Innenriks

Forskudd på arv: Dette er fallgruvene

Det er viktig å ha klare avtaler dersom man skal gi forskudd på arv.

– Det er veldig viktig å gjøre folk oppmerksomme på de nye reglene som gjelder for forskudd på arv, sier arverettsekspert Monica Bjøndal Andresen i Compati Advokater til Dagsavisen.

Forskudd på arv er en verdi som overføres til arvingen(e) mens man ennå er i live.

– Det er nok mange som tror at hvis de gir barna gaver mens de lever, så blir dette automatisk en forskudd på arv hvis det er verdier av en viss størrelse.

Slik er det imidlertid ikke, snarere tvert om:

– I sommer bisto jeg en familie der mor og far tro til da et av barna trengte penger i forbindelse med en skilsmisse. Barnet trengte én million kroner, som foreldrene overførte. De tok kontakt og lurte på om det var noe de måtte passe på. Det er fort gjort å tenke at et så stort beløp selvfølgelig skal justeres for den dagen foreldrene går bort – slik at alle barna arver likt.

– Men etter ny arvelov er det nå en forutsetning at man har stilt som betingelse at dette er forskudd på arv, og dermed skal trekkes ifra ved et endelig arveoppgjør, samtidig med at overføringen skjer, forteller hun.

---

Arv – viktige ord og uttrykk

Arv – Arv er i juridisk forstand overføring av eiendomsretten fra en arvelater til arvingene. Som regel overføres arv etter at en person er død, men det kan også gis forskudd på arv

Arveloven – Den nye arveloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2019 (lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte).

Arvelater – den som dør.

Livsarving – Barna er arvelaterens nærmeste arvinger. Barna arver alt hvis arvelateren ikke har skrevet testament eller etterlater seg ektefelle eller samboer med rett til arv. Arven skal etter loven deles likt mellom barna.

Pliktdelsarv – utgjør to tredeler av arven. Denne delen av arven kan arvelateren ikke testamentere til andre. Pliktdelsarven er likevel aldri større en 15 ganger grunnbeløpet

Forskudd på arv – en verdi som overføres til arvingen mens man ennå er i live.

Testament – en skriftlig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død.

(Kilder: Regjeringen.no / Snl.no)

---

Når man gir et eller flere av barna forskudd på arv, er det altså lurt å sikre dokumentasjon.

– Vi anbefaler at man lager et gavebrev hvor det kommer klart fram at det er stilt som betingelse at dette er forskudd på arv, og at det skal trekkes fra senere, sier Andresen.

– Ta gjerne også med hvorvidt verdien skal konsumprisjusteres eller ikke. Hovedregelen er at det er verdien på tidspunktet gaven ble gitt som skal legges til grunn, og dette kan jo fremstå urettferdig for mange. Det er derfor lurt for den som gir å tenke igjennom dette, sier Andresen.

Hvis en arving for eksempel får en hytte som forskudd på arv, kan verdien på den endre seg betydelig med årene. Eller om du ga 100.000 i forskudd til en arving i 1990, vil et tilsvarende beløp i dag være litt over 200.000. Om man ga 100.000 i forskudd i 1980, er tilsvarende beløp i dag litt over 465 500 kroner, ifølge SSBs priskalkulator.

Verdier endrer seg over tid. Derfor er det viktig at man bestemmer om et forskudd på arv skal konsumprisjusteres, eller ikke.

Les også: Arveadvokat: – Du kan arve gjeld (+)

Grobunn for konflikter

Dette er følgene av endringen som trådte i kraft 1.1.2021, der lovgiver bestemte at verdier som vi gir til barna våre mens vi lever, må være uttrykkelig bestemt definert som forskudd på arv – og satt som en betingelse for overføringen dersom det skal trekkes ifra på det endelige arveoppgjøret.

Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, men vanskelige å bevise. Det er den som krever noe som har bevisbyrden, og som må fremlegge bevis for sitt syn. Det kan derfor få store konsekvenser dersom man ikke sørger for ordentlige avtaler.

– La oss si at en mor overfører to millioner til sin sønn og sier at dette er arveforskudd, og sønnen bekrefter dette. Ingen andre i familien er involvert eller har kunnskap om overføringen. Kanskje blir det aldri oppdaget – og om man oppdager det, kan sønnen som mottok millionene påstå at dette var bare en gave. Da blir det ord mot ord, og man risikerer at fordelingene ikke blir slik man hadde tenkt, sier Andresen.

– Det er jo en perfekt grobunn for konflikter?

