Den påtroppende amerikanske presidenten Donald Trump har i ukene og dagene fram mot innsettelsen kommet med en rekke påstander, løfter og trusler, om hvordan han skal gjøre Amerika «great again».
Ikke bare vil han ta kontroll over Panamakanalen, kjøpe Grønland og annektere Canada. Han skal også bygge ferdig muren mot Mexico og stanse krigen i Ukraina under ett døgn etter han overtar presidentembetet, deportere 11 millioner papirløse innvandrerne og skaffe best mulige handelsavtaler for USA ved innføre høye tollavgifter. Vi har spurt en rekke eksperter hva de tror er alvor og hva vi kan ta litt mer med en klype salt.
Må ta han på alvor
Allerede første uka han igjen er president i USA, planlegger han å starte masseutvisningen. Men å utvise 11 millioner innvandrere blir ifølge eksperter en formidabel oppgave, som neppe har noen mulighet for å oppfylles i løpet av Trumps fire år i Det hvite hus. Mange frykter også at det kan koste USA dyrt å miste så mye arbeidskraft.
– Jeg tror vi kan forvente oss et dramatisk forsøk på massedeportasjon siden han har varslet dette, og at det kan se litt ut som det dramatiske forsøket på «Muslim Ban» i 2017 med alt dette medførte av personlige tragedier, internasjonalt raseri og rettsprosesser, sier Hilde Restad, førsteamanuensis ved Avdeling for statsvitenskap og internasjonale relasjoner.

Donald Trump har ved flere tilfeller ytret at han ønsker å kjøpe Grønland, gjøre Canada til den 51. delstaten i USA og ta kontroll over Panamakanalen. På sin andre pressekonferanse etter at han vant valget, stilte en reporter han spørsmålet om han vil utelukke at han kommer til å bruke militær makt eller økonomisk tvang for å sikre kontroll over Grønland og Panamakanalen.
– Det høres vanvittig ut, skal vi tro at han ønsker dette?
– Vi må ta han alvorlig, gitt at han ikke er opptatt av folkerett, suverenitet, og så videre, sier Hilde Restad.
– Som jeg sa da han var president første gang er vi nå vitne til slutten på den såkalte «liberale internasjonale orden» som USA har ledet siden andre verdenskrig. Dersom USA offisielt ikke lenger bryr seg om helt grunnleggende aspekter av denne ordenen, som at man ikke skal krenke andre lands suverenitet bare fordi man har lyst på noe de har, da er denne historiske æraen over og ikke minst har man ingen bein å stå på hva gjelder kritikk overfor andres handlinger, som for eksempel Russland i Ukraina, sier Restad.
Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)
Muren er blitt en myte
Et løfte i valgkampen var at han hadde planer som kunne stanse krigen i Ukraina på 24 timer.
– Hvordan vil han håndtere det?
– Det hadde vært helt fantastisk, om han hadde fått slutt på krigen i Ukraina og tvunget Putin til å overgi ukrainsk territorium som Russland nå kontrollerer. Men om det er sannsynlig? Ikke veldig, gitt at Trump tidligere har vist seg å være veldig servil overfor Putin og heller aggressiv overfor andre allierte som Zelenskyj. Vi husker jo pressekonferansen i 2019 der Trump sto ved siden av Putin i Helsinki og sa at han trodde på Putin, heller enn amerikanske etterretningsbyråer, hva gjaldt den godt dokumenterte innblandingen fra Russland i valget i 2016, sier Restad.
– Han har også sagt han vil benåde mange av de som stormet kongressen 6. januar og sparke mange byråkrater?
– Dette er åpenbart målet til Trump og den delen av det MAGA-fikserte høyretenketank-miljøet i USA ledet av Heritage Foundation. De kommer helt klart til å prøve.
– Og, så var det muren mot Mexico da. Hva vil skje med den?
– Nå er «muren mot Mexico» en slags mytisk skikkelse i amerikansk politisk retorikk. Grensen har vært bygget opp og styrket av mange presidenter, inkludert Biden, uten at det nødvendigvis ser ut som en mur. Men vi kan i hvert fall forvente oss mye retorikk og bravado om dette, sier Hilde Restad.
– Om han liker å ta i litt ekstra er det fort gjort å slutte å ta alt han sier på alvor – hva bør vi være mest bekymret for?
