– Det er gitt konsesjoner til vannkraftverk i verna vassdrag siden det ble åpnet for å tillate vannkraftverk med en installert effekt inntil 1 megawatt i 2005, og inntil 3 megawatt i Bjerkreimsvassdraget (i Rogaland, journ. anmrk.).
Det forteller Carsten Stig Jensen, seksjonssjef i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) til Dagsavisen.
I tillegg er det «mange eksempler» på andre inngrep i vernede vassdrag, kan han også fortelle.
– Dette gjelder både tiltak som NVE gir tillatelse til gjennom konsesjon, og tiltak som for eksempel kommunene behandler etter sitt lovverk – som veibygging, uttak av drikkevann, snøproduksjon, erosjonssikring og masseuttak.
Bakgrunn: – Et vanvittig feilsteg bakover
– Over 1 megawatt
Som Dagsavisen nylig skrev, mobiliserte miljøbevegelsen etter Stortingets energi- og miljøkomités behandling av stortingsmeldingen «Førebudd på flaum og skred».
Komiteens flertall, bestående av Ap, Høyre, Sp, Frp og KrF gikk da inn for følgende:
«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW (megawatt) i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»
– Det er grunn til panikk. Dette vil innebære en betydelig svekking av vassdragsvernet, uttalte Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i Dagsavisen tirsdag.
De fleste vannkraftverkene i Norge er på noen få MW eller mindre enn det, men det finnes også vannkraftverk som har en effekt på flere hundre MW, viser en oversikt på Wikipedia.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
– Uforsvarlig vedtak
Torsdag ble det stemt i Stortinget over forslaget om å åpne for kraftverk også over 1 MW i vernede vassdrag. Det ble da vedtatt av Ap, Høyre, Sp og Frp. KrF snudde i saken og stemte likevel ikke for.
– Dette er et uforsvarlig vedtak som ikke kan bli stående, sier Truls Gulowsen nå.
– Siste ord er ikke sagt i denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å styrke vassdragsvernet, lover han.
– Norsk vassdragsnatur er unik, og de vernede vassdragene inngår i Norges oppfølging av Naturavtalen om vern av 30 prosent. Vi har også et internasjonalt ansvar for å ta vare på vår unike vassdragsnatur, påpeker Gulowsen.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
– Den vakreste naturen
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, tror ikke at stortingsflertallets vedtak vil åpne for storstilt kraftutbygging i de vernede vassdragene.
– Det er neppe stort potensial for utbygging i vernede vassdrag, med mindre man ønsker å gyve løs på den vakreste, mest verdifulle naturen vi har, sa NVE-sjefen til NRK for få dager siden, ifølge NTB.
Men det er altså allerede interesse for kraftutbygginger i disse vassdragene, og tillatelser kan bli gitt, så lenge det er innenfor gitte restriksjoner.
– Loven legger til grunn at det bare kan gis konsesjon om tiltaket ikke strider imot verneverdiene i vassdraget, påpeker Carsten Stig Jensen i NVE.
Samtidig er det ett unntak fra regelen som så langt har vært gjeldende, om at grensa går ved 1 MW.
– I enkelte verna vassdrag finnes det også kraftverk som ble bygget før vassdraget ble vernet. Disse gamle kraftverkene kan overstige installert effekt på 1 MW, påpeker Jensen.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Tillatelse i 2019
Den så langt siste konsesjonen til et kraftverk i verna vassdrag, ble gitt i 2019.
Da fikk Vest-Telemark Kraftlag AS tillatelse fra NVE til å bygge nye Gjøv kraftverk i Tverråna i Fyresdal.
«I vedtaket har NVE lagt vekt på at utvidelsen og opprustingen av kraftverket vil ha avgrensede miljøeffekter og at utbyggingen ikke strider mot verneverdiene som er lagt til grunn for vassdragsvernet i Tverråna», heter det i NVEs begrunnelse.
