WWF ser i stedet muligheten for en plastavtale som omfatter mange, men ikke alle land.
– Det er allerede klart at over hundre land ønsker en sterk avtale. Det finnes ingen grunn til at ikke disse ambisiøse landene seg imellom skal bli enige om de internasjonale reglene verden trenger, sier Lindebjerg, som er leder for internasjonal plastpolitikk i WWF globalt.
Eide tok feil
Under FNs femte miljøforsamling i Nairobi i Kenya i mars 2022, ble det enighet om et forhandlingsmandat for en rettslig bindende plastavtale for å redusere plastforurensningen, med ambisjoner om å ferdigstille avtalen i løpet av 2024.
Over 170 land var representert der, og de vedtok dette enstemmig.
Dagsavisen spurte da daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om det var noe som kunne tilsi at denne avtalen ikke ble ferdigstilt i løpet av 2024.
– Det tror jeg egentlig ikke, fordi verdenssamfunnet nå er enig om at det er nettopp en slik avtale verden har behov for og trenger. Dette i seg selv skaper momentum. Vi har nå et svært godt mandat og tydelige rammer for de kommende forhandlingene, svarte Eide.
Han tok feil. Da representanter fra over 190 land møttes i Busan i Sør-Korea før jul, klarte de ikke å bli enige om innholdet i avtalen.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– Krevende forhandlinger
– Jeg er svært skuffet over at det ikke var mulig å bli enige om en avtale i Busan, uttalte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp), som ledet den norske delegasjonen, etter møtets slutt.
– Det er samtidig et lyspunkt at langt over hundre land nå går foran og krever en ambisiøs avtale. Verden trenger et samlet løft mot plastforurensningen, understreket hun i en nyhetsmelding fra regjeringen.
– Forhandlingene har vært krevende. Jeg skal ikke legge skjul på at vi har møtt svært harde fronter, sa Tvinnereim også.
Ifølge regjeringen har det vært «spesielt vanskelig» å komme til enighet om dette:
- Begrense plastproduksjon og forbruk.
- Fase ut spesielt problematiske plastprodukter og farlige stoffer i plast.
- Bistand til utviklingsland for å gjennomføre avtalen.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Ukjent tid og sted
I stedet for at det ble enighet i Busan om en avtale, ble det enighet om å fortsette forhandlingene om en slik avtale i år.
Men verken stedet eller tidspunktet for det nye forhandlingsmøte er endelig bestemt, opplyser Klima- og miljødepartementet. Det eneste de kan si om dette er at møtet «trolig» vil finne sted «mot slutten av første halvår».
Dette har ikke verden tid til å vente på, mener WWF.
Miljøorganisasjonen foreslår derfor følgende:
- Norge bør finansiere en ministerkonferanse tidlig i 2025 for å samle «den progressive majoriteten» av landene – ikke minst Høyambisjonskoalisjonen mot plastforurensning som Norge leder og som omfatter 68 land.
- Norge bør jobbe for å få aksept fra andre land for å bruke avstemming om plastavtalen og gå bort fra konsensusprinsippet – det at alle land må være enige. Avstemming vil forhindre de få landene med lave ambisjoner fra å stanse avtalen, påpeker WWF.
- Hvis det ikke er mulig å få gehør for avstemming, mener altså WWF at de progressive landene kan gå sammen om å lage en egen og mer ambisiøs avtale.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
– Utforske muligheter
– Kan det være aktuelt for regjeringen å ta initiativ til en ministerkonferanse, som WWF foreslår?
– Norge vil bruke tiden før det neste forhandlingsmøtet til å utforske muligheter for en enighet, svarer statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet.
– Det vil vi gjøre blant annet med likesinnede land i høyambisjonskoalisjonen, men det er også avgjørende at vi snakker med land på den andre siden for å få et annet utfall i 2025, fortsetter hun.
– Hvordan ser regjeringen på forslaget om avstemming om plastavtalen i stedet for en løsning som innebærer at alle landene må bli enige?
– Norge er generelt en tilhenger av å finne kompromissløsninger som kan samle flest mulig land, svarer Aasland.
– Erfaringsmessig er det også da vi sikrer bredest oppslutning om avtalen. Det får vi ikke om vi skal stemme oss fram til en avtale. Plastforurensningen trenger globale løsninger. Samtidig er vi klare på at ett enkelt eller et lite antall land ikke skal kunne hindre resten av verden i komme sammen og finne gode løsninger mot plastforurensning.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
– Land med oljeproduksjon
– Utviklingsministeren var «svært skuffet over at det ikke var mulig å bli enige om en avtale i Busan». Hvilke land er regjeringen spesielt skuffet over?
– Flere land med stor olje- eller plastproduksjon kunne etter Norges oppfatning gjort mer for å komme det store flertallet av land i møte, svarer Aasland.
– Kan det være aktuelt for regjeringen å ta et initiativ overfor landene i høyambisjonskoalisjonen og de andre landene som krever en ambisiøs avtale, om en egen plastavtale for dem?
– Vi konsentrerer oss nå om å få en global FN-avtale som vil kunne stanse plastforurensningen. Skulle vi ikke klare å få enighet om det, må vi vurdere andre alternativer, svarer Aasland.
Les også: Se og Hør-redaktør: – Det er synd med Märtha og Durek (+)
Kan ikke vente
– Det er bra at norske myndigheter er åpne for å vurdere andre alternativer, responderer Eirik Lindebjerg i WWF.
– Men vi kan ikke vente til et nytt møte eventuelt feiler før denne døren åpnes. Vi har allerede passert deadline, og Norge må allerede nå planlegge for at ikke alle land i verden blir med på avtalen, mener han.
– En sterk internasjonal plastavtale vil fortsatt kunne være en stor suksess og føre til en massiv global reduksjon i plastforsøpling selv om et mindretall av land velger å stå utenfor. Erfaring viser også at sterke avtaler tiltrekker seg flere og flere medlemmer etter hvert, mens svake kompromissløsninger som alle er med på ofte ikke blir gjennomført av medlemslandene.
– I en urolig verden er det desto viktigere at de landene som vil gjøre en positiv endring står opp for sine verdier og ikke lar dem som vil minst, sette agendaen eller tempoet, understreker Lindebjerg.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
---
Plastforurensning
- Plast utgjør så mye som 85 prosent av søppelet i havet.
- Hvert år slippes 19-23 millioner tonn plastavfall ut i vannøkosystemer og forurenser innsjøer, elver og hav.
- Dersom produksjonen, forbruket og forsøplingen av plast fortsetter å øke, vil det innen 2050 være mer plast i havet enn det er fisk.
- Mer enn 16.000 kjemikalier er knyttet til plast. Noen av disse kjemikaliene kan lekke ut fra plast på forskjellige stadier av livssyklusen og finne veien til luft, vann og jord.
- Det er påvist at også dyreplankton spiser plast, noe som betyr at plasten nå er i alle ledd i næringskjeden.
Kilder: NTB, FNs miljøprogram, OECD, WWF
---
