Også andre i miljøbevegelsen – både BirdLife Norge, Sabima og WWF Verdens naturfond, påpeker viktigheten av at arealnøytralitet blir regelen i norske kommuner.
Og stadig flere kommuner jobber nå med å bli arealnøytrale for å stanse alt naturtap. I 2020 var det bare tre av landets 357 kommuner som hadde dette på agendaen, mens det i fjor var 70, opplyser Sabima til Dagsavisen.
---
Arealnøytralitet
- Prinsippet om å kompensere for natur som går tapt på grunn av utbygging, ved å restaurere eller gjenskape natur andre steder.
- I sum blir da det samlede arealet til natur som før utbyggingen.
- Målet med arealnøytralitet er å oppnå netto null tap av natur, i tråd med anbefalingene fra FNs naturpanel i forbindelse med naturkrisen.
Kilde: Store norske leksikon
---
– Ligner på Danmark
Nylig skrev Dagsavisen at så mye som en tredjedel av Sola kommune i Rogaland, har blitt bygd ned. I flere andre kommuner dekker boliger, næringsbygg, veier og mer til, en femtedel eller mer av kommunens areal, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Sola ligner nå på Danmark og Nederland hvor det er ekstremt lite natur igjen, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
– I slike kommuner og andre presskommuner, er det ekstra viktig å ta vare på den gjenværende naturen, og også ekstra viktig med naturrestaurering.
– Nedbygging er en vesentlig faktor for tap av natur, og mye av denne nedbyggingen skjer der det er mest verdifull natur. For naturen som helhet, er det derfor viktig at det ikke gjøres flere unødvendige og dumme nedbyggingsvedtak, fortsetter Gulowsen.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Jordbruk og skogbruk
I mange andre kommuner har ikke nedbyggingen på nær kommet så langt som i Sola. Totalt sett er 1,7 prosent av Norges areal bebygd nå, ifølge SSB.
– 1,7 prosent høres veldig lite ut, men den samlede belastningen på naturen, er saken her. Det er også andre former for naturinngrep i tillegg til nedbygging – ikke minst jordbruk og intensivt skogbruk, sier Gulowsen.
For Norge som helhet, utgjør jordbruksarealene bare 3,5 prosent av samlet areal, ifølge SSB, men for Solas del er hele 51,2 prosent av kommunen jordbruksareal.
Skog er det langt mer av i Norge. Hele 37,8 prosent av landet er dekket av skog, viser SSBs tabeller. Stortinget har vedtatt at en tidel av skogen skal vernes, men så langt har myndighetene bare kommet drøyt halvveis til det målet.
Både jordbruk, skogbruk, nye veier og annen nedbygging, fører dessuten til en fragmentering av naturen, påpeker Gulowsen. Det kan resultere i at viktige leveområder for mange arter blir delt opp. Det igjen kan gjøre tilværelsen vanskeligere for disse artene, fordi det kan bli vanskeligere å finne mat, skjul og artsfrender for formering.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Indirekte naturinngrep
Gulowsen viser i den anledning til nye tall fra SSB, vedrørende hyttebyggingen her til lands.
Siden 2014 er det i gjennomsnitt ferdigstilt drøyt 5.000 fritidsboliger årlig i Norge.
– Dersom vi anslår at det går med inntil 2 dekar natur per hytte medregnet opparbeidet hyttetomt, nødvendig infrastruktur/fellesareal i hytteområdene og nye veier, vil dette utgjøre rundt regnet 10 kvadratkilometer per år, sier Margrete Steinnes, seniorrådgiver i SSB og ansvarlig for SSBs arealkart, i en nyhetssak på SSBs nettsider.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har funnet ut at direkte inngrep knyttet til hyttebygging, er 13 ganger større enn hyttene i seg selv.
– Hvis vi inkluderer indirekte virkninger av drenering, er arealet som blir påvirket, 15 ganger større. Det vil si at ei hytte på 100 kvadratmeter gir et naturinngrep på 1,5 dekar, forklarer NINA-forsker Anders Lyngstad til Forskning.no.
