Innenriks

Advarer mot kutt i sykelønna: – Rammer unge hardere enn voksne

LO og AUF mener sykelønna er det viktigste sikkerhetsnettet vi har. Begge uttrykker bekymringer rundt den pågående sykelønnsdebatten.

Debatten om sykefravær og sykelønn raser. I fjor meldte SSB at sykefraværet er på sitt høyeste på 15 år, og den største økningen var blant unge og kvinner. Det skriver NRK.

Forhandlingene om en ny IA-avtale brøt sammen i desember. LO ville ikke skrive under på en avtale som ikke fredet sykelønna i fire år – like lenge som en stortingsperiode. NHO vil ikke gå med på fredning i fire år.

Bekymring fra LO og AUF

Dagsavisen møter LO-leder Peggy Hessen Følsvik og AUF-leder Gaute Børstad Skjervø på kontorene til LO i Oslo.

Begge uttrykker sine bekymringer for den sykelønnsdebatten som pågår nå, og mener at det er nok et angrep på de som tjener dårligst i Norge.

– Kutt i sykelønna vil ramme unge hardere enn voksne. Unge har i de aller fleste yrker lavere lønn, fordi de er ferske i arbeidslivet. Mange jobber dessuten i yrker med lavt lønnsnivå, for eksempel service, butikk og hotell- og restaurant bransjen. De er også i etableringsfasen, med de kostnadene det innebærer. Da vil en dag uten lønn eller reduksjon av lønn ved sykdom bite hardt, sier LO-leder, Peggy Hessen Følsvik Til Dagsavisen.

Tall fra Nav i 2024 viser at sykefraværet øker mest blant de yngste. Særlig aldersgruppene 20-29 år.

LO-lederen påpeker videre at det er den perioden i livet da man er mest sårbar og har høye levekostnader.

– De unge er i etableringsfasen. Kanskje har man kjøpt sin første leilighet og har stort lån. Man har kanskje fått barn, og da er jo økonomien mer sårbar. Å betale når man er syk er usolidarisk. Det er også de som har den minste bufferkontoen med oppsparte midler. Derfor vil kutt i sykelønna treffe unge spesielt hardt, sier Følsvik.

Peggy Hessen Følsvik er fagforeningsleder for LO.

– Kan skape generasjonskonflikt

Hun forteller videre at hvis høyresiden får det som de vil, kommer forskjellene i samfunnet vårt bli større.

– Om du da er ansatt i offentlig sektor og har full lønn under sykdom i tariffavtalen din, så vil jo ikke dette ramme deg i det hele tatt, mens det kan ramme ungdommene som oftest er i privat sektor som butikk, hotell og restaurant, som da må betale for at de blir syke, sier hun.

Hun får støtte av AUF-leder, Gaute Børstad Skjervø, som legger til:

– Nok en gang kan unge få en følelse av at «de voksne» trekker stigen opp etter seg, mens de ser på at velferdsstaten svekkes.

Han tror at dette kan ende i en generasjonskonflikt. Nå ser man mange unge gutter i hele Europa som stemmer på ytterliggående partier som vil ha noe annet enn dagens system. Det mener eksperter forklarer deler av høyrebølgen vi nå opplever.

– Den viktigste saken for unge gutter og jenter er egen lommebok og egen økonomi. Det her er jo et direkte angrep på lommeboka til renholdere, butikkansatte og bussjåfører. Jeg tror at mange unge gutter og jenter vil stille spørsmålet om hvorfor dette ikke skal gjelde for eksempel stortingsrepresentanter eller ansatte i NHO? I stedet rammes de med lavest lønn i privat næringsliv, så det skaper ulikhet, sier Skjervø og legger til:

– Jeg er bekymret for at det kan skape en friksjon mellom den eldre generasjonen og de unge som jeg representerer. Det vil være veldig usunt for alle, sier han.

Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)

Mindre sykefravær i Sverige

Tall fra SSB som kom ut i 2024 viser at nordmenn er sykere enn svensker. Om svenskene blir syke får de bare 80 prosent av lønna i sykepenger. Flere har hevdet at en slik ordning kanskje kan bidra til at sykefraværet i Norge går ned. Men det tror ikke AUF-lederen.

– Ja, det er mindre sykefravær i Sverige, men samtidig så har de flere som står utenfor arbeidslivet i Sverige. I Norge er vi bedre på å få folk i jobb. Mange bruker det argumentet om at man bør se til Sverige, men hvorfor skal svaret være å straffe unge folk økonomisk? Kan ikke heller svaret være at det kanskje er for lang behandlingstid på å hjelpe folk ut i jobb, for eksempel ved Nav? Det er en helt åpenbar utfordring, og det er masse annet vi kan gjøre, heller enn å straffe unge mennesker økonomisk for at de blir syke, sier han.

LO-leder Følsvik påpeker også at vi ikke kan sammenligne oss med Sverige, da de har et ulikt system enn i Norge.

– Det er ingenting som tyder på at sykefraværet vil gå ned hvis vi får et likt system som Sverige. Her i Norge så kan du være sykmeldt i inntil ett år, til du kommer deg på jobb igjen, men i Sverige så havner du automatisk i arbeidsledighetskøen etter en kortere periode. Dermed gjør man veien inn i arbeidslivet igjen mye vanskeligere for dem som da havner i slik situasjon, sier hun.

Følsvik tror at på tvers av de politiske skillelinjene så ønsker man et inkluderende arbeidsliv.

– Da må vi ikke nappe vekk det som er et av de viktigste sikkerhetsnettet for å få det til, nemlig sykelønnsordningen, sier hun.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

AUF-leder: Gaute Skjervø

– Trenger mer kunnskap

AUF-leder Skjervø sier at mange unge har gode grunner for langtidsfravær. Hele 30 prosent av sykefraværet blant unge skyldes psykisk sykdom.

– Generasjonen som jeg representerer er overrepresentert på dårlig psykisk helse. Mange i min generasjon er bekymret for framtiden. Vi vet at det er mange grunner til at unge i dag kan ha langtidsfravær, både fra skole og jobb. Vi vet at skolevegring øker også i skolen, så den generasjonen trenger også at det voksne fellesskapet stiller opp for dem og legger til rette for at man kan kommer seg gjennom skolen og så ut i jobb. Jeg er bekymret for at man nå skal gjøre det motsatte, sier han.

Følsvik skyter inn og sier at vi trenger å finne ut mer av hva som er årsakene til at fraværet blant unge har økt betydelig, slik at man kan sette inn bedre tiltak for å få mindre sykefravær.

– Vi må ha mer forskning og kunnskap for å finne gode løsninger. Det er særlig lettere psykiske lidelser som har økt. Hva skyldes dette? Det er mange spørsmål vi stiller oss, sier hun og håper at forskningsmiljøer prioriterer å gå grundig inn i dette, sier hun og legger til:

– Vi har ikke så god tid. Sykefravær er knyttet til risiko for varig utenforskap. Det må vi unngå, vi må finne løsninger som får ned fraværet for unge folk, sier hun.

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb

Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)

Les også: Nye tall: Dette mener nordmenn om kutt i sykelønna

Mer fra Dagsavisen