– Ja, det er det. I Sverige er det stikk motsatt. Der er hovedregelen at alt som gis i utgangspunktet er forskudd på arv. Så er det jo minuser med det også, for det kan jo bli sånn at søsken setter i gang med detektivarbeid for å se om det er noe som kan trekkes ifra.

– Hva kan man gjøre om man har overført uten å avtale at dette er forskudd på arv?

– Hvis jeg ga kr 100 000 til ungen min i 2022, og tenker senere at dette skulle jo vært forskudd på arv – så kan jeg ta en prat med han og eventuelt bli enige om å lage en avtale om at dette beløpet skal gå til fratrekk på et endelig arveoppgjør etter meg. Men om han sier nei – du sa ikke at det var forskudd på arv – så det var en gave, så må man se om man har andre muligheter for å justere arven mellom barna. Da kan man benytte seg av testament.

Store Norske Leksikon beskriver et testament som «en skriftlig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død.»

Et testament kan som utgangspunkt fritt endres eller tilbakekalles. Den som oppretter et testament, kan imidlertid ved arvepakt binde seg til ikke å endre eller tilbakekalle sitt testament. Man kan fritt disponere over sin formue ved testament så lenge ikke reglene om pliktdel eller andre begrensninger i arveloven for arvelaterens disposisjonsrett er til hinder for det.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

Advokat Monica Bjøndal Andresen har lang erfaring med arveloven, og advarer mot å signere på privat skifte uten å vite at den avdøde ikke har høy gjeld.

Økt forutsigbarhet

Før den «nye» arveloven som trådde i kraft 1. januar 2021, het det at en overføring skulle ansees som forskudd på arv, dersom «det var godtgjort at dette var i tråd med forutsetningene til arvelater». Det er dette lovgiver ville få bukt med, ettersom det kunne føre til en usikkerhet hos arvingene om noe de trodde var gitt som gave, plutselig ble omgjort til arv.

– Da kunne man ombestemme seg når som helst etter at en gave var gitt, og det er det lovgiver ville ha bort. Det er et ønske at det skal være forutsigbart for den som mottar hvorvidt man spiser av sin del av kaken, på en måte. Det er ikke alle som kalkulerer med at de har arv i vente, men noen gjør det. Lovgiver mener uansett at man skal vite om man bruker opp arv på forhånd, forklarer Andresen.

Bildet viser hender som holder en lommebok med pengesedler i. Foto: Gorm Kallestad / NTB / NPK

Det er noen forskjeller i lovgivningen i de skandinaviske landene. I Danmark er loven om forskudd på arv ganske lik vår egen, mens svenskene, som nevnt, har en omvendt ordning av oss – der anses alle gaver gitt på forhånd, som forskudd på arv.

– Det at man kan gi penger som gave, eller i etterkant hevde at det var gave, legger det til rette for at man lettere kan gjøre noen arveløs i Norge enn for eksempel i Sverige eller Danmark?

– Det vil for så vidt være det. I Sverige er hovedregel at alt som gis til barna i levende live – forskudd på arv. I Norge er utgangspunktet motsatt. Arveloven gjelder i utgangspunktet kun for døde personer, og langt på vei kan man derfor gi hva man vil til hvem man vil, i levende live.

– Har man gitt bort alt man har i levende live, så vil det ikke være noe igjen til fordeling, sier Andresen.

Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)

Flere fallgruver

En annen fallgruve er at selv ved en overføring som er bestemt å skulle være forskudd på arv, så kan utfallet bli noe annet enn at alle arvingene får det samme.

Det er fordi arveloven ikke stiller krav til at arvingen som har fått forskudd, skal måtte betale noe tilbake dersom pengene i dødsboet ikke strekker til.

– Si at det ene barnet ditt trenger akutt hjelp, og du selger boligen din for å gi hen to millioner – alt boligen din var verdt. Du har to millioner i aksjer og tenker at dette blir likt – at de får cirka to millioner hver – den dagen du går bort, sier Andresen.

– Men så stuper aksjeverdien. Da plikter ikke det ene barnet å gi noe til den andre. Da var den arven borte, og de ble skjevfordelt.

Fordi verdier kan endre seg over tid, kan altså arveoppgjøret bli urettferdig, dersom en arving har fått forskudd på arv.

– Mange tenker ikke over hvor mye de har å gå på, og ingen vet den egentlige sluttsummen på kassalappen.

– Det er lett å trå til når unger er i uføre, eller om det plutselig er et barnebarn som trenger hjelp til utdanning eller leilighet. Også tenker man ikke på hvor mye av et fremtidig dødsbo som er delt ut.

Les også: Portrett med Odd Nerdrum: – Hvorfor slo far så fælt? (+)

Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)

Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)

Mer fra Dagsavisen