– Det finnes noen likhetstrekk mellom «Harris-effekten» og «Stoltenberg-effekten», innleder valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Dagsavisen.
Han viser til Arbeiderpartiets medvind den siste tiden, i kjølvannet av Jens Stoltenbergs comeback i norsk politikk (som finansminister i Jonas Gahr Støres Ap-regjering, journ.anm.).
For da daværende visepresident Kamala Harris erstattet Joe Biden som Donald Trumps motkandidat i valgkampen i USA i fjor sommer, fikk også hun og Demokratene en stor «boost» på målingene. Mange velgere så på Harris som et friskt pust og en befrielse.
– En del folk, både internt i eget parti og amerikanske velgere, var lei av daværende president Biden. De syntes han var gammel, rotet og holdt ham ansvarlig for økonomiske bekymringer blant folk, ikke minst knyttet til inflasjon, poengterer Marthinsen og fortsetter:
– Også her hjemme i Norge er det en del velgere, og folk innad i Arbeiderpartiet, som er misfornøyd med Jonas Gahr Støre og regjeringen han ledet, og som har holdt ham og Ap ansvarlig for privatøkonomiske utfordringer knyttet til økte strøm-, bensin- og matpriser, blant annet. Flere Ap-folk ønsket å bytte ham ut før høstens valg.
I tiden før regjeringsbruddet mellom Ap og Sp, skrev nemlig flere norske medier at det var krefter internt i Arbeiderpartiet som mente at Jonas Gahr Støre måtte kastes som partileder.
Stoltenberg-entusiasme
– Jens Stoltenbergs comeback har, i alle fall på kort sikt, skapt ny entusiasme internt og velgertilstrømning til Ap, sier valganalytiker Marthinsen, som legger til at flere nok også ser på det som befriende at Senterpartiet er ute av regjeringen.
I den forbindelse peker han på at det naturligvis også er åpenbare ulikheter i tilfellene Støre og Harris/Biden. Ikke bare er valgsystemene i Norge og USA fundamentalt ulike (flerpartisystem versus de facto topartisystem, journ.anm.), men også:
– I USA trakk jo Biden seg som presidentkandidat. Støre er derimot fortsatt Aps leder, statsminister og statsministerkandidat. Kamala Harris var visepresident og en del av «systemet». Jens Stoltenberg har i kontrast ikke vært en del av Støre-regjeringen, men oppfattes nok likevel som en del av «systemet» her hjemme på grunn av sin bakgrunn.
Det viktige momentumet
Likevel er det ting Ap kan merke seg med Kamala Harris’ og Demokratenes nedtur og nederlag mot Republikanerne og Donald Trump over Atlanteren.
– Harris og Demokratene klarte ikke å utnytte momentumet som skiftet (da Biden ga seg) førte til. Dette fordi de fundamentale forholdene, med velgernes sterke vektlegging av økonomi og innvandring, ikke ble endret. Republikanerne hadde her høyere tillit enn Demokratene. Styringsmisnøyen var sterkere enn styringstillegget. Demokratene og Harris ble oppfattet som en del av det som mange velgere ønsket å bli kvitt.
Noe tilsvarende kan skje her hjemme i Norge, sier valganalytikeren.
– En velgerundersøkelse som målebyrået Syno gjorde for mitt analysebrev nylig, viser at (kategoriene) økonomi, skatt/avgift, energi/strøm og innvandring er de sakene velgerne nå legger mest vekt på, opplyser han.
– Jeg har lest alle 1000 svar i undersøkelsen, og mange uttrykker sterk misnøye og irritasjon over økonomi. Jeg tror derfor at Ap må øke sin tillit her, for å holde på de velgerne som har strømmet til dem de siste ukene, fortsetter Marthinsen.
Partiledernes betydning
Velgerne i Norge stemmer som hovedregel mest på parti, politikk og saker, og i mindre grad på person, mener valganalytikeren.
– «Norgesprisen» på strøm kan være et godt grep for å bedre Aps «strøm-standing». Men partiet trenger å bedre sin posisjon på de andre feltene også, for å ha håp om å holde sitt nye nivå hele veien inn til valget. Kanskje kan Jens Stoltenberg bidra til det, men det spørs om det holder eller om misnøyen er for sementert.
Det er uansett sjelden vi ser slike raske og store opinionsløft som Ap, Støre og Stoltenberg har fått de siste ukene, sier Marthinsen videre.
– Vi må tilbake til da Solberg-regjeringen «stengte ned Norge» i starten av koronapandemien i mars/april 2020. Da steg Høyre kraftig i ukene etterpå. Samt «sympati-effekten» i kjølvannet av terroren 22. juli 2011, da Ap økte markant. I begge tilfeller falt partiene tilbake i månedene etterpå. Historien trenger ikke gjenta seg, men dette kan være greit å ha i mente, legger han til.
