Det påpeker Miljødirektoratets avtroppende direktør Ellen Hambro (60), som nå er oppe i sin tiende miljøvern- og klima- og miljøminister.
Ja, så mange statsråder har det som nå heter Klima- og miljødepartementet, hatt siden Ellen Hambro i 2007 ble sjef for Statens forurensningstilsyn (SFT) – som skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet som igjen ble til Miljødirektoratet i 2013.
– Vi har gitt mange råd til departementet – noen er fulgt og andre ikke, konstaterer Hambro, som har sin siste arbeidsdag i Miljødirektoratet 28. februar.
Ikke minst har Miljødirektoratet gjennom en årrekke i en rekke rapporter, kommet med mange forslag om tiltak som kan bidra til lavere utslipp av klimagasser.
– Det haster veldig
– Hva ser du på som de største utfordringene med tanke på klima- og naturkrisa vi har havnet i?
– Vi har bare én klode og bare én atmosfære rundt oss. Det haster veldig for hele verden hvis vi skal klare å stagge global oppvarming.
Ifølge FNs klimapanel må utslippene ned til netto null i 2050. Verken Norge eller verden er i nærheten av nødvendige utslippskutt foreløpig, sier Hambro.
– Og selv om vi har mye flott natur i Norge – så taper naturen svært ofte mot andre interesser i arealplanlegging, og naturen er under stadig press også her. Og i tillegg til alle inngrepene vi gjør som endrer artenes leveområder, kommer klimaendringene som en økende tilleggsbelastning på naturen.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
– Politikerne fastsetter
«Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Hovedoppgavene våre er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning», står det å lese på direktoratets nettsider.
– Hva har dere klart å få til, med tanke på disse hovedoppgavene, i de snart 12 årene Miljødirektoratet har eksistert?
– Aller først – det er politikerne som fastsetter rammebetingelsene – hvilke regler som gjelder og hvor mye penger som er tilgjengelig, svarer Hambro.
– Når det er sagt – forurensningen fra piper og rør fra industri og avfallsbehandling, har gått ned i disse årene. Innhold av farlige stoffer i produkter er redusert. Vi har fått mange nye verneområder, mye nytt skogvern. Flere trua arter er bedre beskyttet, og vi har litt bedre kontroll på spredningen av fremmede arter. Klimagassutslippene har gått noe ned.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Alvorlige klimaendringer
– Men det er også ting som har gått feil vei, fortsetter Hambro.
– Villaksen er i stadig tilbakegang til tross for svært streng fiskeregulering fra oss. Også villreinen vår er i bekymringsfull dårlig tilstand. Og vi har kuttet langt mindre klimagasser enn land vi ellers liker å sammenligne oss med.
Hambro tilføyer at det i tillegg er slik at de globale utslippene av klimagasser akkumulerer i atmosfæren, og dette gjør at konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere og mer alvorlige.
– Bare et eksempel – i høst døde over 200 mennesker i Valencia i Spania under den katastrofale flommen etter styrtregn der. Uværet Hans som traff for Norge for et par år siden, er småtteri i forhold.
– Da jeg begynte i KLD (Klima- og miljødepartementet, som da het Miljøverndepartementet, journ. anmrk.) på tidlig nittitall, syntes vi at å snakke om klimatilpasning var å gi opp – utslippene skulle jo ned! Nå er klimatilpasning dessverre et voksende fagområde hos oss og en økende utfordring for hele samfunnet.
Les også: «Min middag med André»: Vekker appetitten etter mer (+)
– Svært god kunnskap
– Kunne Miljødirektoratet ha fått til mer?
– Det er sikkert ting vi kunne gjort bedre – men igjen, rammene for vår jobb bestemmes politisk, svarer Hambro.
– Med de rammebetingelsene som gjelder, mener jeg vi har gjort vår del av jobben og gjort den godt.
– Vi har svært god kunnskap om miljøets tilstand og utvikling og hva som er negative påvirkningsfaktorer. Vi utøver vår myndighet innenfor de reglene som er satt. Og innenfor de rammene vi har, fører vi mye tilsyn for å sørge for at regelverk etterleves og at det slås hardt ned på miljøkriminalitet.
Det er dessuten slik at stadig mer EØS-regelverk blir del av miljøretten – rettsspørsmål knyttet til ivaretakelsen av miljøet og langsiktig forvaltning av naturressursene, påpeker Hambro.
– Det aller meste av dette trekker Norge i riktig retning for bedre ivaretakelse av miljøet. Så det internasjonale arbeidet og gjennomføring av internasjonale forpliktelser, er en viktig del av jobben vår – som monner!
– I min tid har vi også videreutviklet samarbeidet med andre etater. Miljøutfordringene går på tvers av alle samfunnsområder og løses ikke av miljømyndighetene alene. Derfor er et bredt og godt samarbeid med andre direktorater utrolig viktig – og det har vi satt mer i system og blitt flinkere til, tilføyer Hambro.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Startet i 1991
Som Hambro er inne på, kom hun ikke fra «intet» da hun ble sjef for SFT i 2007. Da hadde hun allerede en lang departementskarriere bak seg.