– Det vi burde være mest bekymret for er at Trump og MAGA denne gangen er mer suksessfulle i sin søken etter å bygge ned det amerikanske liberale demokratiet, sier Hilde Restad.
Slutt med katastrofetenkning
Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet påpeker at når det gjelder Donald Trumps ønske om massedeportasjon av innvandrere så er det ikke enestående.
– Men massedeportasjon av innvandrere – 10 000 første uka – uten at det finnes infrastruktur som kan gjennomføre det høres heftig ut?
– Det blir en faset gjennomføring der han vil komme inn godt under totalt på 11–15 millioner ulovlige innvandrere. Men det får topprioritet og det best forberedte saksfeltet. Obama deporterte dobbelt så mange som Trump i sin første periode, så det finnes en viss infrastruktur for dette. Her spiller også innvandringsgruppe og nasjonalitet inn, sier Hilmar Mjelde.

– Han har lovet å benåde noen av de som stormet kongressen 6. januar?
– Dette er varslet. Men det blir neppe militslederne eller de som utøvde vold mot politiet. Når det er sagt, var det en ganske lurvete forsamling Trump benådet i sin første periode. Men de mest kontroversielle venter som regel presidentene med til slutten av presidentperioden, sier Mjelde.
Donald Trump har også lovet at han vil rydde opp i systemet ved å sparke en hel haug med byråkrater. Hilmar Melde tror det vil komme.
– Dette skulle Trump i sin første periode, men ble heftet av pandemien. Oppsigelsesvernet vil svekkes, men det er ikke ventet masseoppsigelser med det samme
Om Donald Trump liker å ta litt i er det fort gjort å slutte å ta alt han sier på alvor. Hilmar Mjelde mener det vi bør være mest vare for er Trumps forhold til resten av verden.
– Vi i Europa bør være mest bekymret for NATO. Det er ikke sikkert han evner å ta USA ut, men han ønsker definitivt å gjøre det. Men egentlig bør vi slutte litt med Trump-katastrofetenkningen. Den er som en plate med hakk i, og verden består fortsatt. Hva med ikke å ta sorgene på forskudd, til en forandring, så virker vi ikke selv så distanserte, foreslår han.
Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)
Kan gi lavere eksport
En av lovnadene til Trump er å skaffe best mulige handelsavtaler for landet sitt. Trump, som er kjent for å være uberegnelig, har fått seg et nytt favorittord: Toll, «Det vakreste ordet i ordboka», ifølge ham.
Norge eksporterer blant annet sjømat, mineralolje og mineralprodukter, petroleumsprodukter, designvarer, møbler og kunstgjødsel til USA. I fjor eksporterte Norge varer til USA for 62 milliarder kroner, skriver NTB.
Skulle Trump øke tollsatsene også på norske varer vil det ifølge en NHO-analyse føre til lavere norsk eksport til USA.
– På generelt grunnlag vil en høyere importtoll på norske produkter redusere norsk eksport til USA ettersom norske produkter blir relativt dyrere og mindre konkurransedyktige, men dette vil avhenge av hvorvidt produktene møter konkurranse fra amerikanske produsenter og av den relative tollbelastningen sammenlignet med andre eksportland, heter det i analysen.
– Vi vil jobbe for å videreutvikle de gode næringsforbindelsene vi har med USA, og også hadde under Donald Trumps første periode. Samtidig betyr Trumps overtakelse i USA mer uforutsigbarhet for norsk næringsliv. Og vi må først og fremst forberede oss på at tollsatsene kan øke, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

Frykter ikke toll-økning
Professor i samfunnsøkonomi Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole tror derimot ikke at en eventuell toll-økning på europeiske varer vil ramme norsk økonomi i særlig stor grad.
– Det vil eventuelt primært være der EU prosesserer norske råvarer eller semi-prosesserte varer. Jeg mener at dette er ganske så beskjedent og frykter det i liten grad, sier han.
– Kan norsk sjømateksport rammes, eller kan USA inngå nye avtaler med Russland om for eksempel sjømat?
– Jeg tror ikke USA vil substituere norsk med russisk fisk, sier Grytten.
– Jeg tror også at fremstillingen av Trumps omfavnelse av Putin kan være overdrevet i europeisk og norsk presse. Trump var en av de første som ville hjelpe Ukraina å ruste opp før den russiske invasjonen og advarte Vest-Europa mot avhengighet av russisk energi, påpeker han.
