekt er hvis sykemeldte må betale en egenandel selv, men det kan være mange gode grunner til å ikke ville innføre en slik ordning, sier professoren og legen.
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
– Frykt for mistenkeliggjøring
Som kjent havarert forhandlingene om ny IA-avtale, mye på grunn av forslaget om karensdager. Ved nyttår gikk avtalen ut, før LO, NHO og staten kom til enighet 12. februar.
Kranglingen kan ha hatt en effekt på sykefraværet, tror også Hans Christoffer Aargard Terjesen.
– En av mine store bekymringer, sett i lys av det siste halvårets skarpe ordskifte, og at IA-avtalen sprakk, er at folk som har vært syke kan ha opplevd å føle på at andre har stilt seg tvilende til om de virkelig var syke, eller om de bare var «syke i viljen». Jeg har lurt på den harde debatten kan ha ført til at norske arbeidstakere i større grad enn før føler seg mistenkeliggjorte, og at de derfor nå i større grad går til legen for å «rettferdiggjøre» at de faktisk er syke. Det er et interessant spørsmål å diskutere, og et spørsmål vi bør stille, poengterer forskeren.
– I tillegg kan man spekulere på om covid fortsatt bidrar mye til sykefraværet – og at det gir sammensatte plager i den grad at folk går mer til legen enn før, men at man ikke klarer å identifisere denne årsakssammenhengen, avslutter han.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