– Du startet i Miljøverndepartementet som rådgiver i 1991, for om lag 34 år siden. Hva var da de viktigste sakene for departementet?
– Da var Thorbjørn Berntsen miljøminister. Jeg begynte i avfallsseksjonen og hadde ikke totaloversikt over alt departementet drev med, svarer Hambro.
– Det var i hvert fall mye oppmerksomhet på avfallsfeltet – stortingsmelding og fokus på mer avfall til gjenvinning. Vi startet arbeidet med å få avfall bort fra «dynga». Vi laget de første produsentansvarsordningene, strengere krav til avfallsbehandling og det var mye oppmerksomhet rundt innføring av bokser til drikkevareemballasje – som var omstridt.
– Det var til og med parole i 1. mai-toget mot bokser – fordi man var redd for arbeidsplasser i bryggerier og Moss glassverk. Men bokser med pant ble innført og avgift på engangsemballasje. Og det funker bra – svært høy returprosent. Akkurat på det er Norge verdensledende.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– Opprettelse av SNO
– Så ble du avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet i 1996. Var det fortsatt de samme sakene som sto øverst på agendaen da som i 1991?
– Jeg ble avdelingsdirektør for avfall og etter hvert kjemikalier, svarer Hambro.
– Hadde ikke totaloversikt over alt departementet jobbet med, men jeg husker at det var økt oppmerksomhet om klimautfordringen og mye fokus på nasjonalparker og opprettelse av Statens naturoppsyn – SNO, som er vårt feltapparat, med i overkant av 100 medarbeidere spredt rundt i hele landet.
– Men den gang var det også langt mer oppmerksomhet om industriutslipp og om kjemikaliearbeidet og miljøgifter enn det er nå – og vi drev fortsatt mye utviklingsarbeid på avfallsfeltet.
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
– Strenge fengselsstraffer
– Hvilke saker ble først og fremst prioritert da du ble direktør for Statens forurensningstilsyn (SFT) i 2007?
– Jeg husker at rett etter at jeg tiltrådte, ble intervjuet av NRK om bekymringer for bilvrakordningen – en velfungerende ordning vi har hatt i Norge i maaange år, svarer Hambro.
– Og etter et halvt år i stolen smalt det på Vest Tank – en bedrift i Gulen som hadde importert og behandlet farlig avfall ulovlig.
(Se mer om dette nederst i denne saken)
– Heldigvis gikk ingen liv tapt. Det var mye jobb i oppfølgingen – saken endte med strenge fengselsstraffer for flere involverte, fortsetter Hambro.
– Sommeren 2007 var jeg også med på å legge fram SFTs klimatiltaksanalyse. Vi var allerede da i gang med å vurdere muligheter for å kutte utslipp bredt.
– Da jeg tiltrådte i SFT hadde vi en klimaseksjon med cirka 15 medarbeidere. Oppgavene vokste raskt og etter hvert opprettet vi en klimaavdeling som i dag har over 100 medarbeidere og et bredt spekter av oppgaver.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
– Løses i sammenheng
– I 2013 ble du direktør for Miljødirektoratet, som ble opprettet 1. juli samme år ved sammenslåingen av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som SFT hadde skiftet navn til. Hva ble viet mest tid og ressurser etter sammenslåingen?
– I den første tida etter sammenslåingen var det sykt mye jobb å få dette til å bli ett samla direktorat og ikke to atskilte enheter i to byer (DN holdt til i Trondheim, journ. anmrk.). Det var mye «mikkmakk» på det administrative området – arkiv, budsjett, HR, IT, de to tidligere direktoratene hadde hatt hver sine systemer og ting måtte skrus sammen på nytt.
– I tillegg var det selvsagt nye tema å lære seg for meg og viktig å «massere sammen» de ulike fagområdene. SFT/Klif og DN ble slått sammen fordi klima, natur og forurensingsutfordringene henger sammen og må løses i sammenheng.
– Nå opplever jeg at vi er ett godt integrert direktorat som selvsagt fortsatt har spisskompetanse på de områdene hvor vi skal ha det – og det er mange, men hvor vi også har mye bredde og på-tvers-kompetanse hvor vi ser klima og natur i sammenheng.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
– Har en lojalitetsplikt
– Hvilke saker har vært viktigst for deg som direktør for Miljødirektoratet, de seneste årene?
– Som direktør har jeg vært opptatt av å være både «utenriks- og innenriksminister» – det vil si være talsperson og ansikt utad på vegne av oss, men også være mye «hjemme» – være en god diskusjonspartner på ulike fagområder, bidra til faglig utvikling, digitalisering og effektivisering – og for å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø internt.
– Jeg har hele tiden vært opptatt av ryddighet i rollen vår som direktorat, fortsetter Hambro.
