– Dette er en mann som tilsynelatende er veldig fornøyd med å være en av verdens absolutt mektigste menn. Og han kan aldri bli verdens mektigste mann selv, han vil alltid utkonkurreres av USAs president, sier tidligere TV-korrespondent Fredrik Græsvik om mannen som omtales av flere som USAs neste skyggepresident.
Elon Musk kan bli Donald Trumps høyre hånd i den kommende presidentperioden.
Men hvem er mannen som kan ka tippet presidentvalget i favør av Trump?
Takket være selskapene Tesla, SpaceX og X er gründeren og forretningsmannen Elon Musk verdens rikeste mann.
Med utallige kontroversielle uttalelser på sin egen meningsplattform, og nesten 2 milliarder kroner gitt til Trumps valgkamp, er Musk også én av verdens mest innflytelsesrike.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Hvem er Elon Musk?
Elon Reeve Musk ble født i Sør-Afrika, eldst av tre søsken. Foreldrene var forretningsmannen Errol Musk og modellen Maye Musk. Da han var åtte år gammel ble foreldrene hans skilt, og Musk flyttet sammen med faren, noe han i ettertid har omtalt som en vond tid. Det er uklart nøyaktig hva som har skjedd mellom dem, men Musk har åpnet opp om et anstrengt forhold til faren sin, skriver NRK.
– Han er et ondt menneske, fortalte Musk til Rolling Stone.
Musk-familien levde godt, kanskje takket være farens deleierskap i zambiske smaragdgruver, blant annet omtalt i New Yorker. I 2023 gikk Musk ut i media og sa at det ikke finnes noe bevis på de omtalte gruvene, mens faren derimot hevder at Musk alltid har visst om gruvene, men at han ønsker å framstille barndommen sin som vanskelig i media.
Allerede tolv år gammel oppdaget Musk sitt talent for elektronikk da han lagde og solgte dataspillet «Blastar». På skolen forteller Musk om mobbing til han fylte 15 år, mens faren hans på den andre siden hevder at dette er oppspinn. 17 år gammel emigrerte Elon Musk til Canada for å unngå sørafrikansk militærtjeneste, skriver NRK.
Da han fylte 21, flyttet Musk til USA for å ta en doktorgrad i fysikk. Men han sluttet etter to dager. Dette ble i stedet starten på hans gründerkarriere.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Hvordan ble han verdens rikeste mann?
Bare tre år senere var han med på å grunnlegge Zip2, som leverer programvare til medieindustrien.
Som følge av investeringer i internettsektoren, tjente Musk 12 millioner dollar i 1999, og 100 millioner dollar i 2002, ifølge Nasdaq. Han var blant annet med på grunnleggelsen av tjenesten for betalingstransaksjoner, PayPal, skriver Store Norske Leksikon.
Musk er likevel aller mest kjent som grunnleggeren av romfartsselskapet SpaceX i 2002 (verdt 350 milliarder dollar), og elbilprodusenten Tesla Motors i 2003 (verdt 1,31 milliarder dollar).
Transport virker å være en kjernesak for Musk. I 2013 la han også fram forslag om å utvikle «hyperloop»-transport, som går ut på å transportere mennesker gjennom rør under bakken i svært høy hastighet. Derfra oppsto selskapet «The Boring Company» (2016), som skal hindre kø og trafikk ved hjelp av et nettverk av tunneler under jorda.
I 2015 var Musk med på å grunnlegge OpenAI, som lager kunstig intelligens. Likevel har Musk lenge vært kritisk til å slippe den kunstige intelligensen helt fri. Han har blant annet tvitret om at sterke nasjonalstater som kjemper om å utvikle den mektigste kunstige intelligensen vil føre til tredje verdenskrig, skriver Forskning.no.
I 2014 sammenlignet han det å jobbe med maskinlæring med å kalle på demoner. Fem år senere, i et intervju med podkaster Lex Fridman, sa Musk at man bør føre et offentlig tilsyn for kunstig intelligens for å forsikre at det er trygt.
I 2022 kjøpte Musk sosiale medier-plattformen Twitter, nå kalt X, for 44 milliarder dollar. Han sa selv at han ønsket å gjenopprette ytringsfriheten på plattformen, da han mente at den særlig sensurerte høyreorienterte og konservative profiler.
I desember 2022 avholdt Musk en avstemning der han stilte sine egne brukere spørsmål om han burde gå av som sjef, og 57,5 prosent svarte ja.
