Norsk sykefravær er på sitt høyeste nivå på 15 år, på nær 7,2 prosent ifølge SSBs tall for 3. kvartal 2024. Arbeidsgiverorganisasjonene, fagforeningene, og staten, har foreløpig ikke møttes til nye forhandlinger om IA-avtalen siden samtalene brøt sammen før jul. Forhandlingene mellom NHO og LO skar seg om sykelønnsordningen. LO krevde at dagens ordning skal fredes i fire år, mens NHO ikke ville strekke seg til mer enn 18 måneder.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa tidligere denne uka at de er åpne for dialog med NHO, og arbeidsminister Tonje Brenna har nå kalt inn partene til nye samtaler om IA-avtalen i slutten av januar.

Siden 1978 har norske arbeidstakere hatt full lønn under sykdom. De 16 første dagene du er borte fra jobb, betaler arbeidsgiver for. Etter det kobles staten inn via Nav, og tar den videre lønnsutgiften ved sykefraværet. Det skiller seg fra andre sammenlignbare land i Norden, som for eksempel nabolandet vårt Sverige.
I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen bevilge 62,2 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere. Dette er en økning på 7,9 milliarder kroner fra i fjor. Den kan forklares med høyere sykefravær og lønnsvekst, skriver regjeringen. De økte midlene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sysselsettingen, heter det i notatene til statsbudsjettet.
Svenskene er friskere
I nabolandet vårt Sverige fikk man tidligere ikke sykepenger den første dagen i en sykeperiode, fordi denne dagen var en såkalt karensdag, der arbeidstakeren selv bar kostnaden av å være borte fra arbeid. Men fra og med 1. januar 2019 ble reglene endret. Nå har man et «karensavdrag» i stedet for en karensdag.
Folk skal ikke straffes økonomisk når de blir syke.
— Steinar Krogstad, nestleder i LO
Sykelønnen i Sverige ligger på 80 prosent av arbeidsinntekten. Med karensavdraget trekker arbeidsgiver ytterligere 20 prosent av sykelønnen den uken man blir syk. Dette betyr at avdraget fordeles, og man kan få sykepenger fra dag én, men først etter at karensavdraget er trukket fra.
Fordelen med karensavdraget versus karensdag, er at det blir mer rettferdig for arbeidstakere som jobber uregelmessige arbeidstider, med noen arbeidsdager som er lengre enn andre. Under det gamle systemet risikerte de å miste store deler av inntekten om de ble syke på «feil» dag, skriver svenske Fackförbund på sine sider.
Til sammenligning har Sverige mellom 2 og 3 prosent sykefravær mot Norges 7,19 prosent.
Det er forskjell på måten man regner ut sykefravær i Norge og i Sverige. Det er også forskjell på hvordan man teller sykedager og fraværsdager, egenmeldt fravær og legemeldt fravær. Det er likevel ingen tvil om at det totale sykefraværet i Norge er vesentlig høyere enn det totale sykefraværet i Sverige.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– Står fast på at sykelønna ikke skal reduseres
Kan innføring av karensavdraget være løsningen for Norge også?
Det tror ikke Steinar Krogstad. Han er nestleder i LO, og sier at for dem handler sykelønnsordningen om å trygge arbeidstakere ved sykdom.
– Folk skal ikke straffes økonomisk når de blir syke. Ingen blir syke av sykelønnsordningen og ingen blir friske av å straffes økonomisk. En karensdag vil antakelig føre til at flere går på jobb selv om de burde holdt seg hjemme, og dermed vil det være penger å spare for arbeidsgiver, men også åpenbart penger å tape for arbeidstaker. Vi mener det er feil å innføre karensdager, sier han.
Han sier derimot ja til utredninger som bidrar til mer kunnskap om hva som kan få ned sykefraværet.
