Ved årsskiftet trådte nemlig den nye datasenterforskriften og den nye loven om elektronisk kommunikasjon, i kraft. Det nye regelverket innebærer blant annet at alle datasenteroperatører må registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
– Er det noen som allerede har registrert seg?
– Løsningen for registreringsordningen er nesten ferdig utviklet, og det vil snart bli mulig for virksomhetene å registrere seg, svarer Sander Norrøne Ask, seksjonssjef for tilsyn og beredskap i Nkom.
– Hvor mange datasenteroperatører kommer til å registrere seg?
– Det er per i dag usikkerhet om hvor mange datasenteroperatører som opererer i Norge, og anslagene som er gjort av ulike instanser varierer, svarer Ask.
– Hvordan ser dere på betydningen av å få bedre oversikt over datasentrene?
– Reguleringen av datasentre er avgjørende for å styrke sikkerheten i vår digitale infrastruktur og beskytte mot potensielle trusler. Å få oversikt over hvilke datasentre som opererer i Norge, vil gjøre det mulig å sikre den digitale grunnmuren bedre og iverksette effektive og målrettede tiltak som øker sikkerheten i sektoren.
– Omtrent alt vi gjør
Men hva er egentlig et datasenter, og hvor viktige er de?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bruker følgende definisjon:
«Datasentre er store haller eller parker anlagt innenfor et større, men avgrenset område, til lagring og prosessering av store mengder data for eget behov, eller på vegne av tredjeparter.»
«Datasentre omtales ofte som hjernen i den digitale infrastrukturen», står det å lese på regjeringen.no.
«Mobiltjenester, finanstjenester, helse- og velferdstjenester, transporttjenester og Forsvarets kommunikasjonstjenester» er noe av det som trenger datasentre for å fungere, framgår det også der.
– Omtrent alt vi gjør på en PC eller en smarttelefon i løpet av en dag, er innom et datasenter, forklarte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding fra regjeringen rett før jul.
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
– Hundrevis av datasentre
«Datasenternæringen i Norge er relativt ny», konstaterer regjeringen, men deler av næringen har rukket å organisere seg i Norsk Datasenterindustri, hvor Bjørn Rønning er daglig leder.
– Hvor mange datasentre er det nå i Norge nå?
– Det er 17 større datasentre i drift i Norge – alle eiet av medlemmer i Norsk Datasenterindustri. I tillegg finnes det hundrevis av små datasentre som drives av offentlig sektor og privat næringsliv, samt en del kryptodatasentre, svarer Rønning.
– Hvor mange flere er det gitt tillatelse til?
– Kjente prosjekter underveis er Skygard i Oslo, Google i Skien og Bulk Infrastructure Groups utbygging på Støleheia utenfor Kristiansand. Tillatelser gis lokalt av de enkelte kommunene.
Men mer nøyaktig hvor mange datasentre det allerede finnes i Norge, eller som er på trappene, vet heller ikke Rønning.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Så stort er strømforbruket
– Statnetts nasjonale oversikt over tilknytningssaker gir imidlertid en god indikasjon, påpeker han.
– I dag er det reservert 2.200 MW (megawatt, journ. anmrk.) kapasitet til datasentre i dagens kraftnett og framtidig kraftnett. Det meste av den reserverte kapasiteten er tenkt benyttet innen 2028.
– Målt på denne måten tilsier reservert kapasitet mer enn en femdobling av den kapasiteten som er installert i 2024. I tillegg står prosjekter tilsvarende 2.200 MW i kapasitetskø for senere utbygging av kraftnettet.
– Hvor mye strøm bruker dagens datasentre?
– Våre medlemmer har installert kapasitet på rundt 500 MW. Med kapasitetsutnyttelse på rundt halvparten av installert kapasitet, ligger strømforbruket på 2,19 TWh (noe som tilsvarer 2,19 milliarder kilowattimer, journ. anmrk.).