Men Musk sitter fortsatt på toppen av selskapet, og siden har han gjennomført masseoppsigelser og lempet kraftig på sensuren. Det har blitt en populær tjeneste for Trump-tilhengere, konspirasjonsteoretikere, ekstremister og russiske propagandister, ifølge NTB. I det siste har også mange selskaper og mediehus, som The Guardian og SSB forlatt plattformen.
Elon Musk forsøker også å forenkle kommunikasjonen mellom menneskehjernen og datamaskiner gjennom selskapet Neuralink. Dette prosjektet støtte på problemer etter at selskapet satte inn sitt første menneskelige hjerneimplantat i januar 2024, og noen av trådene som plukker opp hjerneaktivitet løsnet, skriver Tek.no.
Her dukket det også opp påstander om dyretesting på grensen til tortur i 2023, da mange dyr døde under testingen. Man ble bekymret for at implantatets ledninger kan migrere i hjernen eller om chipen kan føres ut igjen av hjernen uten å skade hjernevev.
Musk har benektet anklagene, og hevder at apene som testene ble utført på allerede var dødssyke. Dette har derimot en tidligere ansatt i selskapet avkreftet. I desember 2024 har det amerikanske finanstilsynet SEC gjenåpnet etterforskningen av selskapet.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Hvorfor er han kontroversiell?
X er hovedsakelig plattformen for Elon Musks mange kontroversielle meninger. Blant annet har han blitt anklaget for å støtte antisemittiske konspirasjonsteorier, og sexistiske og transfobiske meninger, skriver NTB.
Han er beskyldt for kjønnsdiskriminering, både i sosiale medier og på arbeidsplassen. Ifølge The Guardian skal han for eksempel ha republisert et innlegg på X som sa at kvinner og menn med lavt testosteronnivå ikke evner å tenke fritt eller beskytte seg selv fysisk.
I juni 2024 ble han saksøkt av åtte tidligere ansatte som hevder å ha blitt oppsagt fordi de varslet om kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering på arbeidsplassen, samt seksuelt belastende kommentarer i sosiale medier, ifølge Reuters. SpaceX har svart at de ansatte ble sagt opp på ordentlig grunnlag.
Elon Musk og Donald Trump er særlig enige om én politisk hjertesak: pronatalisme og abortmotstand. Dette kan han ha fått fra faren, Errol Musk, som selv har vært åpen om et pronatalistisk syn, skriver Sky News. Det er en tanke om at menneskets hensikt og mål er å reprodusere, og i den forbindelse driver man politikk som oppmuntrer til høy fødselshyppighet.
Selv har Musk 12 barn, med tre ulike kvinner, inkludert et barn som døde i 2002. Han har vært gift med to kvinner, Justine Wilson og Talulah Riley, sistnevnte to ganger.
Én av døtrene, Vivian Jenna Wilson, som er transkjønnet, fjernet etternavnet Musk i 2022, skriver The New York Times. Wilson forteller om en kald, sint, ufølsom og fraværende farsfigur som trakasserte henne for å vise fram sine feminine trekk, og som la press på å virke mer maskulin. Musk har selv sagt at datteren ble født «homofil og litt autistisk», men at hun ikke er en jente. Han omtaler henne som død, drept av «the woke mind virus».
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Hva er drivkraften til Musk?
Elon Musk har alltid hatt en enorm interesse for science fiction, og er overbevist om at jorda én dag vil utsettes for en katastrofe. Han vil ta seg til Mars for å fordele menneskeheten på flere planeter, skriver NRK.
– Jeg ville gjøre noe nyttig, sier Musk ofte.
Tidligere USA-korrespondent i TV 2, Fredrik Græsvik, mener at det er vanskelig å få tak på hvorfor Musk gjør som han gjør.
– Her har vi å gjøre med en person som vi ikke kjenner den egentlige agendaen til, utover at han åpenbart ønsker å tjene penger. Jeg har vondt for å tro at han drives av en stor idealisme om å gjøre verden bedre for oss andre. Jeg ser en mann som er veldig opptatt av å tilegne seg en maktposisjon.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Hvordan er Musk innblandet i amerikansk politikk?
Selv om Musk ved tidligere valg har oppgitt å stemme på Demokratene, ble han en sterk støttespiller for påtroppende president Donald Trump i årets presidentvalg. Det er fullt forståelig at han allierer seg med republikanerne hvis du ser på skattepolitikken deres, mener Græsvik.
