– I 1994 ble det framforhandlet en EØS-avtale uten at det var en folkeavstemning om det, og uten at det var tema i en valgkamp, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.
– Det var to ting som ble lovet da EØS-avtalen ble innført. Det ene var at det skulle sikre oss markedsadgang til Europa, det andre var at vi skulle ha reservasjonsrett. Nå mener jeg at begge de to løftene er brutt, sier Martinussen, som i sin landsmøtetale på Sundvolden hotell fredag vil ta til orde for et skikkelig oppgjør med dagens EØS-avtale.
Det er også ventet heftig debatt på Rødts landsmøte om Norges forhold til Nato. Der står striden om hvorvidt Rødt burde trekke seg ut av forliket i Stortinget om Forsvarets langtidsplan.
Se fakta om EØS-avtalen nederst i saken
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
– Skremselspropaganda
Rødts leder mener de siste ukenes hendelser innen både norsk og internasjonal kraft- og tollpolitikk har vist at Norge virkelig trenger å ta et oppgjør med EØS-avtalen.
– Både norske ministre og EU-vennlige partier har de siste ukene drevet en slags skremselspropaganda om hvor forferdelig vi har det som ikke er med i EU, noe vi mener er feil, sier Martinussen til Dagsavisen.
– For det første er jo EU-vennlige partier for tiden veldig opptatt av å si at vi kan havne i en skvis der vi blir ilagt toll fra både EU og USA. Da er jo mitt spørsmål: Hva er da poenget med EØS-avtalen? Hvis den ikke sikrer oss når det virkelig gjelder? Reservasjonsretten har i praksis aldri blitt brukt, og når vi argumenterer for et veto mot full integrering i EUs kraftunion, så får vi høre fra blant annet Jonas Gahr Støre: «Veto er ikke metoden», sier Martinussen.
– Vi mener fortsatt at Norge bør skrote EØS-avtalen, og gå for en balansert handelsavtale som ikke griper inn i alle mulige samfunnsområder, sier hun.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
«Nabosjekken»
Rødts landsmøte skal ellers debattere og vedta nytt partiprogram for perioden 2025-2029. Det er dette programmet Rødt går til valg på i september. Rødt vil altså også gå til valg på sin sterke motstand mot EØS-avtalen, som skal bli enda tøffere og mer skjerpet i sin kritikk.
– Vi har utarbeidet en del ny konkret politikk for å sikre norsk suverenitet i møte med EU, sier Martinussen.
– Det er blant annet det vi har kalt en «nabosjekk», som er at før vi tar inn EU-direktiver, så skal vi sjekke om andre land har gjort det. Vi i Rødt mener at Norge er for opptatt av å være aller flinkest i EU-klassen, mens andre land både får unntak og tilpasninger, og krever det i større grad. Et annet viktig poeng er at vi må få inn i norsk lov at norsk lov står over EU-reguleringer, mener Rødt-lederen.
Forsvarskrig
Trolig er det stor enighet i Rødt om EØS. Det er det ikke om forsvarsforliket i Stortinget om Forsvarets langtidsplan, der det kan bli krigersk stemning på landsmøtet. Sentralstyremedlem i Rødt, Joakim Møllersen, har ifølge NRK varslet et slags «forsvarsopprør». Han og flere i partiet mener Rødt gjennom forliket knytter seg altfor tett opp mot USA og Nato, og mener de bør trekke sin tilslutning.
– Langtidsplanen for Forsvaret er styrking av Nato-forsvaret. Det norske militærvesenet skal integreres i Nato. Det skal være flere Nato-soldater i Norge. Det skal være flere norske soldater i utlandet på Nato-oppdrag, sa Møllersen til NRK.
– Det er grunnleggende imot Rødts politikk. Vi er jo motstandere av Nato, sier han.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Kan stå der med «null sjøforsvar»
Bjørnar Moxnes, som er partiets forsvarspolitiske talsperson og var med på å forhandle fram forliket, mener det er helt uaktuelt for Rødt å trekke sin tilslutning.
– Vi kan sikkert gjøre noen symbolske markeringer, men Stortinget har jo vedtatt forsvarsforliket. Og hvorfor skal Rødt trekke seg fra et forlik om å styrke forsvaret av Norge, i tråd med Rødts langvarige prinsipper om å gjenreise den norske forsvarsevnen? Spør Moxnes.
– Det Stortinget har vedtatt, er forsvarsforliket, som er en plan for å styrke forsvaret av Norge. Vi styrker hæren, Heimevernet, og ikke minst Sjøforsvaret, i tillegg til luftvern til beskyttelse av sivilbefolkningen. Et sterkere norsk forsvar er helt avgjørende for å holde stormaktene unna norsk territorium, mener Moxnes.
– Skulle vi gjort som Møllersen, og gått mot forsvarsforliket, så ville vi ikke kunne beskytte Norges ressurser i våre havområder, eller sørget for lavspenning i nord, ikke minst i havområdene, mot Russland. Det neste tiåret blir det vi har av fartøy hogd opp til spiker, understreker han.
– Hvis ikke vi erstatter disse med nye fartøy, står vi igjen med null sjøforsvar. Da setter vi Norskehavet og Barentshavet vidåpent for stormaktene, og legger til:
– Dette er helt i tråd med Rødts politikk, som er å styrke forsvaret av Norge. Nato-motstanden vår har ingenting med forliket å gjøre, den ligger fast, sier han til Dagsavisen.
Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Les kommentar: Balladen om det dramatiske sykefraværet (+)
Les også: Sykefraværet sank i fjor høst: – Tror vi er over toppen
---
Fakta om EØS-avtalen
- 1. januar 1994 trådte avtalen om et europeisk økonomisk samarbeid (EØS) mellom EU og Efta-landene Norge, Sverige, Finland, Østerrike, Sveits, Island og Liechtenstein i kraft.
- I 1995 gikk Østerrike, Sverige og Finland inn i EU. I Sveits ble EØS-avtalen nedstemt. Dermed ble avtalen kun gjeldende for Norge, Island og Liechtenstein.
- Avtalen sikrer full adgang til EUs indre marked. Til gjengjeld må Efta-landene godta prinsippet om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital og akseptere alle regler som EU vedtar for de områdene som EØS-avtalen omfatter.
- I 1994 inneholdt avtalen 1875 rettsakter. I årenes løp har Norge innlemmet over 14.000 EU-lover. Litt over halvparten gjelder fortsatt.
- Fisk og landbruk faller utenfor EØS-avtalen. Her er handelen regulert gjennom separate avtaler.
(Kilde: NTB)
---