«Det nye kraftverket vil ta ut noe mer vann enn det gamle kraftverket, men til gjengjeld vil det blir stilt krav om minstevannføring på 250 liter i sekunder hele året på hele utbyggingsstrekningen», står det videre.
«Nye Gjøv kraftverk vil få en årlig kraftproduksjon på om lag 4,5 GWh, noe som tilsvarer strømbruken til om lag 225 husstander», opplyses det også her.
Kraftverket stod ferdig i 2023.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Avslag i januar
– Har det også vært planer om vasskraftutbygging i vernede vassdrag som ikke har blitt godkjent?
– Det som legges til grunn for om en utbygging av kraftverk inntil 1 megawatt kan tillates i verna vassdrag, er om det strider imot vernekriteriene som ligger til grunn for vassdragsvernet. Om kraftverket påvirker verneverdiene negativt, vil NVE avslå søknaden om konsesjon, svarer Carsten Stig Jensen i NVE.
Så sent som 24. januar avslo NVE en søknad om en kraftutbygging, «av hensyn til verneverdiene i utbyggingsområdet».
Søknaden om konsesjon gjaldt bygging av Undestøl kraftverk i Hjelmeland kommune i Rogaland. Kraftverket var planlagt i Undestølsåna, som er del av det vernede vassdraget Vormo.
I sin begrunnelse for avslaget skriver NVE at kraftverket slik det var tenkt bygd, «vil påvirke vassføringa i vassdraget så sterkt at det er i strid med formålet ved vernet og de spesifikke verdiene knyttet til vern av Vormo.
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Unikt i Europa
Dagsavisen har spurt NVE om hvor mange planer om kraftutbygging og andre inngrep i vernede vassdrag som er blitt tillatt.
Vi har også spurt om det motsatte – om hvor mange planer som ikke er blitt godkjent.
Til det svarer NVE at de ikke har tatt mulighet til å framskaffe de tallene på så kort varsel som Dagsavisen ønsket.
Vannkraftverk i og utenfor vernede vassdrag er det imidlertid ikke noen mangel på i Norge.
«Det er registrert 1.792 kraftverk i drift per 4. februar 2025. Det bygges vanligvis flere titalls nye kraftverk hvert år», ifølge Wikipedia, som henviser til NVEs databaser.
«Vassdragene er viktige elementer i norsk natur. Ingen andre nasjoner i Europa kan vise til lignende variasjon i vassdragsnaturen. (…) Utover i vårt århundre, særlig i etterkrigstiden, har imidlertid kraftutbygging representert stadig større inngrep i vassdragene, står det å lese i «Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag».
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Representativt utvalg
«Vedtakene om vern av vassdrag har til hensikt å bevare et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur for ettertiden», forklares det også i disse retningslinjene.
Og …
«En begrunnelse for vern av vassdrag har vært spesielle botaniske, zoologiske, geologiske eller kulturhistoriske forekomster i eller ved vannstrengen eller andre steder i nedbørfeltet. Også forekomster/områder av særlig betydning for landskapsbildet eller for friluftsliv vil utgjøre deler av vassdragets verneverdi. Det er et mål å gi disse områdene spesielt god beskyttelse.»
Derfor må det særlig legges vekt på blant annet å:
- «Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbildet, naturvern, friluftsliv, vil fisk, kulturminner og kulturmiljø.»
- «Sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder når befolkningskonsentrasjoner.»
- «Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging.»
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Vernet i 2019
– Når ble det sist vernet et vassdrag?
– Det siste vassdraget som ble vernet var Øystesevassdraget, som ble vernet i 2019, svarer Carsten Stig Jensen i NVE.
Om dette vassdraget skriver NVE blant annet følgende:
Øystesevassdraget ligger sentralt i Hardanger, i Kvam kommune øst for Bergen. Verdiene er knyttet til urørthet og variasjon, samtidig som vassdraget er mye brukt både til beite og til friluftsliv og rekreasjon. Det er også flere biologiske verdier knyttet til vassdragsmiljøet.
Les også: «Min middag med André»: Vekker appetitten etter mer (+)
