Innenriks

Blinde og svaksynte har problemer med kildesortering

Merkelapper med punktskrift finnes, men ingen søppeldunker har det som standard. Det er ikke sånn samfunnsplanlegging skal være, mener Norges Blindeforbund.

– Det er en utfordring, sier generalsekretær Per Inge Bjerknes i Norges Blindeforbund, på spørsmål om hvordan medlemmer i deres forbund løser oppgaven med å kildesortere søppel.

Å kildesortere søppel er ikke frivillig, og en plikt for alle norske innbyggere. Men enkelte grupper i befolkningen har problematikk som gjør det vanskelig å etterkomme dette kravet.

– Jeg skulle ønske det var en felles, taktil markering av dunkene sånn at det er mulig å orientere seg uten syn, om hva som skal kastes hvor. Det handler om å kunne leve selvstendig liv og ikke være avhengig av andre, sier han.

– Dette er gjort pliktig, uten å ta hensyn til – eller tilrettelegge – for at alle skal klare å utføre det, påpeker han.

Beboere fikk varsel

I julen ble søppeldunker utenfor en omsorgsbolig i Fredrikstad stående utømt på grunn av feilsortering av søppel. I etterkant mottok beboerne et varsel fra kommunen om ekstragebyr ettersom de ikke hadde fulgt reglene for kildesortering. Det reagerte pårørende og verge Marianne Haugdal på, som omtalt i Fredriksstad Blad.

Beboerne har utfordringer med å kildesortere på grunn av psykisk utviklingshemming, nedsatt syn og bevegelighet.

– Jeg skjønner at kommunen må være strikse på kildesortering mot deg og meg, men mange av beboerne i Bjørnebyveien kan ikke lese eller har andre utfordringer som gjør at de ikke er i stand til å kildesortere, sier Haugdal til lokalavisa.

– Allerede i midten av desember var alle søppeldunkene fulle. Lederen for boligene ringte derfor og ba om ekstra tømming, men fikk avslag, sier Haugdal.

Senere har dunkene blitt tømt, og Fredrikstad kommune har gitt bemanningen ved omsorgsboligen informasjon om rutiner for kildesortering, skriver virksomhetslederen i en e-post til avisen.

Hun skriver videre at det vil bli tydeligere merking av de ulike dunkene, slik at det er enklere å kildesortere i henhold til rutinen.

– Dunkene som ikke ble tømt på grunn av feil sortering er nå ryddet opp i og tømt, skriver hun.

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)

Generalsekretær i Norges Blindeforbund, Per Inge Bjerknes.

Må tilrettelegge bedre

Bjerknes i Norges Blindeforbund synes det er fint at det er forventninger om sortering av søppel i samfunnet, men at da må man legge til rette for at alle kan gjøre det på en enkel måte.

– Vi kunne hatt punktskrift på søppeldunkene som standard. Dette er et eksempel på noe vi opplever igjen og igjen – at man ikke tar dette hensynet fra starten av. Og vi ser at hvis man skal tilpasse noe i ettertid, er det mer tungvint og kostbart enn hvis man har det med fra begynnelsen. Setter man det som en standard, er det både enklere og billigere.

– Hvis man ikke selv kjenner noen med synsbegrensninger, eller har det selv, er man ikke klar over at dette kan bli en utfordring?

– Nei, og det er noe av grunnen til at vi ønsker at FN-konvensjonen for personer med funksjonsnedsettelse skal inkluderes i menneskerettighetsloven. Da måtte slikt utredes og vært på plass fra start. Da har man ikke muligheten til å glemme personer med ulike funksjonsnedsettelser. Nå er det mer tilfeldig, og avhengig av at de med konkrete saker husker på det, eller kjenner noen med utfordringer. Det er ikke sånn samfunnsplanlegging skal være.

Bjerknes trekker fram et annet poeng.

– Vi hører stadig at det kommer til å være mangel på helsepersonell i Norge i fremtiden, som gjør at vi må være mye mer effektive og klare oss med færre hjelpere. Da må sånt være på plass, så mennesker kan løse oppgaver på egen hånd. Det er ikke så mye som skal til, det må bare på plass. Som i det eksempelet i Fredrikstad, men får vi det på plass generelt i samfunnet, vil mange ha glede av det og kunne leve mer selvstendig, sier han.

Bjerknes forteller at synshemmede forsøker seg på ulike strategier for å håndtere den allmenne sorteringsplikten.

Inne i hjemmet klarer mange å sortere plast, papir, matavfall og diverse annet ved å kjenne på materialet og ha fast plassering på søppelbøttene. Problemet er større når søpla skal kastes ute.

Bjerknes forteller at per i dag, er den beste metoden for synshemmede å memorere plasseringen av dunkene.

– Men det avhenger av at ingen bytter plass på dunkene, for eksempel renovasjonsselskapet ved tømming.

Han tror mange av deres medlemmer baserer seg på å få hjelp med sorteringen.

– Fordi man ikke vet om man kaster riktig, håndterer de det ikke selv. Der er synd, for med enkel tilrettelegging kan de fleste gjøre det.

Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?

Sylvelin Aadland er ansvarlig for Sortere.no, som driftes av LOOP – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning.

Ulike regler gir utfordringer

En annen utfordring de møter i Blindeforbundet, er at det er ulike regler ulike steder, for hva som skal sorteres og hvordan. For eksempel samles plast i dunker noen plasser, og i sekk andre plasser.

