– Historiefortellingen, særlig fram til 1970, er til dels grovt misvisende. Norsk velstand vokste ikke like raskt som velstanden i mange andre land i Europa i etterkrigstiden, men likevel var fremgangen fantastisk. I 1945 var Norge et samfunn hvor mange levde i dyp nød, uten bil, i elendige boliger uten innlagt vann eller strøm. I 1970 var virkeligheten en helt annen, og mye bedre.
Det sier samfunnsøkonom og forfatter av «Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted», Øystein Sjølie til Dagsavisen.
Akkurat nå er en annen bok om norsk økonomi, «Landet som ble for rikt», en av de mest omtalte bøkene så langt i år.
Økonomen Martin Bech Holte, har bakgrunn fra blant andre konsulentgiganten McKinsey & Co. og som direktør i investeringsselskapet Aker, er forfatteren av nettopp «Landet som ble for rikt».
Boken ser på Norges økonomiske utvikling over tid. Forfatter Bech Holte argumenterer for at oljepengene, og bruken av dem, har gjort nordmenn mindre produktive, og den offentlige sektoren mindre effektiv enn den kunne vært uten.
Det har fått flere eksperter til å kaste seg inn i debatten om hvordan det egentlig står til med norsk økonomi, offentlig forvaltning, og produktiviteten her til lands.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Sjølie mener Bech Holte legger for mye vekt på tilbakegangen Norge har hatt, uten å ta tilstrekkelig hensyn til fremgangen.
– Bech Holte nevner ikke denne absolutte og store fremgangen, og legger i stedet all vekt på den relative tilbakegangen; at Norge rykket nedover listen over verdens rikeste land. Han skriver rett ut at i 1970 var viktige deler av velferdsstaten etablert, men «det var lite å fordele». Da overser han fullstendig den store fremgangen, sier Sjølie.
– Har Bech Holte likevel et poeng når han beskriver en stagnasjon i produktivitet, og etterlyser nye måter for økonomisk vekst?
– Produktivitetsveksten i Norge har falt kraftig over noe tid. Det har den imidlertid gjort i alle rike land. Det tyder på at pengene fra oljefondet ikke er hovedårsaken til fallet i produktivitetsvekst i Norge, sier Sjølie.
– Hva mener du er viktige suksessfaktorer for at norsk økonomi skal lykkes også i årene fremover?
– Det er særlig to viktige faktorer. Den ene er lavere skatter. Bech Holte skriver veldig godt om dette. Han vil at staten skal bruke veldig mye av inntektene fra oljefondet på lavere skatter, særlig på arbeidsinntekt, og særlig på lave inntekter, for å gjøre det mer attraktivt å jobbe. Selv om Norge har høy sysselsetting, kan den være enda høyere, og pengene fra oljefondet gjør at Norge er i en unik posisjon til å oppnå en svært høy sysselsetting, sier Sjølie og fortsetter:
– Den andre faktoren er en mer ansvarlig energi- og klimapolitikk, hvor mål om kraftige kutt i utslippene av klimagasser blir tillagt mye mindre vekt enn i dag, og hensynet til at tilgang til mye, pålitelig og billig energi er essensielt for at et samfunn skal være trygt og velstående blir tillagt mye mer vekt. På dette punktet er nok Bech Holte og jeg uenig, siden han vil mangedoble norsk vindkraft, sier Sjølie.
Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)
Mange rike har flyttet ut
I 2013 hadde Norge en unik kombinasjon av velstand, helse og lykke, ifølge Bech Holte. Forfatteren argumenterer for at det siden den gang har gått i negativ retning. Kapital fra både Norge og utlandet trekkes ut av landet, samtidig som offentlige utgifter øker betydelig.

En opptelling gjort av Aftenposten viser at flere enn ti ganger så mange rike har flyttet fra Norge som til Norge, de siste to årene. Tidligere har forskjellen på ut- og innflyttere vært mye mindre.
Økonomiavisen E24 kunne i september 2024, melde at milliardærene som har flyttet formue og adresse ut av Norge det året hadde oppnådd dobbelt så høy avkastning på formuen som milliardærene med adresse i Norge.
Ser man på oversikten over Norges 400 rikeste bor over 100 av dem i utlandet.
Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)
– Ikke grunnlag i fakta
– Hovedproblemet med fremstillingen er at den er preget av mange feil når han beskriver tilstanden i totaløkonomien. Bech Holte har dermed ikke grunnlag i fakta når han tegner et altfor negativt syn på tilstanden i norsk økonomi. I tillegg undervurderer han betydningen av oljevirksomheten for veksten i norsk økonomi de siste tiårene, også i Fastlands-Norge.
Tidligere sentralbanksjef, Øystein Olsen, deler Sjølies syn på at Bech Holte er for negativ i sin beskrivelse av norsk økonomi. Blant annet peker Olsen på at oljeindustrien har hatt mye å si også for fastlandsøkonomien.