– Men vi står fast på at sykelønna til arbeidstakerne ikke skal reduseres. Sykelønna er en av de viktigste velferdsordningene vi har. Retten til full lønn under sykdom er en rett LO har kjempet fram og som vi har hatt siden 1978. Ingen blir friske av å bli straffa økonomisk når de ikke kan gå på jobb på grunn av sykdom, sier han.
Krogstad mener at kutt i sykelønna dessuten vil ramme skjevt. Både fordi reduksjon av lønn er vanskeligere for de som fra før har lav lønn, men også fordi mange, særlig i offentlig sektor, er sikra full lønn gjennom tariffavtalene. Han sier at dette vil føre til en todeling av arbeidslivet mellom de som får full lønn og de som ikke får det.
– I tillegg er det arbeidstakere i lavlønnsyrker (renholdere, lastebilsjåfører, slaktere mfl.) som har høyest fravær, fordi de ofte har mer belastende arbeid. Karensdager vil også ramme de som fysisk må være på arbeidsplassen og ikke de som kan ta hjemmekontor om de er litt syke, men i stand til å jobbe. For LO er det også viktig med et inkluderende arbeidsliv der det er plass til folk med helseproblemer av ulike slag. Kronisk syke, folk med funksjonsnedsettelse eller andre helseutfordringer og eldre arbeidstakere vil rammes hardt av kutt i sykelønna, sier han.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
– Kan øke langtidsfraværet
Sykefraværet koster både samfunnet og næringslivet enorme summer hvert år. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke anslår at det i 2023 kostet samfunnet 103,5 milliarder kroner, hvor 61 milliarder var dekket av folketrygden, mens arbeidsgivere måtte punge ut 42,5 milliarder. I en undersøkelse Sintef har gjort for NHO kommer lignende tall fram for 2024.
For arbeidslivsforsker Elisabeth Fevang ved Frischsenteret er det vanskelig å bekrefte eller avkrefte disse tallene.
– Det kommer an på hva man legger i regnestykket, og hvilke kostnader som er tatt med. Utgifter for sykefravær inneholder jo både sykelønn og andre kostnader, som vikarutgifter og produksjonstap, sier Fevang til Dagsavisen.
Med milliardbeløp i utlegg hvert år, er det nærliggende å tro at det er en del penger å spare for bedriftene ved innføring av karensdager. Men hvor mye, er også vanskelig å tallfeste, mener Fevang.

– Igjen avgjøres det av hva man legger i regnestykket. Og det er fordeler og ulemper med karensdager. Forskning fra Sverige viser at det kan redusere korttidsfraværet. Men samtidig kan langtidsfraværet øke, blant annet fordi syke arbeidstakere kan bli lenger borte fra jobb for å være sikre på at de helt friske og ikke etter kort tid må ut i ny sykeperiode med ny karensdag. Samlet sett er det slett ikke sikkert at det reduserer fraværet. Som sagt vil korttidsfraværet kunne reduseres, noe som typisk er bra for bedriftene. Men sykefraværsperiodene vil kunne øke og dermed også folketrygdens utgifter. Hva som skjer med sykefraværet i sin helhet er usikkert.
– Men det kan redusere en del skulking?
– Det kan hende. Men samtidig får arbeidsplassene også syke folk på jobb, noe som er særlig uheldig i helsesektoren. Sykefravær har også ringvirkninger for den sykes kolleger. Forskning viser at arbeidstakere påvirkes av hvor kollegene legger terskelen for eget sykefravær. Og i tillegg kan belastningen av merarbeid som pålegges de friske kollegene føre til at også de får sykefravær, og så har man en ond sirkel, sier Fevang.
Hun sier videre at bedrifter alltid vil være opptatt av korttidsfraværet, siden det er det som koster dem penger.
– Men en del av diskusjonen har også vært om det er for få insentiver til å gjøre noe med langtidsfraværet.
Les også: Se og Hør-redaktør: – Det er synd med Märtha og Durek (+)
– Avtalen har ikke fungert
Heller ikke økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen ved NHH kan slå fast noen kostnadstall for sykefraværet.
