– Nye tall viser at nordmenn kjøpte over 5,5 millioner færre plastposer i desember i fjor, enn året før. Det er godt nytt, men 2025 er året vi virkelig må legge inn støtet, sier daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind.
Fra 2025 er det tidligere EU-målet om 50 prosent reduksjon i plastposer endret til maks 40 poser per innbygger i året.
– Vi estimerer en reduksjon i poseforbruk fra 104 poser per innbygger i 2023, til rundt 70 i 2024. Det betyr at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å nå EU-kravet på 40 poser i 2025. Handles det mange poser på starten av året, må det handles færre i slutten av året, konstaterer Lind overfor Dagsavisen.
Sverige fjernet avgift
I stedet for en statlig avgift på plastbæreposer, ble Handelens Miljøfond etablert i 2017. EUs plastbæreposedirektiv krever at landene enten har et reduksjonsmål, eller at det tas betalt for alle plastbæreposer over disk. Norge valgte det siste – der handelen selv tar ansvar for at det tas betalt for plastbæreposene. Fondets midler kommer fra medlemmene, som er alt fra de store norske dagligvarekonsernene, fag- og servicehandelskjeder til enkeltbutikker, som betaler en kontingent på tre kroner per plastbærepose de kjøper eller selger i Norge.
– Handelens miljøfond bestemmer ikke prisen på plastposer, men størrelsen på kontingenten medlemmene våre må betale til oss. Nå er kontingenten på tre kroner, utsalgsprisen i butikk er det medlemmene våre som fastsetter hver for seg. Forbrukere vil oppleve at prisen på plastposer ikke er lik i alle butikker, forklarer Lind.
Avfallsposer på rull er tynnere enn plastbæreposene.
— Cecilie Lind i Handelens miljøfond får mange spørsmål om hvorfor vi skal bruke færre bæreposer i plast, men kjøpe nye avfallsposer.
– Sverige innførte en plastposeskatt i 2020 og fjernet den igjen høsten 2024. Er det noe som også kan skje i Norge?
– Vi følger med på hva som skjer i Sverige, spesielt siden de har brukt mer papirposer enn oss i Norge mens de har hatt en statlig avgift. Derfor er det spennende å se om de går tilbake til plastposer når plastposene blir billigere igjen. Vi håper å få noen oppdaterte tall på forbruket i Sverige i løpet av januar. Foreløpig konsentrerer vi oss om å få ned forbruket i Norge. Hva som kan skje når vi har fått stabilisert det på et tilfredsstillende nivå har vi ikke diskutert enda, svarer daglig leder i Handelens Miljøfond.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Interiørkjede velger alternativt
Lind presiserer at det kun er plastposer det er kontingent på og at det bare er medlemmer som betaler kontingent til fondet. Ingen betaler avgift til staten. Hun forteller at fondet får reaksjoner fra kunder på poseprisen hos noen som ikke er medlemmer.
– Ja, det får vi. Folk stusser jo på en høy pris på poser som det ikke betales kontingent til oss for.
Interiørkjeden Kid er ikke medlem av Handelens Miljøfond, men velger å gi overskuddet av posesalget til Kreftforeningen.
– Vi har samarbeidet med Kreftforeningen og Rosa sløyfeaksjonen siden 2011, hvor blant annet overskuddet fra posesalget går til Kreftforeningen. Når senere Handelens Miljøfond ble etablert, ønsket vi å videreføre samarbeidet med Kreftforeningen, forteller Anders Fjeld i Kid.
I hovedsak tilbyr interiørkjeden papirposer til sine kunder.
– Dette er en del av prosessen for å fase bruken av fossile kilder, hvor det er reelle alternativ. Vi jobber aktivt med å redusere utslipp. Vi tilbyr fortsatt en stor pose i plast da man per dato ikke kan lage samme størrelsen i papir, sier Fjeld og fortsetter:
– Vi har i lang tid tatt betalt for posene. Men salget av poser har vært fallende. Vi ser i større grad at kundene bruker handlenett eller gjenbruker poser. Vi har tre størrelser av bæreposer. De koster fra 5 kroner til 5,50. Vi opplever ingen klager på tilbudet av poser. I tillegg tilbyr vi kjøp av handlenett.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
62 millioner poser i søpla
Hos Cecilie Lind i Handelens Miljøfond får de mange spørsmål rundt målet med reduksjon av bæreposer – samtidig som det oppfordres til å kjøpe plastposer på rull til avfallet.
– Vi får mange spørsmål om dette. Svaret er at avfallsposer på rull er tynnere enn plastbæreposene. Totalt sett bruker vi mindre plast når vi bytter til handlenett, sekk eller veske og bruker avfallsposer på rull. Vi har beregnet at 62 millioner poser ble kastet rett i søpla i 2023. Det er poser for 346 millioner kroner rett i forbrenningsovnen!
Les innfall: Trump burde egentlig spurt meg om å få kjøpe Grønland
---
PLASTPOSEFORBRUKET I NORGE
- Bidrar til et årlig CO₂-utslipp på 28.000 tonn.
- Bidrar til at vi kaster over 6.700 tonn plast hvert år.
- Utgjør cirka sju prosent av all emballasje i norske husholdninger.
Innen utgangen av 2025 er EU-kravet at vi skal bruke maks 40 poser per innbygger. Ved oppnåelse av dette målet vil:
- vi totalt spare miljøet for 1.800 tonn plast.
- en nordmann spare en halv kilo plast i året.
Handelens Miljøfond ble stiftet i november 2017, og ble etablert som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv. Direktivet krever at landene enten har et reduksjonsmål, eller at det tas betalt for alle plastbæreposer over disk. Norge valgte det siste. Siden 2016 har vi redusert plastposeforbruket med mer enn 50 prosent.
---
Miljøfondet lyser hvert år ut midler til tiltak som løser plastens miljøproblemer.
– Vi støtter over 1500 miljøprosjekter. De fleste nordmenn bor i en kommune der et lag, en forening eller bedrift har fått støtte av oss til sitt plastprosjekt. Vi er utrolig stolte av at plastposepengene finansierer verdens største profesjonelle ryddeaksjon, Rydd i Tide, som så langt har ryddet over 40 prosent av Norges ytre kyst – en strekning tilsvarende Trondheim – Brisbane tur/retur. I 2023 gikk 98 prosent av kontingenten vi får inn til formålet vårt som er å løse plastens miljøproblemer. Det er vi også veldig stolte av! avslutter daglig leder i Handelens miljøfond, Cecilie Lind.
Les også: Peker på Putin som trusselen: – Problemet sitter i Kreml
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: – Kommunale gebyrer kan bli over 40.000 kroner i året (+)
Les også: Nordmenn er bekymret for hvordan mikroplast påvirker helsa