– Likevel planlegges det store nye hyttefelt med tusenvis av hytter i hyttekommunene, påpeker Gulowsen.
I flere av kommunene som er mest nedbygd, er det allerede mange hytter og andre typer fritidsboliger. Ett eksempel på det er vestfoldkommunen Færder, som også ble omtalt i Dagsavisens sak om nedbyggingen av Sola kommune.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
– Den største trusselen
Martin Eggen, som er naturvernrådgiver i BirdLife Norge, kjenner Sola kommune godt.
– Jeg har bodd i nabokommunene i rundt 15 år, forteller han.
Også han ser andre utfordringer der enn den omfattende bebyggelsen.
– I Sola og resten av kommunene på Jæren, er vann senket, myrer drenert og natur har måttet vike for jordbruksinteresser i lang tid, forteller Eggen.
– Nå er det er viktig å ta vare på det som er igjen av naturelementer som kantsoner, fuktareal, myrer, blomsterkanter med mer, og legge til rette for å bedre tilstanden her. Naturrestaureringstiltak bør prioriteres i lavlandet og der det er mange truede arter, som i nettopp dette landskapet.
– Globalt er arealbeslagene i form av jord- og skogbruk den største trusselen mot naturmangfold. Og det er ikke slik at denne sektoren ikke ødelegger natur i Norge, se for eksempel på nydyrkingen av myr som delvis fortsatt pågår til tross for et generelt forbud.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– Færre leveområder
I Sola kommune fortsetter nedbyggingen av naturen. Nå er en ny firefelts vei på 10-12 kilometer i ferd med å bli bygd der, opplyser Statens vegvesen. Også i andre kommuner som allerede er blant landets mest bebygde, skal eller kan mer natur bli bygd ned.
– Bør det settes en grense for hvor mye natur som kan bygges ned i en kommune?
– Tap av areal betyr færre leveområder og fortsatt nedgang i blant annet fuglebestander, svarer Martin Eggen.
– Det er det motsatte av den naturpositiviteten den globale naturavtalen legger opp til, og i strid med blant annet det nasjonale miljømålet om at rødlistede arter skal få forbedret status.
– Alle kommuner må jobbe for arealnøytralitet. Det er den eneste farbare veien, mener Eggen.
– Den eneste måten å ikke ødelegge mer natur på, er å ikke ødelegge mer natur. Staten må hjelpe kommunene med dette på en mye bedre måte enn det de gjør nå.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
– Grensa er nådd
– Den grensa er nådd nå, svarer Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, på Dagsavisens spørsmål om det bør settes en grense for hvor mye natur som kan bygges ned i en kommune.
– Derfor trenger vi at vi blir arealnøytrale, noe som betyr at vi skal ha null netto tap av natur, fortsetter Wilhelmsen.
– Det vil si at vi må bygge på grå arealer (som gamle grustak og nedlagte fabrikker, journ. anmrk.), og om det ikke er mulig, må vi kompensere med å restaurere ødelagt natur et annet sted.
– Vi må alltid sørge for å unngå å bygge ned den mest verdifulle naturen og myrene våre, som er veldig viktige karbonlagre. Dette må skje både på kommunalt og nasjonalt nivå.
– I statsbudsjettet for i år fikk SV forhandlet inn penger til kommuner som vil bli arealnøytrale – her er det bare å søke, tilføyer Wilhelmsen.
Denne muligheten har åpnet seg gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning Natursats, som ble økt fra 18 til 118 millioner kroner. Søknadsfristen er satt til 1. februar.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– I fare for å dø ut
Da Dagsavisen nylig stilte kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) spørsmål om nedbygging av natur, med utgangspunkt i at 32 prosent av arealet til Sola kommune allerede er nedbygd, svarte statsråden med å vise til «nye statlige planretningslinjer for areal og mobilitet».
– I tettbebygde kommuner som Sola skal det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon, sa Sande.
Det kan bety ytterligere kamp for tilværelsen for mange arter.
– Det er antakelig 70.000 arter i Norge, og minst 2.752 av dem står i fare for å dø ut, sier Wilhelmsen.
– Mesteparten av den artsrike naturen er der vi bor.
