– Vi er alvorlig bekymret for hvordan vanlige husholdninger skal klare de kommunale gebyrene som vokser i ekspressfart. Først kom gebyreksplosjonen innenfor vann- og avløp. Nå er det renovasjonsgebyret som står for tur.
Det sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til Dagsavisen.
Alle kommuner må innfri kravet til mengden plastavfall for materialgjenvinning i 2028. Feilsortert plastemballasje skal hentes ut av restavfallet. Det betyr bygging av nye sorteringsanlegg. Investeringene er store for en allerede presset kommuneøkonomi. Ifølge Huseierne vil regningen bli sendt til landets boligeiere.
Årlige gebyrer på 40.000
Meyer frykter samlede kommunale avgifter vil knekke økonomien til mange husholdninger.
– Vi trenger rent vann i springen, forsvarlig håndtering av avløpet og sortering av avfallet vårt som gir mest mulig gjenbruk. Det skal vi som forbrukere naturligvis være med å betale for. Men når husholdninger med helt ordinær økonomi kan risikere å få samlede kommunale gebyrer langt over 40.000 kroner i året, må politikerne både lokalt og nasjonalt tenke seg om. For mange vil et slikt gebyrnivå være svært krevende å håndtere, sier han.
Meyer viser til beregninger fra Menon Economics om at kravet om minst 50 prosent plastavfall til materialgjenvinning, kan gi årlig økte kostnader på mer enn 2 milliarder kroner.
– Dette må, slik reglene er i dag, bli dekket gjennom økte renovasjonsgebyrer til folk flest. Staten kan ikke fortsette å gi denne type pålegg uten samtidig å bidra med penger til kommunene. Hvis ikke blir hele regningen veltet over på husholdninger med en allerede anstrengt økonomi, tordner generalsekretæren.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Direktør i Plastretur ber staten se til Sverige
– Kommunene har enerett til å velge metode for sortering av emballasje og avfall. Men kommunene bør samarbeide om regionale løsninger. Mange kommuner vil være for små til å løse sorteringskravet alene, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur til Dagsavisen.
Etter planen skal Ingvaldsen i november offisielt åpne Norges eneste finsorteringsanlegg for plast, i Indre Østfold. Det er sammen med Tomra investert rundt 600 millioner kroner i anlegget, som får kapasitet til å ta imot og sortere 90.000 tonn plastemballasje. Fra hele landet.
Ingvaldsen mener det er et problem at det ikke er planlagt en nasjonal struktur med sentralsorteringsanlegg som dekker hele landet. I tillegg er de planlagte regionale sentralsorteringsanleggene av ulike årsaker forsinket.
– Vi støtter de kommunale selskapene i deres ønske om et virkemiddelapparat som bygger opp denne infrastrukturen i deres sektor. Det kan være lånegarantier, forhåndsfinansiering eller som i Sverige direkte økonomisk støtte. Kanskje kan kommunene også ha nytte av andre eiermodeller hvor ikke-kommunale aktører går inn og finansierer anleggene og at kommunene leier kapasitet? sier direktøren i Plastretur og konstaterer:
– Kommuner som ikke har planlagte sentralsorteringsanlegg, eller mulighet til å kjøpe kapasitet hos andre, vil ikke nå forskriftskravet i 2028.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Fargede avfallsposer kan forsvinne
Skal landets kommuner innfri kravene til utsortering av plast fra restavfallet i 2028, har de dårlig tid. Foreløpig er det kun Romerike avfallsforedling (ROAF) som er i drift og sorterer ut plast fra restavfallet. Etter en brann i 2022 planlegges gjenoppbygging av Forus ettersorteringsanlegg (IVAR) i Stavanger. I Fredrikstad planlegges det bygging av det mye omdiskuterte Østfold avfallssortering (ØAS) – og i Trondheim planlegges det å bygge et sentralsorteringsanlegg for restavfall og plast fra husholdninger i Midt-Norge (Sesam Ressurs).
– Når det gjelder Oslo kommune gjennomføres det en konseptvalgutredning for hvordan de skal nå fremtidige krav til utsortering av gjenvinnbar plast. Det kan innebære at Oslo kutter ut sorteringsteknologien basert på fargede poser. I tidligere publiserte investeringsplaner har Oslo satt opp realisering av et sentralsorteringsanlegg innen 2030, forklarer Ingvaldsen og fortsetter:
– Anleggene som er nevnt vil kunne ha kapasitet ut over egne eierkommuner. Anslagsvis vil de fem anleggene kunne dekke to tredeler av Norges behov for sortering av plast ut av restavfallet. Da mangler vi fortsatt to-tre anlegg.
---
SLIK SORTERER DU PLAST
Plastemballasje er klar for sortering når den er tom for rester. En tom påleggspakke for eksempel, er klar for sortering når den er tom for påleggsrester (et tynt fettlag går greit). Et rømmebeger skylles før det sorteres.
- Matrester som ikke kan spises, sorteres i matavfallet.
- Skyll emballasjen i kaldt vann og hjelp til med oppvaskbørsten hvis det er nødvendig. Flasker kan fylles med vann og ristes.
- Rist emballasjen drypptørr, eller la den tørke litt. Mye vann med emballasjen kan gjøre at det danner seg mugg, i tillegg til at unødvendig mye vann må transporteres.
- Sortér.
Kilde: sortere.no
---
Les også: Nå fraktes plast til Tyskland, snart skal den gjenvinnes i Norge
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
Brenne eller gjenvinne?
Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur, som sammen med Tomra bygger Norges eneste finsorteringsanlegg for plast og starter testkjøring i sommer, synes det er et paradoks at det koster tosifrede milliardbeløp å fange og lagre CO2 fra forbrenning av plast, mens man for under 5 prosent av investeringen kan sortere ut plasten før forbrenning.
– I tillegg får man en plastråvare som kan gjenvinnes og som reduserer bruk av råolje. Jeg sier ikke at det ene utelukker det andre, men er det sånn at det er mer spennende å investere i ny teknologi fremfor å basere seg på utprøvd og sikker sorteringsteknologi? spør han.
– Finsorteringsanlegget vi bygger sammen med Tomra må være en gavepakke til regjeringens ekspertgruppe i virkemidler for sirkulær økonomi. Anlegget vårt og en kommunal infrastruktur vil både gi mindre avfall og økt materialgjenvinning. Det er jo akkurat det handlingsplanen for sirkulærøkonomi prøver å oppnå, sier Ingvaldsen.
Les også: Kommunale gebyrer økte med over 300 prosent: – Horribelt, sier huseier
Les også: Huseierne: – En gebyrøkning som er uhåndterlig for mange husholdninger
