Forskere ved Institutt for medisinske basalfag (IMB) på Universitetet i Oslo (UiO) skal kartlegge 100.000 oljearbeidere for å finne ut av om det er en sammenheng mellom jobben de har gjort, og hjerte- og karsykdommer.
– Vi vil beregne om det er høyere risiko for hjerte- og karsykdom blant nattarbeidere eller skiftarbeidere i forhold til dagarbeidere, og om risikoen er høyere blant arbeidere som har vært høyt kontra lavt eksponert for benzen, sier seniorforsker Jo Stenehjem, som sammen med forsker Niki Marjerrison står bak studien.
Forskerne har fått 2,5 millioner kroner fra Nasjonalforeningen for folkehelsen til å forske på dette.
Tildelingen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er svært gledelig og viktig, all den tid kunnskapen er etterspurt av alle partene i arbeidslivet.
— Jo Stenehjem, forsker
– Tildelingen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er svært gledelig og viktig, all den tid kunnskapen er etterspurt av alle partene i arbeidslivet. Vi kan med dette bidra til et mer oppdatert kunnskapsgrunnlag, som vil være nyttig i den foreslåtte kompensasjonsordningen for oljepionerer, som nylig ble vedtatt av Stortinget, sier Niki Marjerrison og Jo Stenehjem.
Les også: Akevittfat-makeren
100.000 oljearbeidere
I det nye prosjektet skal forskerne ta utgangspunkt i en kohort med over 100.000 oljearbeidere som arbeider eller har arbeidet, på norsk sokkel mellom 1965 og 2023. Data fra kohorten er koblet til nasjonale helseregistre for hjerte- og karsykdom som inkluderer hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og hjertestans.
– Disse er delt opp i to kohorter. En på rundt 28.000 oljearbeidere ansatt fram til 1998, og en annen på 83.000 som har vært aktive i årene etter og fram til nå, sier Jo Stenehjem til Dagsavisen.
– Vi vet fra tidligere studier at det er påvist økt risiko for hjerte- og karsykdommer blant de som har vært utsatt for olje/hydrokarboner i jobben og det å jobbe nattskift. Svakheten i noen av disse studiene er at den enkelte selv har rapportert inn sykdommen sin og at man har manglet gode data på skiftarbeid og hvilke stoffer arbeiderne har vært utsatt for. Dette kan svekke studiekvaliteten. Nå skal vi imidlertid bruke nasjonale registre over hjerte- og karsykdom, som har høy kompletthet og holder god kvalitet, sier han, og fortsetter:
– I tillegg har vi objektive og detaljerte data på skiftarbeid og benzen-eksponering gjennom hele yrkeslivet. Derfor håper vi nå at vi kan bidra med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.
Benzen finnes naturlig i olje og gass, og først i 2021 fastslo norske myndigheter, som i en FN-rapport, at benzen er langt farligere enn de tidligere har visst. Flere såkalte oljepionerer har fått påvist forskjellige typer kreft, etter å ha blitt eksponert for benzen.
– Denne forskningen kan bidra til å si noe om vi trenger nye grenser for hvilke nivåer som er trygge å ha i lufta rundt oss, forteller Stenehjem.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Mange sterke historier
Dagsavisen har i flere artikler satt søkelys på kreft og andre alvorlige sykdommer hos mange av de såkalte oljepionerene, og fortalt de sterke historiene til flere av dem.
– Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten. Det er prisen jeg betaler, sa Hans Marwoll, da han fortalte sin historie til Dagsavisen i mai.
Tord Lillehavn og Bjarne Kapstad mente de hadde drømmejobben som oljearbeidere i Nordsjøen. De ante ikke at arbeidet med å pumpe Norge full av penger, ville koste dem helsa.
---
Dagsavisen har i flere artikler omtalt situasjonen til de såkalte oljepionerene. Dette er sakene:
- 400 oljepionerer venter på å få utbetalt kompensasjon for helseskadene de ble påført av den jobben de har gjort for Norges oljerikdom.
