Fra 2015 til nå har det vært et dramatisk fall i andelen boliger som vanlige arbeidsfolk har råd til å kjøpe.
Årsaken er at boligprisene vokste fortere enn lønningene. Det betyr at kjøpekraften ble dårligere.
Det gjelder spesielt i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Det viser LOs boligindeks for 2024. Den har sett på hvilke muligheter folk med typiske LO-yrker har til å kjøpe bolig.
– Veldig mange yrkesgrupper har ikke råd til å bo der de jobber, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.
---
Dette er LOs boligindeks
- LOs boligindeks, også kalt fagarbeiderindeksen, måler kjøpekraft i boligmarkedet for tre ulike husholdninger:
- Én husholdning med to barn og to voksne, hvor den ene jobber deltid som helsefagarbeider og den andre jobber fulltid som tømrer
- Den samme husholdningen uten barn består av en deltidsarbeidende helsefagarbeider og en tømrer
- Én husholdning med en enslig helsefagarbeider
- De valgte yrkene representerer fagarbeidere organiserte i LOs to største forbund: Fellesforbundet (tømrer) og Fagforbundet (helsefagarbeider).
---
Hovedfunnene
LOs boligindeks viser at forskjellen mellom kommuner fortsatt er stor.
Kjøpekraften er dem samme i de mest sentrale kommunene, mens den fortsatt synker i de fleste store byene.
Dette er noen av hovedfunnene i hele landet i 2024:
- En enslig helsefagarbeider med deltidsjobb hadde råd til kun 6 prosent av de omsatte boligene mot 5 prosent i 2023 og 13 prosent i 2015.
- En helsefagarbeider og en tømrer i to heltidsstillinger med to barn hadde råd til 19 prosent av de omsatte boligene mot 10 prosent i 2023 og 39 prosent i 2015.
- For en helsefagarbeider med deltidsjobb og en tømrer med fulltidsjobb uten barn, var 51 prosent av de omsatte boligene innenfor boligbudsjettet mot 48 prosent i 2024 og 66 prosent i 2015.
– Vi har en bemanningskrise i helsesektoren, og skal vi gjøre noe med den, må vi snakke om hvordan vi skal løse krisa i boligmarkedet, sier Mette Nord.
– Hvis vi ikke gjør noe, blir det vanskeligere å tiltrekke seg samfunnskritisk arbeidskraft i byer og pressområder, føyer hun til.
Fagforbundet, LOs største forbund, organiserer blant annet helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, ambulansefagarbeidere og brann- og redningsarbeidere.
Les også: Jeg trodde det var gratis å være syk i Norge. Så jeg fikk sjokk
Flere boliger
LO vil gjøre følgende for at flere skal få innfridd boligdrømmen sin:
- Flere må få mulighet til startlån gjennom Husbanken
- Det må bygges flere boliger
- Det må bygges flere studentboliger og ikke-kommersielle leieboliger
- Det offentlige må bidra mer for å opprettholde boligbyggingen når markedet stagnerer
«Bolig er et grunnleggende velferdsgode og ikke en markedsvare», heter det i LOs nye boligpolitiske plattform.
Ved utgangen av 2024 hadde boligprisene steget med nesten 7 prosent, viser statistikk fra Eiendom Norge. Det er godt over forventet lønnsvekst for nordmenn flest.
Situasjonen på boligmarkedet gjør at mange med helt normale inntekter ikke får muligheten til å eie egen bolig, påpeker LO.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Bedre noen steder
I 2024 ble det noe lettere for vanlige folk å komme seg inn på boligmarkedet i mindre sentrale strøk.
Det er særlig innføring av gratis kjernetid i skolefritidsordningen (SFO) og økt barnetrygd som har bidratt til å øke barnefamiliens budsjett.
– Det viser at politikk fungerer, men vi må ha mye mer av det, sier Kristin Sæther, som er ansvarlig for boligpolitikk i LOs ledelse.
Én forklaring på at boligkjøpekraften på landsbasis har gått litt opp, er at prisene faller i distriktene. Det gjør at mange i distriktene taper penger på sin bolig, i tillegg til at det blir bygget færre boliger.
Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet mener dette er til hinder for nye industriarbeidsplasser og det grønne skiftet.
– Mange kommuner ønsker å ta på seg et ansvar for å gå foran i det grønne skiftet, men boligmangel gjør det vanskelig å skaffe arbeidskraft, sier Eggum.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Ap har tatt grep
Ap har tidligere lovet å bygge 130.000 nye boliger i neste stortingsperiode fra 2025 til 2029.
Dette er noen av grepene som nestleder Tonje Brenna, som også er leder av partiets programkomité, har presentert:
- Digitalisere mer og fjerne flaskehalser i kommunene
- Bedre samarbeid med og mellom kommunene
- En forenklet plan- og byggesaksbehandling
- Redusere køene for bygging av studentboliger kraftig
- Utrede insentiver og sanksjoner for at ferdige boligprosjekter realiseres
- Utrede levetid på reguleringsplaner slik at de ikke blir gjemt og glemt
– Målet vårt er at flest mulig skal eie egen bolig. Det er grunnleggende for folks trygghet å ha et sted å bo, har Brenna sagt om Aps boligpolitikk.
Les også: Vi trenger en lov som beskytter oss mot grådige utleiere
Les også: – Utleier ønsket en som kunne hente barna i barnehagen
Les også: Obos: Politikerne må prioritere boligbygging (+)