Det tilsvarer rundt 1,2 prosent av det totale kraftforbruket i Norge i dag, ifølge Rønning.
– Den tradisjonelle kraftintensive industrien bruker til sammenligning rundt 26,1 prosent, påpeker han.
Seniorrådgiver Dag Spilde i NVE opererer med litt andre tall. Ifølge ham var datasentrenes samlede forbruk av strøm i 2023 på 2,2 TWh.
– Til sammenligning var samlet forbruk i Norge 136 TWh i 2023, opplyser Spilde.
Det regnestykket tilsier at datasentrene stod for 1,6 prosent av det totale strømforbruket i Norge i 2023.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– Avhengig av datasentre
– Hvordan påvirker datasentrene strømforsyningen med de kapasitetsbegrensningene som ligger i strømnettet?
– Statnett sørger for at kapasitet som tildeles, ikke vil overbelaste strømnettet, svarer Rønning.
– Fordelen med datasentre er at de har mulighet til å koble over på batteri eller generatorer i perioder hvor belastningen i nettet er høy, og dermed bidra til bedre effektivitet i strømnettet og redusere behov for nettutbygging for å håndtere topper i belastningen, fortsetter han.
– Påvirker datasentrene strømprisen?
– Økt kraftetterspørsel fører til høyere strømpriser. Grunnen til at datasentre etterspør kraft er at all bruk av digitale verktøy krever datalagring og -behandling, svarer Rønning.
Samtidig er det vanskelig å se for seg et Norge uten datasentre.
– Næringsliv, kollektivtrafikk, sykehus, Forsvaret og resten av samfunnet er helt avhengig av datasentre for å fungere, sier Rønning.
– Hvor mye betaler datasentrene for strømmen de trenger?
– Datasenterindustrien i Norge mottar ingen subsidier og betaler full elavgift, i motsetning til annen kraftkrevende industri som får redusert elavgift og CO2-kompensasjon, svarer Rønning.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Krav om kryptovaluta
I mai 2023 skrev Dagsavisen om utvinning av kryptovaluta, som ofte skjer i datasentre. På det tidspunktet tilsvarte kryptofabrikkenes strømforbruk i Nord-Norge, nesten hele årsforbruket av strøm i Lofoten-regionen.
I og med det nye regelverket som trådte i kraft 1. januar, må datasentrene også melde fra om anslagsvis hvor mye av kraftforbruket deres som blir brukt til utvinning av kryptovaluta.
– Hvordan ser dere i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) på betydningen av å få oversikt over akkurat dette?
– Regjeringen har ved flere tilfeller uttrykt at kryptodatasenter i Norge er uheldig. Å få registrert hvor mye kraft som brukes av dataindustrien generelt og kryptovaluta spesielt ,vil bidra til økt kunnskapsnivå knyttet til problemstillingen rundt kryptovaluta, svarer Sander Norrøne Ask, seksjonssjef for tilsyn og beredskap i Nkom.
---
Datasenterkravene
Med den nye regelverket som trådte i kraft 1. januar, ønsker regjeringen å «styrke sikkerheten og robustheten for norske datasentre».
Her er oversikten over hva datasentrene nå må informere Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om:
- Datasenteroperatørens navn og adresse og hvor datasenteret er plassert.
- Informasjon om datasenteroperatørens rettslige status eller organisasjonsnummer.
- Hvilke tjenester datasenteret tilbyr.
- Om det er offentlige eller kommunale myndigheter eller virksomheter blant kundene.
- Hvor mye kraft datasenteret skal bruke totalt.
- Anslagsvis hvor mye av kraftforbruket som blir brukt til utvinning av kryptovaluta.
- Hvilken bestemt person hos datasenteroperatøren som kan kontaktes for å følge opp forespørsler fra myndighetene, og fysisk møte opp i datasenteret ved behov for det.
Kilde: Regjeringen.no
---
