– Å styrke forsyningssikkerheten kommer til å bli viktig for oss å følge opp fremover, både når det gjelder medisiner, men også når det gjelder andre ting som mineraler, for eksempel. Eller det gjelder andre ting som vi i dag er enten helt eller delvis avhengig av å få utenfra, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Dagsavisen.
I mai 2021, midt under koronapandemien, ba en enstemmig helse- og omsorgskomité på Stortinget regjeringen om å sørge for nasjonal beredskap av legemidler.
Fredag la regjeringen fram sin Totalberedskapsmelding, som har sett nærmere på hvordan sivilsamfunnet og aktuelle myndigheter som forsvar og helsevesen kan arbeide tettere i kriser og i en eventuell krigssituasjon. Dagsavisen spør justisministeren hva de vil gjøre for å styrke vår tilgang til medisiner som ikke lages her hjemme.
I tillegg til å si at det blir viktig for regjeringen å styrke forsyningssikkerheten framover for medisiner, løfter Mehl fram samarbeid som et nøkkelpoeng.
– Så er jo et av målene her å styrke vår uavhengighet. Så ligger jo også dette innenfor de ulike sektorene, og avhenger av alle som må følge opp videre og planlegge i detalj hvordan man skal løse det, svarer Mehl.
Må være forberedt
– Dette kommer til å treffe hver og en av oss, både på jobben og i det private livet, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han innledet om Totalberedskapsmeldingen fredag.
– Så dette handler om hvilken holdning vi felles klarer å utvikle for å ha beredskap og være årvåkne. Men uten å gå over streken til å bli panikkslagne eller mistenke folk på urimelig grunnlag, sa han.
Tiden etter den kalde krigen har vært preget av en dyp fred – men det innebærer at man kan gå inn i en søvngjengeraktig tilstand, fremholdt Støre. Der kan vi ikke lenger være, fastslo han.
– Vi må alle gjøre mer. Vi trenger et taktskifte, sa Støre før justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fram planen på en pressekonferanse fredag.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
– Historisk viktig
Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger.
– Dette er en historisk viktig dag, der vi oppdaterer og bringer Norges beredskap et viktig skritt framover, sa Støre.
Han håper Stortinget kan samle seg om enighet om totalberedskapsmeldingen, på samme måte som man klarte å få på plass enighet om Forsvarets langtidsplan.
– Vi landet på en enstemmighet i Stortinget om hvordan vi skal planlegge Forsvaret vårt de neste tolv årene. Det er i europeisk og alliert sammenheng unikt, poengterte statsministeren.
Justis- og beredskapsminister Mehl varslet et altomfattende arbeid for å «skape en kultur for beredskap i alle deler av samfunnet». Verstefallsscenarioet er krig, understreket statsråden og statsministeren.
– For å håndtere kriser må vi samarbeide, og vi må finne sammen. I denne meldingen legger vi fram konkrete planer for hvordan vi skal få til det. Selv om vi selvfølgelig aldri vil kunne vite sikkert hva som vil treffe oss i framtida, sa Mehl.
Allerede før meldingen ble lagt fram fredag, meldte flere medier om deler av regjeringens nye planer. Deriblant bygging av nye tilfluktsrom, styrking av Sivilforsvaret og at i et verst tenkelig scenario, skal folk kunne pålegges arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.
Det er ikke bygget tilfluktsrom i Norge siden 1998, men krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende slike rom kan være for å redde liv, ifølge regjeringen.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
Mat til alle
Det er ikke bare selvforsyning av medisiner som vil være viktig. Også grunnleggende behov som mat og drikkevann, er avgjørende i en krisesituasjon.
– Denne stortingsmeldingen tar for seg alle sektorene våre. Så er det fortsatt de respektive sektoren som har ansvar for å gjennomføre tiltakene. Matsikkerheten er landbruksministerens ansvarsområde, men som regjering har vi økt overføringene til landbruket med 67 prosent siden 2021. Utenom Forsvaret er det ingen annen sektor vi har styrket like mye, sier Mehl til Dagsavisen.
Mehl sier det er avgjørende at alle bidrar for å sikre forsynings- og matsikkerheten i Norge.
– Det er å stimulere til at den matproduksjonen som vi har i hverdagen, at den er bærekraftig, at det er gode arbeidsvilkår, at vi beholder de bøndene vi har, og at flere ønsker å ha en fremtid i landbruket, fordi at de er også så viktige for Norges beredskap. Og så jobbes det jo med forskning, for eksempel, for å erstatte importert råvare, sier Mehl.
I meldingen setter regjeringen som mål å ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for tre måneder innen 2029.
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår (+)
Skal se nærmere på matvareforsyningen
Ifølge justisministeren kommer regjeringen til å gjennomføre nasjonal risiko- og beredskapsanalyse av matvareforsyningen, for å kartlegge tiltak som kan styrke sikkerheten på dette området.
– I tillegg har vi strammet inn på jordvernet som er viktig fordi vi over tid har bygget ned veldig mye produktiv jord. Vi strammet inn maxtillatelse til bygningsformål fra 3000 til 2000 dekar. Det er viktig for å sikre at vi utnytter dyrkbar jord best mulig, sier Mehl.
– I dag har dere snakket mye om farene det norske samfunnet kan møte på. Hva er den mest aktuelle faren nå, og hva er det nordmenn skal følge med på?
– Jeg vil oppfordre folk til å følge egenberedskapsrådene først, for det er veldig mange scenarioer som kan skje, og det er ikke mulig for oss å si hvilket, for ingen kan spå. Men egenberedskapsrådene er jo noe folk kan bidra med, sier hun og legger til:
– Det er jo også mange Norge rundt som bidrar enten fordi de jobber med sikkerhet og beredskap, for eksempel i nødetatene, eller fordi de er med i frivilligheten, eller de er i en kommune eller en bedrift som har en rolle. Jeg vil jo oppfordre til å tenke gjennom dette, tenke gjennom hvem er jeg i en situasjon, hvordan angår det meg, hvordan skal jeg klare meg selv hvis jeg må det i inntil en uke?, sier Mehl.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Hundre tiltak
Stortingsmeldingen inneholder over hundre tiltak. Blant disse er:
- Legge fram en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
- Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
- Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
- Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
- Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner kroner igjennom en opptrappingsplan over åtte år. Det kommer i tillegg til 6 millioner kroner i årets budsjett
Arbeidsplikt under krig
- Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
- Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
- Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører
- I samarbeid med Forsvaret styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
