– Høyre og Høyres saksordfører Mathilde Tybring Gjedde, skal ha honnør for nye standpunkter og at de har fremmet forslag til ny politikk. Det burde også Ap og Sp ha gjort, sier Bastholm.
MDG-politikeren sikter med det til behandlingen av Naturmeldingen i Stortingets energi- og miljøkomité.
– Det eneste håpet
Naturmeldingen er handlingsplanen som legger premissene for hvordan vi skal ta vare på naturmangfoldet i Norge i årene framover.
Naturmeldingen ble, som tidligere omtalt i Dagsavisen, slaktet av miljøbevegelsen og forskere da regjeringen la den fram i slutten av september.
Som Dagsavisen nylig skrev, fremmet opposisjonspartiene 130 forslag som de mente ville styrke Naturmeldingen, før energi- og miljøkomiteen behandlet den.
Ingen av forslagene ble vedtatt fordi komitéflertallet bestående av Ap og Sp med støtte fra Frp, stemte imot. Dermed ligger det an til at handlingsplanen blir vedtatt som den er, når Stortinget behandler saken 30. januar.
– Det eneste håpet er at Ap og Sp snur. Det er masse de kan stemme for, mener Bastholm.
– Dette er vinduet de har for å gjøre en forskjell for naturen mens de styrer Norge.
– Også Høyre vil være bundet av det Stortinget vedtar nå, hvis Ap og Sp går ut av regjeringskontorene etter stortingsvalget til høsten, påpeker Bastholm.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– Det er så smålig
Blant de 130 forslagene som ble nedstemt av flertallet i energi- og miljøkomiteen, var det også 17 forslag som Høyre sto bak, sammen med andre partier.
Høyre har blant annet foreslått følgende tiltak som de mener regjeringen bør iverksette:
- Utarbeide en nasjonal plan for restaurering av natur for å øke innsatsen på naturrestaurering fram mot 2030.
- Vurdere om, og eventuelt hvordan, større deler av statens skogeiendommer kan vernes, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen revidert budsjett 2025.
- Utarbeide og sende på høring forslag til områder med nullfiskesoner og bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak.
– Det er vanlig at Ap og Sp stemmer ned alt de ikke har vært med på, fordi de ønsker å ha regien selv. Det er så smålig at de stemmer imot bare av prinsipp, sier Bastholm.
– Alle stortingsrepresentanter bør være opptatt av bedre beskyttelse av naturen – som Oslofjorden, som regjeringen så langt har gjort en begredelig innsats for. Når Høyre foreslår områder med nullfiskesoner og bunntrålfrie soner, bør stortingsrepresentantene stemme for, slik at vi kan få en bred enighet om å redde Oslofjorden, mener Bastholm.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Opptatt av kompromisser
– Flere av forslagene som MDG er med på kan oppfattes som ganske radikale. Burde dere ha jenket dere mer for å komme regjeringspartiene i møte?
– Forslagene vi er med på vil kraftig forbedre naturpolitikken og styrke beskyttelsen av Norge hvis de blir vedtatt. Samtidig er det forslag her som er langt fra våre primære standpunkter. Vi har vært opptatt av å få til kompromisser, og vi har prøvd å få med Sp ved en mer åpen ordlyd med forslag uten absolutte tidsfrister, for eksempel, svarer Bastholm.
Senterpartiets Gro-Anita Mykjåland avviser kritikken fra Bastholm, og mener at Naturmeldingen er «veldig god» slik den er.
– Vi skal ta godt vare på naturen, med en bærekraftig forvaltning. Une Bastholm må gjerne være lei seg for at vi stemmer ned ulike forslag, men realiteten er at MDG legger seg på forbudslinja, sier Mykjåland.
Nye forbud som rammer kommunene, har hun ikke noen sans for.
– Det er ikke tvil om at vi står foran et grønt skifte, men det er utopi å tro noe annet enn at vi må bruke naturen på en god måte for å få til dette skiftet, og det legger Naturmeldingen opp til, fortsetter Sp-politikeren.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
– Rett og slett uenige
Også Aps Mani Hussaini avviser kritikken fra Bastholm og forsvarer Naturmeldingen.
– Vi får nå en systematisk og helhetlig naturpolitikk som berører alle sektorer i Norge, sier Hussaini.
– Vi får et system for rapportering av naturens tilstand hvert fjerde år. Vi har satt mål om å redusere nedbygging av særlig viktige naturarealer, innføring av naturregnskap, menyer av tiltak for ulike økosystem og prinsipper for bærekraftig arealforvaltning. Alt dette har vi bred tilslutning for i Stortinget.
