Milliardene han sikter til, må skaffes til veie for at utviklingslandene skal kunne klare å verne og restaurere 30 prosent av naturen innen 2030, som er blant målene med naturavtalen det ble enighet om i Montreal i desember 2022.
Så langt har de rike landene ikke vist den nødvendige viljen til å bla opp disse pengene. Naturtoppmøtet (COP16) i Cali i Colombia i november, endte opp med en krangel om finansieringen. Denne uka gjør verdens land et nytt forsøk på å bli enige i løpet av et oppfølgende naturtoppmøte (COP16.2) i Roma.
UK: 190 milliarder i året
Parallelt med dette ruster mange land voldsomt opp.
Tirsdag ble det kjent at den britiske regjeringen vil bruke 2,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2027.
Det betyr ifølge den britiske statsministeren Keir Starmer, at Storbritannia kommer til å bruke minst 13,4 milliarder pund på forsvar i året fra 2027. Det tilsvarer nesten 190 milliarder kroner med dagens kurs, skriver NTB.
Den danske statsministeren Mette Frederiksen, har varslet at Danmark skal styrke forsvaret vesentlig fram til 2033, og at det vil innebære at mer enn 3 prosent av BNP skal brukes til dette formålet.
Bare i løpet av de to neste årene vil danskene ruste opp forsvaret med det som tilsvarer 78 milliarder norske kroner, ifølge NTB.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har varslet at også Norge skal opp til 3 prosent av BNP, etter å ha nådd 2 prosent i fjor.
Da Stortinget vedtok langtidsplanen for det norske forsvaret i fjor sommer, ble politikerne enige om å bruke 1.635 milliarder kroner på ulike forsvarsformål fram mot 2036. Det er en økning på 611 milliarder i tolvårsperioden, konstaterer NTB.
Til sammenligning tilsvarer de 30 milliardene dollar som utviklingslandene årlig trenger fra de rike landene for å implementere naturavtalen, om lag 333 milliarder kroner, med dagens kurs.
Les også: Jeff Bezos pleide å si «Jeg stoler på deg, Maren». Så fikk hun sparken (+)
– Øker risikoen
Det å bare satse på opprustning, er likevel ikke nok hvis målet er å unngå krig og konflikt, påpeker Aron Halfen i Forum for utvikling og miljø (ForUM).
– Sikkerhet handler ikke bare om våpen. Naturens ødeleggelse forverrer matmangel, klimaendringer og ustabilitet, noe som igjen øker risikoen for konflikt, sier han.
– Og når krig ødelegger både samfunn og natur, blir det enda vanskeligere å oppnå målene i naturavtalen.
– Forskning viser at væpnede konflikter er en av de største truslene mot biologisk mangfold – med direkte ødeleggelser av økosystemer, ulovlig naturressursutnyttelse og tap av vernede områder, fortsetter Halfen.
– FN har dokumentert at over 80 prosent av større væpnede konflikter de siste 60 årene, har funnet sted i områder med høyt naturmangfold.
Halfen viser i den anledning til en rapport fra FNs naturpanel (IPBES) fra 2022.
Les også: Moren ble drept: – Det hadde skjedd en voldshendelse, fikk jeg vite (+)
– Må endres
– Er det nok penger til både å ruste opp og til å redde naturen?
– Det finnes nok penger til både sikkerhet og natur, men prioriteringene må endres, svarer Halfen.
– Økte investeringer i natur og bærekraftig utvikling er ikke bare en miljøsak – det er en forutsetning for global stabilitet og sikkerhet, understreker han.
Emma Steig Vandeskog i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire, er blant de mange som har fulgt forhandlingene om naturfinansiering under COP16.2 i Roma denne uka.
– Naturkrisa er en langsiktig utfordring som vil få enorme konsekvenser for hele verdens livsgrunnlag dersom vi ikke handler nå. Det er livsviktig at vi sikrer midler til naturfinansiering og at rike land tenker helhetlig om dette, også i en urolig verden, sier Vandeskog.
– Det globale nord, inkludert Norge, har tjent seg styrtrike på verdens kriser. Derfor har rike land et ansvar for å sikre ambisiøs og rettferdig finansiering av naturavtalen. Det er en plikt som ikke kan falle i skyggen av opprustning, mener Vandeskog.
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