– Trumps appetitt på Grønland ser jeg også på som et ønske om å ta kontroll i et område der han føler et visst russisk press. Så jeg tror ikke russisk fisk vil få lettere tilgang til amerikanske marked enn det norsk fisk vil ha.
Derimot mener samfunnsøkonomen at en potensiell handelskrig er et verre scenario for Norge.
– Om det utvikler seg handelskrig da kan Norge som en liten åpen økonomi slite. Men samtidig skal man ikke glemme at Biden og Harris i praksis økte en rekke tollbarrierer utover det Trump gjorde i sin første periode da de satt med makten, så jeg ser ikke de helt store forskjellene.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet

«Mot-toll» kan påvirke
– Det kan selvsagt komme ringvirkninger også utover USA, men det kommer an på hva som materialiserer seg fra USA i nærmeste periode, sier Kommunikasjonsdirektør i Norges Sjømatråd, Martin Skaug.
Skaug tror at en eventuell endring i tollsatser kan påvirke varestrømmer og endre markedsandeler, hvis toll og eventuell «mot-toll» i forskjellige markeder materialiserer seg.
– Men vi har foreløpig ikke registrert uttalelser fra amerikansk side rettet mot EU på samme måte som mot Kina, Canada eller Mexico. Dermed er det litt avhengig av hvilke endringer som kommer på tollområdet fra USA, og det kan kunne få ringvirkninger i andre markeder.
Han mener det også verdt å merke seg at Norge har avtaler med forbedrede vilkår på flere produkter gjennom EØS, Fiskeribrevet og kompensasjonskvoter, som en kan forvente vil stå seg.
– EU har også generelt høyere toll i dag på sjømat sammenliknet med USA - gjennomsnittlig 11,5 mot 0,7 prosent, sier Skaug.
Alvor og bullshit
Jan Arild Snoen, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva er tydelig på at Trump kan komme med mange provoserende utspill og love ting som virker som de kan være vanskelig å gjennomføre.
– Men man skal ta det han sier på alvor, bortsett fra når han åpenbart lover ting han ikke kan holde. Da er det mer bullshit, sånn som for eksempel at han skulle stoppe krigen i Ukraina på dag en av presidentperioden, sier Jan Arild Snoen.
Han mener en av utfordringene er å forsøke å skille mellom det Trump virkelig ønsker å gjøre og det som bare er en slags posering.
– Det er ikke sånn at han nødvendigvis følger opp alt han sier. Et kritisk punkt som blir spennende å se i dagene og ukene fremover er i hvilken grad han vil følge opp det han har sagt om handelskrig og tolltariffer i valgkampen. Hvis han gjør alvor av disse 20 prosent for alle land og 60 prosent på Kina, så er vi inne i en alvorlig situasjon med mottiltak og handelskrig, sier Jan Arild Snoen.
– Hvis han derimot er litt mer selektiv, og det blir hull i dette systemet, så er vi nærmere det han holdt på med i første periode.
– Hva med massedeportasjon av innvandrere, altså 10.000 personer første uka?
– Hvor fort og hvor mange det blir er også et åpent spørsmål. En del av hans tilhengere tror at han har tenkt å deportere alle ulovlige innvandrere, da snakker vi om 10–12 millioner. Selv har han ikke vært så klar på det, men at det her blir gjort noe som er veldig synlig i de aller første dagene, det er klart. Hvor omfattende, og med hvilke virkemidler er fremdeles uklart. Men han må gjennomføre noen symbolsaker med en gang for at folk skal se at de får det de har stemt på, sier Jan Arild Snoen og legger til at han tror Trump kommer til gå etter de minst populære – innvandrere som har begått kriminalitet – først, for å fremstå som ekstra handlekraftig.
– Hvor smart er det å love så mye crazy som han ikke kan klare å få igjennom?
– Det er nok en betydelig toleranse hos de fleste av hans velgere, for at han legger på litt, og at de derfor ikke forventer at alt skal skje. Om vi ser på hans første presidentperiode så kan han komme unna ved å levere bare delvis. Sånn er det med politikere ellers også, bare at Trumps løfter er ekstraordinære, og sånn sett får han større rabatt når det gjelder velgernes forventninger, sier Jan Arild Snoen.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)