Miljøorganisasjonen oppfordrer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til å iverksette følgende tiltak før stortingsvalget til høsten:
- Forbud mot unødvendig plastemballasje.
- Plastskatt på plastemballasje.
- Utvidet produsentansvar for alle plastprodukter.
(Mer om disse forslagene nederst i denne saken).
– Norge jobber aktivt for å stanse plastforurensning nasjonalt, i EU og internasjonalt, responderer statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet.
– Dette gjelder flere av tiltakene WWF foreslår, sier han.
– De eksploderer
Når det gjelder plastsugerør, så er de for lengst forbudt i Norge. Til sommeren er det fire år siden EUs direktiv om engangsprodukter i plast trådte i kraft, noe som førte til at det ikke lenger er tillatt med verken plastsugerør eller en rekke andre plastprodukter.
I fjor så det ut til at Europa skulle få drahjelp fra USA til å redusere denne typen plastforurensning ytterligere, i og med at president Joe Biden da beordret en gradvis slutt på amerikanske myndigheters kjøp av blant annet plastsugerør.
Men så overtok Donald Trump presidentembetet, og blant alt han misliker, er også alternativet til plastsugerør – sugerør laget av papir eller papp.
– Disse tingene fungerer ikke, jeg har hatt dem mange ganger, og noen ganger går de i stykker, de eksploderer, har Trump sagt om slike sugerør, ifølge BBC.
Derfor har han nå utstedt en presidentordre som reverserer det Joe Biden beordret i fjor.
– Vi går tilbake til plastsugerør, varslet Trump til journalister i Det hvite hus, for noen dager siden.
Les også: Jeff Bezos pleide å si «Jeg stoler på deg, Maren». Så fikk hun sparken (+)
– Ingen endringer
Norske myndigheter har ingen intensjoner om å følge i Donald Trumps fotspor.
– Forbud mot forsøplende engangsplastprodukter – som plastsugerør, har vært vellykket, og det er ingen planer om endringer, sier statssekretær Kristoffer Hansen, til Dagsavisen.
Heller ikke næringsmiddelkonsernet Tine ser noen grunn til å gå tilbake til plastens tidsalder på dette området.
– Bakgrunnen for å innføre EU-direktivet var et ønske om å forhindre og redusere plastforsøpling, og det er selvfølgelig noe Tine støtter opp om, sier Morten Aas, leder for Emballasjeutvikling i Tine Marked.
På grunn av dette direktivet måtte Tine erstatte plastsugerør med pappsugerør på fire «smådrikke»-produkter med sjokomelk, iste og appelsin- og eplejuice.
– Overgangen fra plast- til pappsugerør medførte en årlig plastbesparelse på 4 tonn, sier Aas.
Les også: Moren ble drept: – Det hadde skjedd en voldshendelse, fikk jeg vite (+)
– Fungerer godt
– Fikk dere mange klager da plastsugerørene ble erstattet med pappsugerør?
– Vi fikk noen forbrukerhenvendelser i starten, men ikke veldig mange. Siden våre produkter er tyntflytende, er nok ikke utfordringene like store som for eksempel en milkshake som har en tykkere konsistens, svarer Aas.
– Får dere fortsatt henvendelser fra folk som er misfornøyde med pappsugerørene og som vil ha plastsugerør igjen?
– Nei, nå er det snart fire år siden vi gikk over til pappsugerør, og vi har ikke registrert noen henvendelser i det siste, svarer Aas.
– Vi har ikke fått noen henvendelser på pappsugerør på lang tid, som tyder på at sugerørene som brukes i dag fungerer godt, supplerer Ida Bjørnstad Vrangen, kommunikasjonsrådgiver i Tine.
– Vi fikk flere forbrukerhenvendelser da vi endret på skjeene, fortsetter Aas.
Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp
– Bjørk og bambus
Skjeene han sikter til, er å finne på bokser med yoghurt og rislunsj fra Tine.
– Mange savnet plastskjeene og syntes skjeene av bjørk og bambus (som Tine først byttet til, journ. anmrk.) ikke fungerte bra nok. Da vi endret til dagens kartongskje, fikk vi en bedre løsning som forbrukerne også er mer fornøyd med, sier Aas.
For å kunne slutte med plastskjeer og finne fram til dagens løsning, måtte Tine endre på 12 maskiner på tre meierier, et arbeid som tok flere år, kan Aas også fortelle.