Så langt har mye vern av natur skjedd over tregrensa.
– Vi har vernet mye fjell, sier Wilhelmsen.
– Men om vi ødelegger en artsrik myr eller en salamanderdam på Østlandet, hjelper det ingen ting å bevare en fjellskrent et annet sted.
– Vi må ta vare på de områdene der artsmangfoldet er størst, og det er i stor grad i den gamle skogen, i kantsonene langs vassdrag, i kulturlandskap som slåttemark og beitemark, i strandsonen og i marin natur langs kysten vår, som ålegrasenger og tareskog.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
– En alvorlig trussel
Karoline Andaur, som er generalsekretær i WWF Verdens naturfond, påpeker at selv den minste lille nedbygging av natur, kan få alvorlige konsekvenser nå.
– Som et eksempel – dersom man bygger ned en liten flekk natur som er leveområde til klippeblåvinge, som er en kritisk truet sommerfuglart, vil det være en alvorlig trussel mot artens eksistens, og dermed mot naturmangfoldet, sier Andaur.
– Bør det settes en grense for hvor mye natur som kan bygges ned i en kommune?
– Det er lite hensiktsmessig å sette en slik grense uten å vurdere naturkvalitetene det er snakk om, svarer Andaur.
– Det burde imidlertid være et nasjonalt mål om at all arealutbygging skal være arealnøytral, og også aller helst naturnøytral. Det vil si at dersom det bygges ned natur et sted, så skal det restaureres minst like mye natur av tilsvarende verdi et annet sted.
– I praksis vil det som hovedregel ta hundrevis av år før restaurert natur blir like «bra» igjen som uforstyrret natur, så det primære målet må alltid være å bygge ned så lite natur som mulig. Det må særlig gjelde for sårbare og viktige naturtyper og leveområder til rødlistede arter.
---
Vil bli arealnøytrale
Her er oversikten over kommunene som er i ulike steder i prosessen med å bli arealnøytrale.
Av landets ti mest bebygde kommuner, er bare Oslo, Haugesund og Nesodden også på lista over kommunene med planer om å bli arealnøytrale.
- Nordre Follo.
- Våler i Østfold.
- Kinn.
- Lillestrøm.
- Nes.
- Råde.
- Sunnfjord.
- Stavanger.
- Tysvær.
- Flakstad.
- Gjesdal.
- Hammerfest.
- Haugesund.
- Larvik.
- Lørenskog.
- Nesodden.
- Risør.
- Trondheim.
- Ullensaker.
- Vestvågøy.
- Voss.
- Ørland.
- Østre Toten.
- Årdal.
- Aure.
- Aurskog Høland.
- Bamble.
- Bindal.
- Bodø.
- Bygland
- Bømlo.
- Fredrikstad.
- Frogn.
- Gulen.
- Hamar.
- Hemsedal.
- Hol.
- Horten.
- Hjartdal.
- Hurdal.
- Høyanger.
- Jevnaker.
- Karlsøy.
- Kvinesdal.
- Lesja.
- Lærdal.
- Malvik.
- Orkland.
- Oslo.
- Porsgrunn.
- Rakkestad.
- Rauma.
- Røros.
- Samnanger.
- Sandefjord.
- Sauda.
- Steigen.
- Sunndal.
- Stad.
- Sveio.
- Sørreisa.
- Ulvik.
- Ullensvang.
- Utsira.
- Vang.
- Vestby.
- Værøy.
- Øygarden.
- Åmli.
- Ås.
Kilde: Sabima
---
---
De mest bebygde kommunene
Dette er de ti mest bebygde kommunene i Norge. Tallene angir hvor stor andel det bebygde arealet utgjør av kommunens totale landområde:
- Sola i Rogaland: 32.
- Oslo: 27,4.
- Bærum i Akershus: 24,6.
- Randaberg i Rogaland: 23,9.
- Horten i Vestfold: 23,5.
- Færder i Vestfold: 23,4.
- Haugesund i Rogaland: 22,2.
- Moss i Østfold: 21,6.
- Bergen i Vestland: 20,7.
- Nesodden i Akershus: 19,8.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
---
