I januar 2025 var det slutt på den 20 år gamle ordningen «Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv» (IA-avtalen), et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen.
En av dem som har fått hjelp av IA-avtalen, er Marius Søvik (29) fra Tysvær i Haugaland.
– Det er vanskelig å sette ord på, for jeg har kjempet for det så lenge.
Det sier Søvik til Dagsavisen, når vi spør hva det betyr for ham å ha fast ansettelse.
– Jeg har hatt lyst til å jobbe, men er blitt stoppet av eksterne faktorer – ikke av meg selv. Da jeg endelig ble fast ansatt, var det helt fantastisk.
Marius ble født med kreft på begge øynene. Den ble han behandlet for som spedbarn, men i 2013 blusset det opp igjen.
– Jeg tok fagbrev i IKT servicefag fra 2013 til 2016, da jeg måtte ha et års opphold på grunn av kreftbehandling, forteller han.
Satset på Marius
I oktober 2016 fikk han et nytt tilbakefall og måtte på ny ha kreftbehandling. Da behandlingen var ferdig i mai 2017 startet han opp med studiene igjen, men i løpet av høsten mistet han mer og mer av synet.
– Jeg har vært svaksynt hele livet på grunn av sykdommen. Men i januar 2018 ble jeg helt blind.
Han fullførte likevel, og fikk fagbrevet sitt. Fra 2016 til 2023 gikk Marius på arbeidsavklaringspenger (AAP) og prøvde iherdig å komme seg ut i jobb. I flere år var det fram og tilbake til ulike bedrifter innen fagfeltet hans, men det var ikke før Haugaland kraft ga ham en plass for arbeidstrening, at det løsnet.
– Jeg startet der i 2021 og ble fast ansatt mai 2023. Det betyr mye at de var villige til å prøve, rett og slett.
Ansettelsen har forandret livet hans.
– Det påvirker meg sosialt, for da jeg var i arbeidstrening følte jeg meg ikke som en kollega, selv om jeg ble tatt veldig godt imot. Også påvirker det meg sosialt generelt, fordi det koster penger å være sosial på fritiden. Nå trenger jeg for eksempel ikke tenke på om jeg har råd til å være med ut og spise med venner.
– Hvor hadde du vært i dag, uten jobben?
– Jeg hadde nok prøvd meg på studier igjen. Det er det som var planen om ikke Haugaland kraft hadde ansatt meg, å potensielt ta noe videreutdanning.
– Du er ikke en som gir opp?
– Nei, det er ikke vits i å gi opp. Jeg har møtt mitt av motstand, men det har også ført til jeg kan stå i mye rart.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
---
IA-avtalen
- Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) var et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som var aktiv fra 2001–2024.
- IA-avtalen skulle skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
- I desember 2024 ble det forhandlingsbrudd mellom partene i arbeidslivet om en ny IA-avtale. Den ble derfor ikke fornyet i 2025.
- Det norske arbeidslivet skal fortsatt være et inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen gikk ut ved nyttår, men mye av arbeidet ligger fast. Pliktene og rettighetene knyttet til sykefravær er del av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, og påvirkes ikke av IA-avtalen.
- Retten til sykepenger ved sykdom eller skade følger av folketrygdloven (Lov om folketrygd (folketrygdloven) – Kapittel 8. Sykepenger – Lovdata), og påvirkes ikke av at IA-avtalen ikke forlenges.
---
Les også: Lars West Johnsen: Verdens mektigste har forstått verdien av informasjonskontroll

Går glipp av arbeidskraft
I forbindelse med at LO og NHO brøt forhandlingene om en ny IA-avtale sendte Norges Blindeforbund ut et brev til partene i arbeidslivet, der de oppfordrer til fortsatt inkluderingsarbeid.
Der skriver de blant annet at IA-avtalen skulle handle om redusert sykefravær, inkludering av personer med funksjonsnedsettelser og å få folk til å jobbe lengre.
«Etter hvert har arbeidet for redusert sykefravær nærmest totalt overskygget de andre målene, og særlig målet om å øke sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser. Dette gjør at private og offentlige virksomheter går glipp av verdifull arbeidskraft. Samtidig får mange enkeltmennesker ikke tilgang til godene ved det å være en del av arbeidslivet, med både sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser», heter det i brevet.
– I Blindeforbundet synes vi arbeidslivets parter er ensidig opptatt av sykefravær i arbeidslivet. Vi vil utfordre partene på den delen av avtalen som har handlet om å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet. Derfor har vi skrevet et åpent brev til dem, sier kommunikasjonssjef Mia Jacobsen i blindeforbundet.
Hun minner om at Norge vil trenge mer arbeidskraft i fremtiden, og sier det ikke kan løses med redusert sykefravær alene.