Velgere som sitter på gjerdet
– I USA ble det blant eksperter spekulert på om boosten til Kamala Harris og Demokratene kom for seint, siden det kun var få måneder igjen til valget da hun erstattet Biden som kandidat – og at velgerne i stor grad allerede hadde bestemt seg da Biden ga seg. Kan det også gjelde Ap nå?
– Eller kommer boosten for tidlig? Av bakgrunnstallene framgår det at det særlig er «gjerdesitterne» som har kommet ned og bidratt til den raske Ap-veksten, svarer Svein Tore Marthinsen.
Ap har dermed, via Jens Stoltenbergs comeback, men også bruddet med Sp og Norgesprisen på strøm, tatt ut mesteparten av sitt «gjerdesitter-potensial», forklarer han.
– En del av disse kan hoppe opp på gjerdet igjen når «hvetebrødsdagene» med Stoltenberg er over og man ser at politikken er omtrent som før.
Les også: Forskere: Kan lokke tilbake velgere
«Lillavelgerne» Støre og Ap jakter på
Aps framvekst har også flere andre interessante sider, mener Marthinsen.
– For veksten drives også av velgeroverganger fra de andre rødgrønne partiene: SV, Sp, Rødt og MDG. Kan et sterkere Ap for eksempel føre til at Rødt sendes under sperregrensen, og dermed gjøre det vanskeligere for den rødgrønne blokken totalt sett å gjenskape mandatflertallet? Spør han seg.
Men Ap henter også velgere fra Venstre og Høyre, poengterer valganalytikeren.
– Disse «lillavelgerne» er svært viktige for valgutfallet. Her tror jeg økonomi blir det avgjørende punktet. Ser en del velgere at det lysner økonomisk, inflasjonsveksten faller og rentene synker, så kan Ap og en godt likt finansminister Stoltenberg nyte godt av dette. Skaper den spente verdenssituasjonen i tillegg et behov hos velgerne for innenrikspolitisk trygghet, så bør Ap normalt sett kunne tjene på det. Alt i alt har Ap og de rødgrønne en bedre sjanse nå enn før regjeringsbruddet til å gjøre valget jevnt, skal man tro Svein Tore Marthinsen.
– Mitt anslag var at det var omtrent 75 prosent sjanse for borgerlig seier. Nå er mitt estimat at det er rundt 60–65 prosent. Jeg holder det mer sannsynlig at Ap vil synke enn øke etter at «stemningsbølgen» har lagt seg, men velgerne er mer volatile enn før. Seks måneder er nok tid til at opinionen vil kunne skifte igjen før vi sitter med fasiten 9. september, avslutter han.
– Har skapt entusiasme
Arbeiderpartiets assisterende partisekretær Mari Aaby West legger ikke skjul på at gleden over Aps boost på meningsmålingene fortsatt er til stede i partiorganisasjonen.
– Det at det gikk ut en Ap-regjering på Slottsplassen for første gang på 25 år har skapt entusiasme. Her var det åtte nye ansikter, og det er klart Jens Stoltenbergs comeback er en del av det, skriver West i en e-post til Dagsavisen.
Hun har ikke har noen spesiell kommentar til eventuelle likhetstrekk mellom Jens- og Kamala-effekten.
– Tallene vi ser nå er god motivasjon for oss, men vi tar det ikke som en hvilepute og står på for å utvikle ny politikk både i regjering og i partiorganisasjonen, understreker West, og legger til:
– Vi er først og fremst opptatt av å jobbe med politiske saker som betyr noe i livene til folk. Målet vårt er å få fornyet tillit fra velgerne i september, og da må vi ha politikk som ser fremover og ikke bakover, og som gir velgerne tro på fremtiden og trygghet for morgendagen. Hele partiet og våre statsråder er på jobb for Norge og legger ned den innsatsen vi vet kreves for å vinne valg.
Les også: Nå er det rødgrønt flertall igjen
Les kommentar: Det er ekstra interessant å se på hvor Ap har kapret de nye velgerne
Les også: Jonas får gull, Erna får gråstein (+)
---
Fem kjappe fakta om Jens Stoltenberg (65)
- Jens Stoltenberg er født 16. mars 1959 i Oslo.
- Han var leder i Arbeiderpartiet fra 2002 til 2014 og statsminister fra 2000 til 2001, samt mellom 2005 og 2013.
- Stoltenberg var generalsekretær i Nato i ti år fra 2014.
- Jens Stoltenberg har også vært finansminister (1996–1997) og nærings- og energiminister (1993–1996).
- Ble nylig ny finansminister i Jonas Gahr Støres nye regjering.
(Kilde: NTB)
---