Til gjengjeld har effekten av denne innsatsen vært stor – og mye større enn overgangen til pappsugerør. Den årlige plastbesparelsen takket være pappskjeene, er på 80 tonn, ifølge Aas.
En tredje konsekvens EU-direktivet fikk for Tine, var innføringen av hengslet kork, som nå er å finne på melkekartongene.
– Dette ble påbudt i EU fra juli 2024, men ikke formelt vedtatt i Norge enda – forordningen er ute på høring, opplyser Aas.
Tine var likevel i mål med denne endringen innen EU-fristen i juli i fjor, etter store endringer på om lag 35 tappelinjer på 11 meierier – en jobb som tok to år.
Les også: Lars West Johnsen: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
242.000 tonn
Det å hvile på laurbærene etter alt som så langt er oppnådd, er likevel ikke aktuelt for WWF. Miljøorganisasjonens beregninger tilsier at deres foreslåtte tiltak kan få stor effekt på plastforurensningen.
De begrunner sitt forslag om et forbud mot engangsemballasje slik:
- Det er estimert at vi bruker 242.000 tonn plastemballasje i Norge på ett år, ifølge en rapport fra Handelens Miljøfond.
- Det utgjør 40 prosent av alt plastavfallet i Norge.
- Det finnes fullgode alternativer til unødvendig plast.
- Sju av ti nordmenn mener at emballasje på frukt og grønt er unødvendig, ifølge en undersøkelse Opinion gjorde for WWF i fjor.
– Regjeringen har inngått et plastpartnerskap med næringslivet for å redusere bruken av engangsemballasje i plast for take away-mat og -drikke. EUs nye emballasjeforordning setter krav om å unngå unødvendig bruk av emballasje, og Norge følger opp dette, parerer statssekretær Kristoffer Hansen.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
– Aller mest bekymret
Når det gjelder WWFs øvrige forslag, viser Hansen til at regjeringen «har utvidet produsentansvar for plastemballasje og drikkevareemballasje og jobber med nye ordninger for engangsplast og fiskeriutstyr.»
Det er også slik at regjeringens ekspertgruppe for sirkulær økonomi vurderer økonomiske virkemidler, inkludert en mulig plastskatt.
– Anbefalingene kommer i april, opplyser Hansen.
Tora Toreng, leder for plasteamet i WWF Verdens naturfond, er likevel ikke fornøyd, og mener regjeringen ikke går langt nok.
– Det er skuffende at Arbeiderpartiet ikke har et høyere ambisjonsnivå og griper muligheten til å innføre konkrete, treffsikre tiltak for å takle plastkrisen. Av alle miljøsaker er plastforsøpling det nordmenn er aller mest bekymret for (ifølge WWFs egen naturundersøkelse, journ. anmrk.). Regjeringen har folket i ryggen, sier Toreng.
– Norge har vært et av de mest progressive landene i internasjonale samtaler om plastforsøpling, men dessverre ser vi nok en gang at entusiasmen fordufter fort når vi begynner å snakke om å iverksette tiltak på hjemmebane, konstaterer hun.
---
Forslagene til WWF
Her er plastforslagene til WWF Verdens miljøfond, og miljøorganisasjonens begrunnelse for hvorfor de bør innføres.
- Plastskatt på plastemballasje.
En emballasjeskatt på 10.000 kroner per tonn, vil gi en inntjening på 2,45 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026. En slik skatt vil i tillegg til å være lønnsom, også være et effektivt verktøy for å redusere plastemballasjebruken i Norge.
- Forbud mot unødvendig engangsemballasje.
Det er estimert at vi bruker 242.000 tonn plastemballasje i Norge på ett år, ifølge en rapport fra Handelens Miljøfond. Det utgjør 40 prosent av alt plastavfallet i Norge. Det finnes fullgode alternativer til unødvendig plast. Sju av ti nordmenn mener at emballasje på frukt og grønt er unødvendig, ifølge en undersøkelse Opinion gjorde for WWF i fjor.
- Utvidet produsentansvar for alle plastprodukter.
All plast som settes ut på markedet må samles inn igjen og resirkuleres etter bruk, uansett form og tilstand. Myndighetene må pålegge plastprodusenter og -importører ansvaret og kostnadene for dette.
---