– Folk med kompetanse som ønsker å jobbe, må få muligheten og ikke støtes ut, sier hun.
– I dialogen mellom partene, mener vi at et viktig tema må være tiltak for å gjøre det mulig å beholde eller få jobb for personer som i dag ekskluderes. Dette gjelder blant annet personer som har fått redusert syn, noe vi i Blindeforbundet har mye kunnskap om. Du kan jobbe som en helt, uten å se en «skit».
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Tjener på å inkludere
En bedrift som jobber aktivt med inkludering, er Haugaland kraft. I november ble konsernsjef Pablo Barrera tildelt HR Norges Årets lederpris 2024. Juryen trakk særlig fram hans engasjement for mennesker og mangfold i sin begrunnelse.
Også på NHOs årskonferanse 2025 i januar ble deres arbeid med å rekruttere personer som står utenfor arbeidslivet, bemerket.
– I Haugaland kraft har vi satt oss et mål om at 10 prosent skal enten være lærlinger, folk i arbeidstrening eller på arbeidspraksis, sier Barrera.
– Det er kompetanse vi har sårt behov for, og arbeidskraft vi trenger. For oss handler det om å satse på mennesker som kan, men som av og til trenger litt hjelp for å vise seg fram.
For å få til dette, samarbeider de med Nav. Bedriften har som mål at de som kommer på arbeidstrening skal få fagbrev.
– Et godt eksempel på dette, er min gode kollega Marius som er blind. Men med litt tilrettelegging er han fast ansatt hos oss, og gjør en utmerket jobb på kundesenteret vårt, sier Barrera.
– Et annet eksempel er ungdommer vi har tatt inn fra utenforskap, og gitt de muligheten til å gå fra lediggang til lærling, og fagbrev. Og det er helt utrolig å se hvordan en ungdom transformeres fra gamer i kjelleren til en av våre beste systemutviklere i selskapet. For oss er dette en vinn-vinn – vi får kompetansen vi trenger, og de får en meningsfull hverdag.
Les også: Anmeldelse: «Peter Pan går til helvete» – ellevill katastrofe-komedie (+)

Et paradoks
Generalsekretær i Norges Blindeforbund, Per Inge Bjerknes, reagerer sterkt på at ikke IA-avtalen videreføres, og på det han mener er et ensidig fokus på sykefravær når det snakkes om mangel på arbeidskraft.
– På vegne av alle som opplever å bli ekskludert fra arbeidslivet på grunn av en funksjonsnedsettelse, kjenner jeg på stor frustrasjon over partenes manglende vilje til å ta grep for faktisk inkludering, sier han til Dagsavisen.
– Det skal ofte ikke mye til, men det ensidige fokuset på redusert sykefravær og fraværet av en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, gjør at enkeltmennesker må vente enda lengre for å få lov til å bruke sin kompetanse.
Han synes det er et kjempeparadoks at partene på den ene siden snakker om mangelen på kompetent arbeidskraft som en av våre største utfordringer, og på den andre siden ikke slipper til omkring 100.000 personer som ønsker å jobbe.
– De kan for eksempel invitere inn funksjonshemmedes organisasjoner i et forpliktende samarbeid, gi verktøy til bedrifter som ønsker å inkludere et mangfold av medarbeidere, stille krav om universell utforming og sette seg ambisiøse mål om inkluderende ansettelser, men foreløpig har verken staten, arbeidsgiverne eller arbeidstakerorganisasjonene vist vilje til å gjøre dette.
Etter at IA-avtalen brøt sammen i desember var det håp om at forhandlingene kunne starte igjen i januar. Arbeidsminister Tonje Brenna hadde kalt inn til «arbeidslivets toppmøte» tirsdag. Alle de store organisasjonene møtte, men også her endte samtalene uten enighet.
---
Blindeforbundets liste med tiltak:
1. Tydelige måltall for andel ansatte som lever med en funksjonsnedsettelse. Det offentlige bør gå foran.
2. Et forpliktende partssamarbeid der funksjonshemmedes organisasjoner inngår som part.
3. Samarbeid om universell utforming av arbeidslivet, både fysisk og digitalt.
4. Rask rehabilitering tilpasset behovene til personen som skal leve med en funksjonsnedsettelse. Om hen er i arbeid, skal også arbeidsgiveren involveres.
5. En åpen verktøykasse med tilretteleggingstiltak som både ansatte og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser, samt arbeidsgivere kan benytte uten lange saksbehandlingsprosesser. Eksempler på tiltak i verktøykassa er lønnstilskudd, arbeids- og utdanningsreiser, inkluderingstilskudd og hjelpemidler.
6. Tilgjengelig kompetanse på funksjonsnedsettelser og arbeid som kan rådgi enkeltpersoner og bedrifter.
---
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)