– Vi er et underlagt Klima- og miljødepartementet, har en lojalitetsplikt og skal gjennomføre den til enhver tid sittende regjerings politikk. Samtidig skal vi være en faglig rådgiver og lage gode underlag og råd for videreutvikling av politikken. Dette krever noen ganger klok balansegang.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
– Jobber på spreng
– Jeg har også vært opptatt av at det skal stå «kunnskapsbasert» i panna vår – alt vi gjør skal bygge på solid kunnskap, fortsetter Hambro.
– Vi har en enorm bredde, alt fra regulering av prosessindustri til å ivareta truede arter og mye mer. Jeg har vært borti alt vi driver med. Sånn overordna har nok rollen vår på klima vært det som har vokst og utviklet seg aller mest i min tid – med stadig flere virkemidler og en stadig forsterket analyse og rådgivningsfunksjon.
– Men også oppgavene våre på naturområdet har endret seg fra mindre fokus på enkeltarter og områder til mer å handle om økosystemperspektivet og de store sammenhengene i naturen.
– Nå jobber vi på spreng med å utvikle naturregnskap- à la nasjonalregnskap, så vi kan vite mer om hva vi har av natur, hvor den særlig verdifulle naturen er, hva den representerer i form av naturformue. Og hva vi mister …
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
– Spesialrådgiver
– 28. februar har du sin siste arbeidsdag i Miljødirektoratet. Hva skal du gjøre deretter?
– Jeg er heldig – har hatt verdens mest meningsfulle og flotte jobb i 18 år. Jeg er nå 60 år og har fortsatt noen år igjen i yrkeslivet. Nå skal jeg ha mer tid til å være bestemor, og 1. april begynner jeg i stilling som spesialrådgiver i Klima- og miljødepartementet. Der håper jeg at breddekompetansen min kan fortsette å komme til nytte for klima og miljø i landet vårt.
– Hilde Singsaas, som nå er direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, blir din etterfølger. Har du et godt råd til henne før hun tiltrer?
– Hilde er en erfaren dyktig dame med lang fartstid – hun blir en bra dame for Miljødirektoratet. Jeg har god dialog med henne nå i overgangsfasen og kommer til å være tilgjengelig for å rådgi henne hvis hun ønsker. Hun får også en gjeng med nesten 800 superdyktige folk som hun skal få kloke råd fra.
Les også: – Utdanningssystemets skjulte diamant
Les også: – Kan Nav gjøre hva de vil uten konsekvenser?
Les også: Vedum om EU-relasjonen: – Utrolig underdanig
---
Miljøstatsrådene
- Miljøverndepartementet ble opprettet 8. mai 1972.
- Den første miljøvernministeren var Olav Gjærevoll (Ap).
- 1. januar 2014 skiftet Miljøverndepartementet navn til Klima- og miljødepartementet.
Her er lista over dem som har vært statsråder i departementet, siden Ellen Hambro begynte som rådgiver der i 1991.
Helen Bjørnøy var miljøvernminister da Hambro ble sjef for Statens forurensningstilsyn:
- Thorbjørn Berntsen (Ap) - 1990–1997.
- Guro Fjellanger (V) - 1997–2000.
- Siri Bjerke (Ap) - 2000–2001.
- Børge Brende (H) - 2001–2004.
- Knut Arild Hareide (KrF) - 2004–2005.
- Helen Bjørnøy (SV) - 2005–2007.
- Erik Solheim (SV) - 2007–2012.
- Bård Vegar Solhjell (SV) – 2012.
- Tine Sundtoft (H) - 2013–2015.
- Vidar Helgesen (H) - 2015–2018.
- Ola Elvestuen (V) - 2018–2020.
- Sveinung Rotevatn (V) - 2020–2021.
- Espen Barth Eide (Ap) - 2021–2023.
- Andreas Bjelland Eriksen (Ap) – 2023 til dags dato.
- Tore O. Sandvik (Ap) – vikarierte for Andreas Bjelland Eriksen i en periode mens han hadde pappaperm.
Kilde: Wikipedia
---
---
Vest Tank-ulykken
- En eksplosjonsulykke som skjedde 24. mai 2007 på Vest Tank sitt tankanlegg i Sløvåg i Sogn og Fjordane.
- To tanker som ble ødelagt i eksplosjonen inneholdt bensin av dårlig kvalitet (koksbensin) som skulle renses for å kunne selges i Afrika.
- Vest Tank hadde ikke tillatelse til å ta imot og rense denne bensinen.
- De miljø- og helsemessige konsekvensene av ulykken ble store, blant annet ved at flere personer i nærområdet ble syke.
- Stoffet som eksploderte var det samme som tidligere hadde tatt livet av om lag 17 mennesker og gjort nesten 100.000 mennesker syke i Abidjan i Elfenbenskysten.
- Tidligere daglig leder i Vest Tank ble dømt til to år og fem måneders fengsel, styreleder/eier til to års fengsel og en innleid rådgiver til 90 dagers fengsel for blant annet miljøkriminalitet.
Kilde: Wikipedia og Aftenposten
---