Samtidig understreker Olsen at oljealderen på sikt vil måtte fases ut, og at norsk økonomi vil trenge flere bein å stå på.
– Vekst i produktivitet er da avgjørende for fortsatt økning i levestandard, sammen med mobilisering av arbeidskraft. Men dette budskapet er ikke nytt; det er noe myndighetene har pekt på gjentatte ganger, blant annet i ulike perspektivmeldinger. I de samme dokumentene blir det påpekt at Norge fremover ikke vil mangle penger, men arbeidskraft. Det blir viktig å få mobilisert de som står utenfor arbeidsmarkedet, herunder for mange unge. Dette synes jeg er av de viktigste områdene som Holte tar opp, sier Olsen.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
– Treffer godt, men svartmaler
Ola Honningdal Grytten er professor ved Norges Handelshøyskole og har vært spesialrådgiver i Norges Bank. Han mener Bech Holte skriver mye riktig i boken, men deler synet til sine økonomkolleger om at perspektivet han inntar om norsk økonomi er for negativt.
– Jeg mener Bech Holte treffer godt, men svartmaler kanskje mye. Norge er tross alt meget velstående og greier seg bra. Men han peker på relevante utfordringer. Noen av grafene som viser historisk utvikling av BNP er problematiske for de som er spesielt interessert i det beregningstekniske. Det gir også tidvis litt uheldig fremstilling, sier Grytten.

NHH-professoren deler Bech Holtes bekymring i boken for at produktivitetsveksten i Norge er på tilbakegang.
– Han har helt rett i at produktivitetsveksten har stagnert urovekkende mye. Det samme gjelder i omtrent hele Vest-Europa, sier Grytten.
Et av forslagene Bech Holte kommer med i boken for å effektivisere økonomien er blant annet å kutte offentlig pengebruk med 400 milliarder i løpet av en stortingsperiode, eller fire år.
– Har Bech Holte rett i at staten er så ineffektiv at man i realiteten burde snakke om innsparinger av denne størrelsesordenen?
– Han har etter min mening langt på vei rett i at offentlig sektor er for stor og ineffektiv og skattetrykket for høyt. Men jeg tror ikke det er politisk mulig med besparelser i den orden han foreslår. Produktivitetsveksten må betydelig opp og vi må komme ut av vrangforestillingen om at å bevilge offentlige penger gir vekst. Verdiskaping gir vekst, overdreven pengebruk gir omfordeling, inflasjon, høye renter, manglende omstilling og lavere produktivitetsvekst, sier Grytten.
Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?
Vedum: – Bra med debatt
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier han ikke har hatt anledning til å lese boken selv, men at han har fulgt debatten i etterkant av lanseringen.
– I en slik bok er det ting jeg vil være enig i, og ting jeg vil være uenig i. Så enkelt er det. Det er bra at det er en debatt om norsk økonomi, sier Vedum.
Han ser imidlertid ikke på kutt i størrelsesorden 400 milliarder i det statlige som realistisk å gjennomføre.
– Jeg vil at folk skal jobbe. Det er lett å si at man kan kutte i forskjellige ting som forsvar, politi og sykehus, men for oss er det viktig at folk har jobb. Vi kan alltid gjøre ting mer effektivt. Vi har gått inn og kuttet ganske kraftig. Blant annet i statlige byggeprosjekter. Blant annet på NTNU i Trondheim og to bygg i Regjeringskvartalet. Det er også en myte at antallet offentlig ansatte øker i Norge. Antallet er ganske konstant. Rundt 70 prosent av oss jobber i privat sektor, mens rundt 30 prosent jobber i det offentlige, sier finansminister Vedum.

– Hvorfor tror du det fester seg et bilde hos velgere og næringsliv om dårlige tider i norsk økonomi?
– Man må se på investeringstallene. Når det gjelder investering i norske bedrifter, så er investeringene høyere, og overskuddet av norske bedrifter er høyere. Vesentlig høyere. Mange er uenige i at man skal ha en formuesskatt i Norge, og ønsker å fjerne den. Da lager man en politisk diskusjon for å lage en stemning for å fjerne den. Vi har hatt formuesskatt i Norge siden slutten av 1800-tallet, og Norge er et av de mest vellykka prosjektene i verden som samfunn. God velferdsstat, god økonomisk vekst, masse selskaper. Så det er jo den diskusjonen. Det jeg har vært mest bekymret for, er jo hverdagsøkonomien til folk. For det er mange som har opplevd krevende tider, sier Vedum.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)