Hvis du har jobb, har du rett på en arbeidskontrakt. Dette er en skriftlig avtale mellom deg og bedriften og skal inneholde en god del informasjon som er viktig for jobben din.
Det holder altså ikke med en muntlig avtale og et håndtrykk med sjefen. Hvis du ikke har fått en skriftlig kontrakt, bør du kreve det.
Og kontrakten skal du ha raskt. Hvis du skal jobbe en måned eller kortere, skal du få kontrakten med en gang du begynner. Hvis du skal jobbe lenger enn en måned, skal du få den så fort som mulig, seinest sju dager etter oppstart.
Reglene som bestemmer hva en arbeidskontrakt skal inneholde finner du i arbeidsmiljøloven.
Les også: Syk i ferien? Da gjelder disse reglene
Dette skal kontrakten inneholde:
- Navnet ditt og navn og organisasjonsnummer på arbeidsgiver. Hvis du er leid inn fra et bemanningsbyrå, skal navnet på innleier stå i kontrakten.
- Hvor du skal jobbe. Om det ikke finnes en fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass, skal det opplyses om at du jobber forskjellige steder eller fritt kan bestemme arbeidsstedet. Hvis du skal jobbe på hjemmekontor eller fra utlandet, skal du ha en egen avtale om dette i tillegg til arbeidsavtalen.
- En beskrivelse av jobben du skal gjøre. Eventuelt kan det være hva du er ansatt som (tittel, stilling eller arbeidskategori).
- Når du skal begynne/begynte i jobben og om den er fast eller midlertidig. Har du prøvetid, må det også stå i kontrakten. Hvis du er ansatt midlertidig, skal det stå hvor lenge det er venta at du skal jobbe.
- En beskrivelse av arbeidstidsordninga. Hvis du for eksempel har fleksitid eller skal jobbe i turnus/skift, skal det stå i kontrakten. Skal arbeidstida gjennomsnittsberegnes, må dette også stå.
- Når og hvordan vakter i arbeidsplanen kan endres og informasjon om betaling for arbeid utafor den avtalte arbeidstida.
- Hvilke tidsrom/perioder du skal jobbe i.
- Hvor lange pauser du har.
- Informasjon om ferie og feriepenger.
- Hva lønna di er, når den utbetales og hvordan du får den. Andre lønnstillegg skal også med i kontrakten. For eksempel pensjonssparing, fagbrevtillegg eller tillegg for ubekvem arbeidstid.
- Frister for oppsigelse og hvordan en oppsigelse vil skje.
- Om bedriften har tariffavtale og hvem som er parter i denne.
- Informasjon om kompetanseheving som arbeidsgiver tilbyr.
- Informasjon om ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver betaler helt eller delvis for. Det kan for eksempel være pensjons-, forsikrings- eller sjukelønnsordninger.
Les også: Ti tips for forhandle fram bedre lønn
Endringer i avtalen
Hvis det skal skje endringer i arbeidsforholdet ditt, for eksempel at du får et nytt arbeidssted eller andre arbeidstider, skal dette endres i arbeidsavtalen så raskt som mulig. Seinest dagen endringa trer i kraft.
Du har rett på å få hjelp av en tillitsvalgt eller en annen representant når arbeidsavtalen skal skrives eller hvis det skal gjøres endringer i den.
Det er ikke krav om å inngå en arbeidsavtale på et språk både du og arbeidsgiver forstår. Men Arbeidstilsynet har lagd maler for arbeidsavtaler på 14 ulike språk.
Kilder: Arbeidstilsynet og arbeidsmiljøloven
Les også: Jeg trodde det var gratis å være syk i Norge. Så jeg fikk sjokk
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