– Ulike løsninger ulike steder, gjør det ikke lett for oss å lage en felles veiledning. Verken fra oss til medlemmene, eller fra myndighetene til befolkningen.

Sylvelin Aadland er ansvarlig for Sortere.no, som driftes av LOOP – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning.

– Vi har noen nasjonale lover, som gjelder uavhengig av kommuner, som er avfallsforskriften. Fra 1. januar 2023 ble det pålagt alle kommuner å samle in mat, plast, og hageavfall, og å ha egne sorteringer for det. Og fra 1. januar 2025 er alle kommuner også pliktige å sortere plast, glass- og metallemballasje, tekstilavfall, og papp og papir, sier Aadland.

På sortere.no ligger informasjonen du trenger for å vite hvordan du sorterer i din kommune, som sorteringsordningene i kommunen og hvordan du sorterer hva i din kommune. Alle landets renovasjonsselskap eller kommuner oppdaterer og vedlikeholder sin lokale informasjon der.

Hun har forståelse for at noen befolkningsgrupper har større vanskeligheter med å kildesortere enn andre.

– De som har utfordringer vi andre slipper, kan oppleve at det blir vanskeligere. Da er god merking et av de letteste tiltakene man kan gjøre. Det er egne sorteringsmerker for ulike typer avfall, som er fargekodet. Plast er lilla, restavfall er svart, for eksempel. Det følger en fargerekke, da et visuelt system gjør det lettere å sortere. Det kan bidra til å gjøre sorteringen lettere om man bruker godt merket system.

– Hvis man ser på emballasjen, har de samme merke – noe som gir en visuell bru mellom avfallssystemet og emballasjen, forklarer hun.

Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)

Generalsekretær i Norges Blindeforbund, Per Inge Bjerknes.

Merkelapper med punktskrift

LOOP forvalter Sorteringsmerkene, den nasjonale merkeordningen for kildesortering i Norge. Sorteringsmerkene ble utviklet i 2019–2020 i et prosjekt sammensatt av ulike aktører i og utenfor avfallsbransjen ledet av LOOP og Avfall Norge.

– Men hva om man er blind eller sterkt svaksynt?

– Disse merkene finnes også i punktskrift, som man kan feste både på dunken ute og på beholdere inne.

Aadland forteller at slike merker kan bestilles av flere kommuner.

– De må printes slik at prikkene kommer med, og kan hentes ut fra oss av de lokale renovasjonsselskapene. Når man har blindeskrift tilgjengelig, er det større mulighet for at man kaster ting rett sted.

Hvis noen trenger ekstra stor eller tydelig skrift, finnes også slike merker. Utover det, er det altså fargekodingen som er det beste hjelpemiddelet

– Fargekodesystemet til Sorteringsmerkene gjør det enklere for alle å forstå og bruke systemet, slik at det blir enklere å sortere riktig, sier Aadland.

Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet er kjent med punktskriftsmerkene.

– Ja, de kjenner jeg til, og vi bruker det hos oss her på huset, ettersom feilsortering fra bedrift kan utløse bøter. Problemet er at det bør ikke være sånn at noen har behov for merking, før merkingen er på plass. Man kan leve hvor som helst, så det bør være alle steder. Som i flere og flere heiser, det er til hjelp, og det bør også komme på avfallsbøtter, sier han.

– Ved å legge opp til at man må bestille merkene spesielt, legger man ansvaret nedover i rekkene og jo mer man pulveriserer ansvar, jo større sjanse er det for at det ikke følges opp. At man ikke husker på det, før man må, legger han til.

Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet

Blinde og svaksynte har problemer med å skille de ulike søppeldunkene fra hverandre. Det gjør det lett å kildesortere feil.

«Søppelpoliti» finnes ikke

Beboerne i Fredrikstad fikk varsel om et tilleggsgebyr hvis de ikke klarte å kildesortere riktig.

«Hvis det ikke er ryddet i den, og utleier (kommunen, red.anm.) må innhente bistand for å tømme deres søppel, blir regningen viderefakturert til dere». Beboerne bes følge kommunens husordensregler for kildesortering. Avslutningsvis oppfordres beboerne til å «ta hensyn til naboene», skriver lokalavisa.

Advarselen kommer som følge av at alle norske innbyggere er pliktig å kildesortere, i henhold til avfallsforskriften.

– Har vi kommuner der man får tilleggsgebyr eller bot for å kaste ting feil?

– Oslo har vurdert det, men gikk bort fra forslaget. Derimot kan bedrifter få bøter, spesielt for elektronikk. Batterier er høyrisiko fordi de er årsaken til flere branner og branntilløp daglig på grunn av at de kastes feil. Nesten 80 prosent av branner på gjenvinningsanlegg, med kjent årsak, har oppstått på grunn av batterier eller småelektronikk.

Aadland kjenner ikke til noen tilfeller der innbyggere har blitt bøtelagt eller fått tilleggsgebyr for feilsortering.

– Men finnes det et «søppelpoliti»?

– Nei, og det er ofte derfor det er vanskelig å gi bøter, for innhentingen av avfallet går fort og er automatisert. Alt i dunken blir løftet opp mekanisk og dumpet inn i bilene. Dersom man samler inn plast i plastposer, kan muligens renovasjonsselskapene merke om noe er feilsortert. Plast er veldig lett, så hvis sekken er tyngre enn normalt, kjenner man at det er ting som ikke skal være der.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig

Les også: Professor om karensdag: – Ubestridt at det har redusert fraværet (+)

Mer fra Dagsavisen