Hun er frustrert etter at Stortingets energi- og miljøkomité har avgitt sin innstilling til Naturmeldingen – «Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold».
Til sammen utgjør regjeringspartiene Ap og Sp – samt Frp, et lite flertall i Energi- og miljøkomiteen med 10 av totalt 19 medlemmer.
På Stortinget har de tre partiene et solid flertall med 97 av de 169 representantene.
Komiteens innstilling innebærer derfor at regjeringen etter alle solemerker vil få flertall for handlingsplanen sin som den er, når Stortinget skal behandle saken 30. januar.
Dette er status nå, selv om den samme planen er blitt dømt nord og ned av både miljøbevegelsen og forskere, som Dagsavisen tidligere har skrevet.
– Naturmeldingen er så dårlig at den ikke engang skraper i overflaten av det som må til for å stanse naturtapet og levere på forpliktelsene i naturavtalen, har Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, uttalt til Dagsavisen.
– Skuffet over Ap
Både på egen hånd og sammen med andre partier – ikke minst SV, MDG og Venstre, har Rødt fremmet forslag til tiltak som Marhaug mener ville ha ført til en bedre handlingsplan. Hun trodde lenge at det kunne blir flertall for flere av disse forslagene.
– Jeg hadde håpet at vi kunne få med oss flere partier på noen av forslagene, som det å stanse vindkraftutbyggingen, for eksempel. Undersøkelser viser jo at folk flest er opptatt av natur og ønsker å stoppe nedbyggingen av den, påpeker Marhaug.
– Mest skuffet er jeg over at Arbeiderpartiet ikke har stemt for noen av forslagene, ettersom partiet de siste 50 årene har stått opp for naturen i ulike sammenhenger, og de har jo også fremmet flere tiltak for naturen i utkastet til nytt partiprogram, fortsetter Rødt-politikeren.
Også dette er noe Dagsavisen har omtalt.
– I stedet har vi sett at Ap har alliert seg med Frp flere ganger i denne stortingsperioden, som i saken om å åpne for utvinning av havbunnsmineraler, konstaterer Marhaug.
– Det skremmer meg at Ap, Sp og Frp har lyst til å framstå som grå partier. Men det går jo an å ombestemme seg før Stortinget skal behandle saken.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
– Krise for naturen
– Hva tror du vil skje hvis handlingsplanen for naturmangfold blir vedtatt slik den nå er?
– Hvis dette blir resultatet, har vi ikke fått noen ny naturpolitikk, svarer Marhaug.
– Handlingsplanen til regjeringen inneholder ikke konkrete tiltak. Det er dårlig nytt for naturen, og vil innebære mer bit for bit-nedbygging og ingenting som bremser den. Vi vet at arealnedbygging er den viktigste grunnen til at det er krise for naturen. Samtidig er det et enormt press for å få bygd ut både mer vindkraft, flere hyttefelt, datasentre og næringsparker – som ikke er parker i det hele tatt, fortsetter Marhaug.
Alt står og faller likevel ikke med handlingsplanen for naturmangfold.
– Miljødirektoratet har kommet med forslag som regjeringen kan rulle ut om den vil, uavhengig av handlingsplanen. Som forslag om uavhengige konsekvensutredninger med uavhengig kontroll – noe som vil stanse noe av den mest hodeløse nedbyggingen av naturen. Også forbud mot nedbygging av myr er noe regjeringen kan iverksette uavhengig av handlingsplanen, påpeker Marhaug.
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår (+)
– God naturmelding
Handlingsplanen for naturmangfold ble lagt fram av daværende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) i slutten av september i fjor. Noen dager senere omtalte han den i svært rosende ordelag i en sak i Dagsavisen.
– Vi har lagt fram en helhetlig og god naturmelding som svarer på både nasjonale behov og som gir gode bidrag til det globale naturarbeidet, sa Sandvik.
– Naturmeldingen viser konkret hvordan Norge skal følge opp naturavtalen her i landet, sa han også, med henvisning til den globale avtalen som ble inngått i Montreal i Canada før jul i 2022.
Marhaug er uenig med statsråden.
– Handlingsplanen til regjeringen oppfyller ikke naturavtalen verken når det gjelder vern av hav eller restaurering av natur, sier hun.
– Handlingsplanen inneholder heller ingen verktøy for å kunne ta bedre vare på naturen, noe jeg tror mange lokalpolitikere ønsker seg, fortsetter Marhaug.
– I stedet er det bare hvileputer og visvas. For min del kunne vi kassert hele handlingsplanen.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
– Ikke naturlig
I en sak rett for jul skrev Dagsavisen at flere av forslagene MDG vil stemme for under behandlingen av Naturmeldingen, er i tråd med Aps egen politikk, slik den framkommer i nåværende partiprogram og forslaget til nytt partiprogram.
Dagsavisen spurte da Aps stortingsgruppe om de ville stemme for disse forslagene. Vi fikk følgende tilbakemelding fra Anne Odden, kommunikasjonsrådgiver i Aps stortingsgruppe.
– Vi synes ikke det er naturlig å kommentere forslag i en sak som ikke kommer til endelig behandling i Stortinget før utpå nyåret. Vi kommer derfor tilbake til saken på en ryddig måte i forbindelse med stortingsbehandlingen.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Ikke flertall for dette
Her er noen av forslagene Rødt mener Stortinget bør be regjeringen om å iverksette:
- Oppfordre til stans i all ny vindkraftutbygging.
- Praktisere føre-var-prinsippet og sette all havvindutbygging i bero.
- Legge bort Naturmeldingens prinsipp om at kommunale, regionale og nasjonale myndigheter kan se bort fra naturhensyn i forbindelse med utvalgte utbyggingsformål.
- Legge ned forbud mot nye, store hyttefeltutbygginger.
- Innføre nullfiskeområder i Oslofjorden basert på anbefalingene fra Miljødirektoratet.
- Sette et mål om at Norge skal bli arealnøytralt innen 2035.
- Sikre representativt, formelt vern av 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030, gjennom naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, og friluftsområder etter markaloven.
- Sørge for at forringede og ødelagte arealer i Norge er klargjort og kartlagt, og at det innen 2030 er planer for og igangsatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