– Men jeg regner i utgangspunktet med at Virke og NHOs tall er riktige. Det som imidlertid er den store utfordringen fremover er tapte arbeidsdager og hvordan disse skal dekkes inn. Det overrasker meg at dette ikke har kommet opp til diskusjon før, og at holdningen til IA-avtalen har vært at vi må vente og la ting få virke først. Men avtalen har vart i over 20 år, og har ikke fungert etter det viktigste målet, som er å få flere i jobb og sykefraværet ned, sier Nilsen, og påpeker at det har vært slik med ulike politiske blokker i regjering.
Han forteller at han ble møtt med hånflir da han presenterte sine forskningsfunn om norsk sykefravær for utenlandske kolleger.
– De mente vi stilte feil spørsmål, at vi heller burde spørre om hvorfor folk går på jobb i det hele tatt med den sykelønnsordningen vi har.

Nilsen viser til hvilken effekt innføring av karensdag hadde i Sverige.
– Det er ubestridt at det har redusert fraværet.
– Nå har IA-avtalen gått ut. Men må vi ha en slik avtale?
– Trepartssamarbeidet mellom staten og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er veldig viktig, og en suksesshistorie med ordninger som andre misunner oss. Samarbeidet kommer alle til gode, men det er blitt en hemsko for å få ned sykefraværet. Jeg er litt skuffet over at det nå nesten ikke er noen partier som er villige til å se på alle sider av avtalen, sier han.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Alle virkemidler på bordet
Direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom, sier at NHO har ikke tatt stilling til karensdag, og har heller ikke regnet på et slikt forslag.
– Det vi har sagt, er at vi ønsker å diskutere alle virkemidler for å få ned det høye sykefraværet og vi ønsker en utredning av sykepengeordningen, forklarer hun.
I sin egen rapport viser NHO til at merutgifter ved sykefravær har en ukentlig kostnad på 21.500 kroner per lønnstaker.
Beløpet er basert på en modell som Sintef utviklet for NHO for å anslå ekstrakostnader, det vil si produksjonstap og eventuelle utgifter til vikar, overtid eller lignende. Sintef estimerte denne kostnaden basert på undersøkelser de gjorde blant våre medlemsbedrifter. I snitt koster sykefraværet bedriftene 3.000 kroner per dag, eller 21.000 kroner per uke, oppjustert til 2024-kroner, ifølge NHOs rapport «økonomisk overblikk».
De konkrete kostnadene vil imidlertid variere etter fleksibilitet i organisasjonen, som at kolleger kan overta arbeidsoppgaver, om det er behov for vikar, og lønnsnivå.
Vi ønsker å diskutere alle virkemidler.
— Nina Melsom, NHO
Ved å gjennomføre kompenserende tiltak ved sykefravær, vil man kunne komme ut med lavere kostnader enn gjennomsnittsanslaget tilsier, men tiltakene kan på den annen side utgjøre en merkostnad eller ulempe, Ifølge NHO.
I 2000 foreslo Sandman-utvalget i korte trekk at arbeidstakerne skulle få 20 prosent lavere bruttolønn de første 16 fraværsdagene, mens arbeidsgiverne skulle betale 20 prosent av langtidsfraværet.
– Er dette en løsning NHO mener kan være aktuell?
– NHO har hele tiden sagt at vi ønsker å diskutere alle virkemidler for å få ned det høye sykefraværet. Når det gjelder mulige endringer i velferdsordninger, er vi opptatt av å bruke trepartssamarbeidet og ønsker brede forlik. Men vi forhandler i forhandlingsrommet. Vi er glade for at LO ønsker dialog igjen og ser fram til å forhandle om en mulig ny IA-avtale, avslutter Melsom.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: «Norske» Johns tøffe oppgave: – Trump kommer til å presse ham (+)
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)