- Dagsavisen har fortalt historiene til flere av oljepionerene. Hans Marwoll har fått uhelbredelig beinmargskreft etter å ha pustet inn en cocktail av farlige stoffer.
- Bjarne Kapstad har fått hjerneskade og alvorlig kognitiv svikt. Tord Lillehavn har fått beinmargskreft.
- Josef Heng er blitt totalt pleietrengende etter å ha pustet inn farlige kjemikalier, og bor på sykehjem i en alder av 69 år.
- 20. juni instruerte Stortinget regjeringen om å få fortgang i utbetalingene.
- Syke oljearbeidere: Sitter på bevisbyrden selv
- Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør
- En FN-rapport fra 2021 sier at det kjemiske stoffet Benzen, som finnes naturlig i olje og gass, er langt farligere enn antatt, og er svært kreftfremkallende.
- Politikertopper kaster seg inn i kampen for oljepionerene.
- Forskere: Asbest kan føre til sjelden krefttype hos oljepionerene.
- Ingen penger til oljepionerene.
- Frp fremmer nytt forslag for oljepionerene.
- Håper nytt vedtak vil sette fart på regjeringen.
- – Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet.
- Skal grille Støre om oljepionerene: – Det forventes en skikkelig unnskyldning
- Støre om oljepionerene: – Anerkjennelse, takk og dyp sympati
- Oljepioner: Må selge huset om han ikke får erstatning
- Oljepionerer: – Politikerne setter oss på krigsstien
- Brenna møtte oljepionerene: – Gjør veldig inntrykk
---
Les også: Demens-pårørende: Fikk politikerne med på endring
Brysthinnekreft
Stenehjem har også forsket på asbest, og studert sammenhengen med eksponeringsdata blant oljearbeidere. Asbest ble tidligere mye brukt på sokkelen, blant annet som tilsetningsstoff i væsken som ble brukt til å kjøle ned borene.
– Tidligere har vi vurdert forekomsten av brysthinnekreft, eller lungehinnekreft som det også kalles, blant oljearbeidere sammenlignet med befolkningen for øvrig, men nå har vi studert om det er slik at oljearbeidere som er utsatt for asbest også har høyere forekomst for brysthinnekreft enn de oljearbeiderne som ikke har vært utsatt for asbest, sa Jo Stenehjem til Dagsavisen i september i fjor.
I tillegg til å studere nattarbeid og benzen hver for seg, vil Marjerrison og Stenehjem også se på om det er slik at kombinasjonen av nattarbeid og benzen er verre enn bare nattarbeid alene, eller benzen alene.
Forskerne sier at det mangler gode studier der man har sett på kombinasjoner kjemikalier og nattarbeid opp mot hjerte- og karsykdom, og om dette kan være ekstra uheldig.
– De som jobber turnus offshore jobber ekstreme skift. Men mange offshore jobber kun vanlige dagskift. Det er om forekomsten av hjerte- og karsykdom er høyere blant de som jobber natt-/svingskift vs. de som jobber dagskift, og i tillegg om dette påvirker sammenhengen mellom benzene og hjerte/karsykdom, vi nå ønsker å få en tydeligere avklaring på, sier Jo Stenehjem
– Når forventer dere at studien er klar?
– Nå skal vi i løpet av året ansette en doktorgradsstipendiat, som i løpet av tre år skal utdanne seg til forsker og jobbe med dette. Vi håper at studien vil være klar innen et par år, sier Stenehjem.
I tillegg til Marjerrison og Stenehjem består forskerteamet av Marit Veierød og Leon Berge ved IMB, Universitetet i Oslo samt Tom K. Grimsrud og Mieke Louwe ved Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet. De skal samarbeide med forskere ved Oslo universitetssykehus, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, NTNU, Universitetet i Bergen, Statens arbeidsmiljøinstitutt, i tillegg til forskere i USA, Nederland og Østerrike.
Les også: Bibelhistorien i moderne og humoristisk form
Les også: Senker kravet til egenkapital: – Kan fort virke mot sin hensikt
