Innenriks

Også for «järnvägen» ble 2024 et dårlig år

Det er ikke bare i Norge jernbanen sliter. I fjor var punktligheten til persontogene i Sverige, den dårligste siden 2010.

Dette er de viktigste årsakene til at det gikk så dårlig for «järnvägen», ifølge Trafikverket, som har ansvaret for den langsiktige planleggingen av jernbanens infrastruktur i Sverige:

  • 2024 ble både innledet og avsluttet med et hardt vintervær, i likhet med i 2010.
  • Vedlikeholdsarbeidene på jernbanen har økt kraftig.
  • Det har vært en trafikkvekst på nær 40 prosent siden 2010.
  • En rekke hendelser med personer i sporet, påvirket framføringen av togene.

– Ikke en quick fix

– Bedre punktlighet er ikke en quick fix, sier Anna Ericsson, leder for driftsområde trafikk i Trafikverket, i en pressemelding.

– Vi har fortsatt en stor utfordring med å balansere den kraftige økningen i trafikken med en historisk stor satsing på vedlikehold av spor, sporvekslere og kjøreledninger, påpeker hun.

Det lyder kjent også i norske ører. Både samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) og Bane Nor-sjef Thor Gjermund Eriksen, har understreket flere ganger at det ikke er gjort i en håndvending å gjennomføre tiltakene som kan være nødvendige for at togene skal bli mer presise.

– Når vi reparerer eller skifter ut deler på jernbanen – altså vedlikehold og fornyelse, får vi gode resultater. Men det tar tid, sa Nygård da han holdt Jernbanetalen 13. januar.

Hvor lang tid vi snakker om, har Bane Nor-sjefen vært helt konkret på.

– Vi har fått ekstra bevilgninger, men det er ikke det samme som at jobben er gjort. Jeg ser at vi vil ha et mer stabilt togtilbud i løpet av fem års tid, sa Thor Gjermund Eriksen til Dagsavisen da vi omtalte Jernbanetalen.

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

104 omkom i Sverige

En annen stor utfordring i Sverige er – som allerede nevnt, personer i sporet.

– I løpet av desember ble nesten 2.000 persontog forsinket på grunn av uvedkommende på sporene, i tillegg til 17 påkjørsler av personer, sier Anna Ericsson i Trafikverket.

– Mine tanker går til sjåførene som blir rammet, til nødpersonell og ikke minst til deres pårørende når de verste konsekvensene inntreffer, fortsetter hun.

I løpet av hele 2024 omkom 104 personer i Sverige etter å ha blitt påkjørt av toget. I en normalår er det mellom 90 og 100 som omkommer på samme måte.

– En majoritet av dødsfallene er selvmord, skriver Transportstyrelsen – som blant annet jobber for å sørge for sikker transport med både tog, fly, båt og bil i Sverige, i en nyhetsmelding.

Målsettingen svenskene har satt seg, er å halvere antallet omkomne innen 2030, til maksimalt 50 i året.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

24 omkom i Norge

I Norge omkom 24 personer etter å ha blitt påkjørt av tog i fjor, opplyser Pål Buset, prosjektleder for Bane Nors holdningsskapende arbeid, til Dagsavisen. Fire av dødsfallene var ulykker, mens ni av ulykkene fortsatt er under etterforskning av politiet, kan han også opplyse. I de øvrige tilfellene er det konkludert med at det var snakk om selvmord.

– Hvordan var antallet omkomne i fjor sammenlignet med tidligere år?

– I 2023 omkom totalt 20 personer. I den seneste tiårsperioden har det årlige antallet omkomne variert mellom 15 og noen og 20, svarer Buset.

– Hvor vanlig er det med personer i sporet her i Norge?

– Cirka 2.000 hendelser med personer i eller nær sporet blir innrapportert årlig, men det kan i tillegg være mørketall, svarer Buset.

– Hvilke konsekvenser får dette for togtrafikken?

– Dette kan føre til forsinkelser og avbrudd i togtrafikken, ved at det blir saktekjøring for togene, eller også at trafikken stoppes helt, svarer Buset.

– Særlig i sentrale strøk på Østlandet, kan dette medføre store forsinkelser fordi mange tog kan bli berørt, fortsetter han.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

Ulike definisjoner

I fjor endte det med at 87,2 prosent av persontogene i Sverige var punktlige, mot 87,7 prosent året før, ifølge Trafikverket.

I ti av de elleve foregående årene – perioden fra og med 2012 til og med 2022, var punktligheten på over 90 prosent, med en topp i 2020. Da var 94,9 prosent av alle svenske persontog punktlige.

I Norge var 86,1 prosent av persontogene punktlige i fjor, en nedgang fra 87,6 prosent i 2023, ifølge Bane NOR.

I 2022 var punktligheten på 87,8 prosent, mens den i «koronaårene» 2021 og 2020, lå på over 90 prosent – noe som er målsettingen.

Men disse punktlighetstallene er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med de svenske.

For at et persontog skal regnes som punktlig i Sverige, må det ha nådd sin endestasjon senest 5 minutter og 59 sekunder etter at det skulle ha ankommet.

Også her i Norge opereres det med samme frist – 5 minutter og 59 sekunder, men bare for langdistansetogene og grensekryssende tog. Andre tog må ankomme endestasjonen – og Oslo S, innenfor en margin på 3 minutter og 59 sekunder, går det fram av Bane Nors nettsider.

– Det finnes forskjeller i definisjonen (av punktlighet) noe som gjør det vanskelig å sammenligne et land med et annet. Kort sagt, alle land regner litt ulikt, skiver Trafikverket på sine nettsider.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Mer fra Dagsavisen