Det nederlandske pensjonsfondet ABP, et av Europas største, har solgt seg ut av Meta og Tesla. Selskapene møter ikke lenger fondets investeringskriterier for ansvarlig entreprenørskap og god styring, ifølge Fondssjef Harmen van Wijnen. Dette etter at ABP har vært i samtaler med representanter fra Meta og Tesla om menneskerettigheter, bedriftsetikk, miljø og arbeidsforhold.
Bør Norge følge etter Nederland, og trekke Oljefondet ut av Tesla og Meta?
Har ingen kommentar
I dag har det norske Oljefondet aksjer i Tesla og Meta til en verdi av flere hundre milliarder kroner. Oljefondet har såkalte forventninger til selskapene det investerer i. Blant annet at selskapene håndterer utfordringer knyttet til klimaendringer, respekterer menneskerettighetene og barns rettigheter, håndterer risiko ved forvaltningen av humankapital og håndterer forbrukerrelaterte risikoer og at de har tydelige retningslinjer og iverksetter effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon.
Dagsavisen stilte følgende spørsmål til daglig leder i Norges Bank Investment Management (NBIM), Nicolai Tangen, på e-post.
- Hva tenker du om ABPs vurderinger her?
- Er det aktuelt for Norge å følge ABPs eksempel? Hvorfor/hvorfor ikke?
- På deres nettsider står det at formålet med Oljefondet er å «sikre en langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser. Vårt oppdrag er å forvalte verdiene og oppnå høyest mulig avkastning, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode». Hvilke investeringskriterier ligger til grunn for å oppfylle dette formålet?
- Hvilke etiske prinsipper følges når det gjøres investeringer? Er det som hos ABP, for eksempel viktig med menneskerettigheter, miljø og arbeidsforhold? Og hvordan samsvarer i så fall det med å ha aksjer i selskap som Meta og Tesla?
Kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Une Solheim, svarer at fondet er investert i tråd med det politikerne på Stortinget har bestemt, og i henhold til mandatet de har fått fra Finansdepartementet.
– Mandatet sier at fondet skal være bredt investert over hele verden for å ta del i den globale verdiskapningen og spre risiko. Finansdepartementet har gitt oss en såkalt referanseindeks, basert på den brede globale indeksen FTSE Global All Cap, som er førende for hvilke land og selskaper vi skal være investert i, skriver hun i en e-post.
Videre skriver Solheim at Oljefondet skal fremme at selskapene «begrenser negative ringvirkninger på miljøet og samfunnet rundt seg», og at de gjennom aktivt eierskap setter «tydelige forventninger til selskapene, har dialog med deres styrer og ledelse, og stemmer på selskapenes generalforsamlinger», men fremholder ellers at det er Finansdepartementet og deres etikkråd sitt ansvar å gjøre vurderinger av selskapene fondet er investert i. Og:
– Vi har ingen kommentarer til ABPs vurderinger.
---
Bakgrunn
- I Sverige pågår nå den lengste streiken i svensk historie. Der kjemper de ansatte ved TM Sweden (Tesla i Sverige) om å få tariffavtale, noe de har gjort siden 27. oktober 2023.
- Under innsettelsen av USAs president Donald Trump, gjorde tekmilliardæren Elon Musk det som blir ansett for å være en nazihilsen fra podiet. Nå er han Trumps rådgiver, og har blant annet i oppdrag å gjennomgå hele den amerikanske staten for å skjære ned på det de kaller sløseri. Flere etater som USAID blir nedlagt, og tusener av statsansatte er allerede blitt oppsagt eller permittert.
- Meta er i hardt vær etter at brukere opplever at de presses til å følge Donald Trump på sosiale medier, og grunnlegger Mark Zuckerbergs avgjørelser om å blant annet kutte ut uavhengig faktasjekking på Facebook, skaper frustrasjon og sinne blant journalister verden over.
---
Les også: Lars West Johnsen: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Peker på hverandre
Dagsavisen sender dermed ballen videre til finansminister Jens Stoltenberg, og stiller følgende spørsmål:
- Hvordan ser finansminister Jens Stoltenberg på ABPs avgjørelse om å trekke seg ut av disse selskapene?
- Er det at Oljefondet har aksjer i disse selskapene i tråd med de norske investeringskriteriene, når ABP mener de ikke oppfyller krav til menneskerettigheter, miljø og arbeidsforhold?
- Vil Finansdepartementet se på hvorvidt Oljefondet bør trekke seg ut av Tesla og Meta?
I stedet for Stoltenberg, er det Finansdepartementets statssekretær Ellen Reitan (Ap) som svarer på vår henvendelse per e-post.
– Vi har et godt rammeverk for å vurdere om selskaper skal utelukkes fra fondet på bakgrunn av kriterier i de etiske retningslinjene for fondet. Rammeverket har bred støtte i Stortinget. Finansdepartement foretar ikke vurderinger av enkeltselskaper opp mot de etiske retningslinjene. Denne oppgaven er lagt til det faglig uavhengige Etikkrådet, som vurderer selskaper og gir råd om observasjon eller utelukkelse av selskaper. Norges Banks hovedstyre tar beslutninger i slike saker.
Nå er runddansen virkelig i gang. En ny e-post stiles, denne gangen til Etikkrådet. Vi spurte:
- Er det aktuelt for Norge å følge ABPs eksempel? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Mener Etikkrådet det er i tråd med deres kriterier at Oljefondet har aksjer i disse selskapene, når ABP mener de ikke oppfyller krav til menneskerettigheter, miljø og arbeidsforhold?
Eli Lund, sekretariatsleder i Petroleumsfondets etiske råd, henviser til Finansdepartementets retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens Pensjonsfond Utland, og sier at deres tilrådninger gjøres i henhold til disse.