– Så har opposisjonen fremmet en rekke forslag som de ikke fikk flertall for. Mange av forslagene er enten ting vi er i gang med, eller ting vi rett og slett er uenige i, som for eksempel at vi skal slutte å bygge hytter i Norge, fortsetter Hussaini.
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår (+)
– Uansvarlig forslag
Bastholms uttalelse om regjeringens begredelige innsats for Oslofjorden, faller på sin egen urimelighet, mener Ap-politikeren.
– Selv om MDG nekter å forholde seg til realitetene, er det uten enhver tvil at Arbeiderpartiet siden 2021 har gjort mer for Oslofjorden enn noen annen regjering, sier Hussaini.
Han viser til innføring av krav om nitrogenrensing og begrensninger for høstpløying, insentiver til bøndene for ulike vannmiljøtiltak og forbud for båteiere mot å tømme septiktanken rett i Oslofjorden.
– Og vi skal snart sende på høring ulike forslag til fiskeribegrensninger i Oslofjorden, tilføyer Hussaini.
Han mener Høyres forslag om nullfiskeområder uansvarlig, «fordi det kan i ytterste konsekvens føre til næringsforbud for mange fiskere på Hvaler og Færder.»
– Før vi eventuelt fratar fiskerne deres levebrød må vi vite at det faktisk kan ha en positiv effekt for å få torsken tilbake i fjorden vår. Jeg tviler sterkt på at næringsforbud er svaret. Derfor mener Arbeiderpartiet at er det klokt å vente på høringsprosessen før vi konkluderer, sier Hussaini.
Les også: Se og Hør-redaktør: – Det er synd med Märtha og Durek (+)
Ni år siden sist
20. desember i fjor varslet regjeringen i en nyhetsmelding, at den hadde vernet 22 nye skogområder.
– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1.330 truede arter og 13 truede naturtyper, forklarte daværende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) i denne nyhetsmeldingen.
Her framgikk det videre at «vernevedtaket er også et skritt mot det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen. Det er nå vernet 5,4 prosent av all skog, og 4,1 prosent av den produktive skogen i Norge.»
– Det er nesten ti år siden den forrige Naturmeldingen (i 2016, journ. anmrk.). Det var da målet om vern av 10 prosent av skogen kom på plass, minner Une Bastholm om.
Nå er det på høy tid med nye store grep for naturen, mener MDG-politikeren.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
– En vakker dag
– 30. januar skal Naturmeldingen behandles av Stortinget. Vi kan gjøre det til en vakker dag, og Ap kan bidra til det ved i det minste å stemme for egen politikk, sier Bastholm.
Hun sikter med det til at flere av forslagene MDG har vært med på å fremme, er i tråd med Aps partiprogram og utkastet til nytt partiprogram.
Det er blant annet snakk om følgende:
- Arbeide for mekanismer som gjør at utbygger som bygger ned skog, jord eller annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre steder gjennom et såkalt naturbidrag.
- Etablere et overordnet nasjonalt mål for norsk naturpolitikk om å være arealnøytral innen 2040.
- Utarbeide en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder for å sikre representativt vern av norsk natur.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
Tiltak uten flertall
Her er det MDG oppfatter som de viktigste tiltakene som ifølge partiet, ikke vil bli del av den endelige Naturmeldingen, slik det nå ligger an:
- Fredningsområder og nullfiskesoner i Oslofjorden.
- Forbud mot bunntråling i marine nasjonalparker og verneområder, og en forpliktende handlingsplan for sjøfugl.
- Krav om at Norge skal bli arealnøytralt slik at naturen blir rikere – ikke fattigere.
- Stans av flatehogst i naturskog og mer vern av statlig eid skog.
- Storskala restaurering av natur, med mer penger og bedre organisering.
- Byggeforbud på særlig viktige naturarealer samt økt innsats for å stanse ulovlige utbygginger i strandsonen og på matjord, og ulovlige fyllinger.
- Etablering av markalover som beskytter nærnaturen rundt store norske byer og utvidelse av markaloven i Oslo til Frognmarka, Nesoddmarka og Hurumlandet.
- Forbud mot oppdrettsanlegg i viktige natur- og friluftsområder.
- Ny plan for nasjonalparker og andre verneområder, for eksempel i Nordmarka og Krokskogen.
- Etablering av et mål for å redusere forbruket av materialer og areal.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
