Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, var krystallklar på hva han mener om at stortingsflertallet vil åpne for utbygging av kraftverk i vernede vassdrag, da miljøbevegelsen demonstrerte mot dette utenfor Stortinget tirsdag morgen.
Også flere av de andre som talte og holdt appeller, malte et dystert bilde av hva som nå kan være i vente for de 390 vernede vassdragene i Norge.
– Bakholdsangrepet
Bakgrunnen for det Gulowsen omtalte som «bakholdsangrepet mot våre vernede vassdrag» er Stortingets energi- og miljøkomités behandling av stortingsmeldingen «Førebudd på flaum og skred».
Komiteens flertall, bestående av Ap, Høyre, Sp, Frp og KrF gikk da inn for følgende:
«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 megawatt i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»
Denne konsesjonsbehandlingen er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som skal stå for.
Gulowsen mener stortingsflertallet med dette har krysset en «rød linje» i norsk naturvern, og det er han ikke alene om.
– En samlet natur- og friluftsbevegelse har reagert, påpekte Gulowsen foran Stortinget, og viste til at det de seneste dagene har vært protestaksjoner og demonstrasjoner flere steder i landet.
Stortingets votering i saken om vannkraft i vernede vassdrag er utsatt til torsdag, skriver NTB.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Omfattende motstand
Motstanden mot stortingsflertallets aksept av kraftutbygging i vernede vassdrag, framgår også tydelig av det mangfoldet av organisasjoner som demonstrerte utenfor Stortinget tirsdag.
I tillegg til Naturvernforbundet har følgende organisasjoner stilt seg bak et krav om at forslaget måtte trekkes:
Natur og Ungdom, Miljøagentene, Fremtiden i våre hender, Norges Jeger- og Fiskerforbund, BirdLife Norge, Sabima, WWF Verdens naturfond, Norske Lakseelver, Besteforeldrenes klimaaksjon, Norsk Friluftsliv, Spire og Greenpeace, ifølge invitasjonen til markeringen.
– Hvis de grå partiene får det som de vil, tar vi et vanvittig feilsteg bakover, sa Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender, da hun holdt sin appell.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
– Helt forkastelig
Også politikere talte de vernede vassdragenes sak.
Une Bastholm fra MDG påpekte at forslaget om å åpne for kraftutbygging der, verken har vært på høring eller blitt utredet.
– Det er veldig uvanlig i norsk politikk, konstaterte hun.
Lars Haltbrekken fra SV, sa at konsekvensen av det stortingsflertallet har gått inn for, er at «med et pennestrøk fjernes det som skulle sikre vassdragene for all framtid.»
Ola Elvestuen fra Venstre, mente at man heller «burde verne flere vassdrag» enn å «undergrave hele vassdragsvernet», og omtalte det stortingsflertallet åpner for, som «helt forkastelig».
– Den eneste konsekvensen av vedtaket, er at vi mister enda mer natur, sa Sofie Marhaug fra Rødt.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
KrF snudde
Også politikere fra partier som har stilt seg bak det Truls Gulowsen frykter skal skje med «vår største naturskatt», hadde møtt opp foran Stortinget.
Blant dem var Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, som nok overrasket mange av de frammøtte.
– Vi kommer ikke til å stemme for dette forslaget likevel, kunngjorde Ropstad.
Årsaken til at KrF hadde snudd etter behandlingen i Stortingets energi- og miljøkomité, er blant annet at «mange fra KrF» hadde tatt kontakt med ham, kunne Ropstad fortelle. Og gitt at forslaget «skapte så stor usikkerhet» om hva som kan skje med de vernede vassdragene, hadde KrF derfor konkludert med at de ville være føre var. Det bikket likevel ikke stortingsflertallet den veien miljøbevegelsen ønsket det. For resten av partiene holdt på sitt.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
– Økt tilgang
– Vi har ikke noen plan om å snu, kunngjorde Gro-Anita Mykjåland fra Sp.
– Vi ser at elver flommer over og setter liv og verdier i fare, argumenterte hun.
– Verneverdiene skal bevares, forsikret Bård Ludvig Thorheim fra Høyre.
– Men det er viktig å gi økt tilgang for kraftproduksjon der vi kan gjøre det, fortsatte han.
«La elva leve! La elva leve!» begynte da mange av de frammøtte å messe.
– Vi mener vi gjør et godt vedtak i dag, sa Terje Halleland fra Frp, og lot seg ikke sette ut av omfattende buing fra dem han talte til.
I likhet med Sps representant snakket han om behovet for mer flomsikring for å redde liv og unngå skader.
– Jeg har på ingen måte den samme bekymringen som dere har, sa Halleland også.
Ap var ikke representert under demonstrasjonen foran Stortinget, men under debatten i Stortinget utover ettermiddagen tirsdag, holdt partiet fast ved sitt standpunkt fra behandlingen i energi- og miljøkomiteen.
– Det er ikke riktig at vi opphever vernet, understreket energiminister Terje Aasland (Ap).
Han mente i stedet at det nå blir lagt et godt grunnlag for å forebygge skade fra flom og skred.
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
– Ingen gratis lunsj
Også vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, har vært tydelig på hva han tenker om å åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag. – Det er neppe stort potensial for utbygging i vernede vassdrag, med mindre man ønsker å gyve løs på den vakreste, mest verdifulle naturen vi har, sa NVE-sjefen til NRKs Nyhetsmorgen tirsdag, ifølge NTB.
Men i motsetning til miljøbevegelsen, tror ikke Lund at det som det nå åpnes for, vil få stor effekt.
– Jeg oppfatter at vassdragsvernet fremdeles skal stå sterkt i Norge, men i så fall blir det neppe mange prosjekter ut av dette, sa Lund til NRK.
Han påpekte videre det er mange typer teknologi som kan brukes til å bygge ut kraft i ikke-vernede områder.
– Det er også stort potensial i vernede vassdrag, men da må vi også regne med store naturinngrep. Det er ingen gratis lunsj her, påpekte Lund.
---
Verneplan for vassdrag
- Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005, 2009 og 2018.
- Verneplanen, som består av 390 objekter, omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.
- Vernet gjelder først og fremst mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.
- Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 megawatt i vernede vassdrag, unntatt for Bjerkreimsvassdraget hvor grensen ble satt til 3 megawatt.
- Det er fortsatt en forutsetning at eventuelle utbygginger ikke skal svekke verneverdiene i vassdragene.
- I og med behandlingen av stortingsmeldingen «Førebudd på flaum og skred», har stortingsflertallet nå bestemt at det dessuten «åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 megawatt i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»
Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Stortinget
---