– Rådet kommenterer ellers ikke enkeltselskaper.
Rødt: Politikerne har ansvar
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sto 15. januar i år foran daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på Stortingets spørretime og sa at den fortsatt pågående Tesla-streiken i Sverige er god grunn til at Oljefondet ikke bør være plassert i Tesla.
– Men de siste månedene har vi også fått mange andre gode grunner fordi Musk har tatt stadig mer ekstreme posisjoner, når det gjelder både å dele fake news om vår egen statsminister og å blande seg inn i innenrikspolitiske spørsmål i andre land, både i Storbritannia og nå sist også i Tyskland, der han oppfordrer tyskere til å stemme på Alternative für Deutschland. Ikke bare eier Norge via oljefondet 70 mrd. kr i Tesla. Vi har også en oljefondssjef som har forsøkt å få Musk på middag og invitert ham til en podkast som heter In Good Company. Så mitt spørsmål blir til finansministeren: Er Elon Musk virkelig «good company», spurte Martinussen da.
Når Dagsavisen ringer for å høre mer om den spørretimen, ler hun kort før hun sier at det nok er på tide å stille det spørsmålet til finansministeren igjen.
– Jeg opplevde å bli kraftig avfeid sist. Da var mitt spørsmål hvor grensene går. Jeg tok jo opp dette i januar, og vi har sett en skummel utvikling fra tek-oligarkene i USA, der Musk er en av dem. Vi forventa vel da at det kunne komme verre ting, og det vil jeg påstå at det har. Det kan ikke være sånn at det norske oljefondet skal holde seg for både nese, øyne, øre og munn, og ikke bli påvirke av både Sveriges lengste streik noensinne, aktiv fagforeningsknusing, og en leder som driver et politisk prosjekt for å rive ned demokratiske institusjoner i USA.
Det er langt fra første gang hun har revet seg i håret over manglende svar.
– Jeg har sett det samme når det gjelder oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels folkerettsstridige okkupasjon, da er det vanskelig å få svar.
Men hun er ikke i tvil om hvem som sitter med det faktiske ansvaret.
– Sist oljesjefen var i Stortinget for å svare direkte, spurte jeg om det hadde vært mulig for han å gjennomføre et nedsalg i selskaper som er svartelista av FN. Det hadde gått helt fint, sa han, det var teknisk lett å gjennomføre, og kunne gått raskt. Men da måtte beskjeden ha kommet fra regjeringen eller Stortinget. Det er et tydelig svar som kan brukes i mange sammenhenger. Han har rett, for selv om det er en armlengdes avstand i selve utføringa, som er riktig og viktig, så er det politikerne som setter kriteriene.
Les også: Jeff Bezos pleide å si «Jeg stoler på deg, Maren». Så fikk hun sparken (+)
– Norges kanskje største globale verktøy
Den gangen i januar da hun og Vedum snakket om oljefondets aksjer i Tesla, svarte Vedum at fondet opererer etter retningslinjene gitt i Stortinget, med klare etiske standarder, klare regelverk, og et eget etikkråd.
– At vi skal politisere oljefondet sånn at vi liksom skal diskutere enkeltselskaper fra dag til dag, tror jeg ville vært veldig uklokt og svekket muligheten til å kunne bruke oljefondet til å ha en framtidig god og trygg norsk velferdsstat. Derfor tror jeg vi skal være forsiktig med å bruke enkeltutspill fra enkeltsjefer til å diskutere om de skal være i eller utenfor oljefondet. Det er ikke en klok utvikling, sa han.
Og akkurat det er ikke Martinussen helt uenig i. Det er ikke sikkert man på Stortinget skal peke på enkeltselskaper, mener hun. Men de kan sette kriterier som for eksempel gjør at selskaper som aktivt motarbeider fagforeninger rammes.
– Derfor har vi, på Stortinget, foreslått en rekke nye kriterier, knytta til blant annet Israel, men også til krav om at menneskerettigheter ikke skal brytes, og at retten til å være fagorganisert må inn som en del av kriteriene. I et land som er bygd på sterke fagforeninger, med et oljefond som er skapt av fagorganiserte industriarbeidere, er det helt på sin plass. Det hadde gjort at vi hadde måttet selge oss ut av Tesla. Det er fullt mulig å gjøre politiske vedtak på slike kriterier.
Martinussen sier at det å plassere kapital i et selskap er å gi det selskapet mulighet til å ekspandere.
– Det første som ville skjedd hvis oljefondet trakk seg ut, var at selskapet ble mindre verdt. Oljefondet er en aktør mange lytter til, og det ville gitt klar beskjed om at her er grensa. Vi har gjort det før, Oljefondet har solgt seg ut av kull og selskaper knytta til barnearbeid. Men nå er terskelen altfor høy, både når det gjelder selskap involvert i Israels okkupasjon, og Tesla, sier hun, og fortsetter:
– Det er noe typisk norsk i at man har en forbrukerkampanje for å ikke kjøpe en Tesla, samtidig som vi alle sammen er med å eie Tesla. Men det siste skal vi helst ikke snakke om. Det må vi snart få slutt på, den berøringsangsten vi har med Norges kanskje største globale verktøy, nemlig investeringene i Oljefondet.
Etter intervjuet med Marie Sneve Martinussen sendte Dagsavisen nok en oppfordring til finansminister Jens Stoltenberg og Finansdepartementet til å svare på spørsmålene vi sendte. Som svar fikk vi at statssekretær Ellen Reitan (Ap) ikke har noe å tilføye utover svaret hun allerede har gitt.
Les også: Derfor forlater de Ap: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