– Nå har han kommet så langt til toppen i USA som er mulig, med ansvar for et eget, nytt departement, og ansvar for å forme amerikansk politikk i årene framover, sier Græsvik.
Han forklarer at Musk åpenbart har kjøpt seg til toppen av USA. Musk drev valgkamp på X og på fysiske valgmøter, og organisasjonen som han selv opprettet for å støtte Trumps valgkamp, America PAC, brukte ifølge nettstedet Opensecrets minst 170 millioner dollar, rundt 1,9 milliarder kroner, på støtte til Trump. AP har fått opplyst at det reelle bidraget var enda større, opp imot 200 millioner dollar, skriver NTB.
– Han kan være den enkeltpersonen som faktisk tippet valget i Trumps favør, mener Græsvik.
Musk har også gått ut med falske påstander om motstanderen Kamala Harris, og delt ut penger til republikanske velgere.
I oktober meldte ABC News at Musk saksøkes av påtalemyndigheten i Philadelphia. Han anklages for å drive ulovlig lotteri for registrerte velgere i vippestaten Pennsylvania. Velgerne fikk muligheten til å vinne én million dollar hvis de signerte en støtteerklæring til ytringsfrihet og retten til å bære våpen, ifølge NTB.
Nå har Trump utpekt Musk, og tidligere republikansk presidentkandidat og forretningsmann Vivek Ramaswamy, til å lede arbeidet med offentlig effektivisering i et nyopprettet departement. Dette skal foregå utenfor den offentlige administrasjonen, men Musk lover full transparens i arbeidet.
– Det er jo ikke uvanlig at folk donerer penger til partier, men her smaker det av at han ønsker å kjøpe seg makt. Usmakelig korrupsjon, sier Græsvik.
Han mener Trump og Musk har flere likhetstrekk.
– Trump ser en person som i likhet med ham selv er i stand til å provosere store deler av det amerikanske samfunnet, spesielt venstresiden. Er det noe Trump elsker, så er det å provosere politiske motstandere. Og så elsker begge to oppmerksomhet.
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
Hvor mektig kan han bli?
– Han sitter jo i en maktposisjon hvor han får muligheten til å utforme amerikansk politikk, og sitter med hele hånda i honningkrukka fordi hans firmaer har masse avtaler med den amerikanske staten. Derfor blir det interessant å se hvor stor stemme Musk får i avtaler som angår hans egne selskaper, mener Græsvik.
Græsvik peker på en utfordring med å samarbeide med Donald Trump: hvis du skinner for mye, har Trump en tendens til å skyve deg vekk.
– Han bør ikke blir overivrig, sier han.
Forut for presidentovertakelsen 20. januar er Trumps nasjonalistiske kjerne og rike støttespillere, deriblant Elon Musk, i konflikt om H-1B-visumene. De gir lettere tilgang på visum for selskaper som ønsker å ansette utenlandsk arbeidskraft, skriver The Washington Post.
Motstanderne mener at programmet legger til rette for at tek-gigantene kan utnytte utenlandsk arbeidskraft. Musk, som altså selv er født i Sør-Afrika, mener derimot at den legger til rette for at grunnleggerne av store, amerikanske selskaper kommer til landet. Som i flere andre spørsmål, har Trump selv byttet mening om saken, og tar side med Musk.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Hvordan kan han påvirke resten av verden?
Ikke bare fikk Musk en sentral rolle i det amerikanske valget. Nå mener tyske politikere også at han blander seg inn i den tyske politikken. Musk delte nemlig et innlegg på X der han skrev at bare ytre høyre-partiet AfD kan redde Tyskland. Tidligere, etter regjeringskollapsen, kalte han også statsminister Olaf Scholz for et fjols, skriver NTB.
– Nå begynner han å fortelle europeere hvilke partier de bør stemme på. Han ser at han får politisk makt og at hans stemme er veldig viktig. Han handler jo med hele verden, og har økonomiske interesser i store deler av verden. Dette er en mann som er i ferd med å bli maktsyk.
Græsvik frykter at Musk vil forsøke å tilegne seg enda mer makt enn han allerede har, og det er særlig problematisk ettersom han ikke er demokratisk valgt.
– Han er verdens rikeste, han sitter tett med den neste amerikanske regjeringen, og han kommer til å ha stor påvirkningskraft på Donald Trump så lenge han holder seg inne med ham.
Græsvik mener at det blir spennende å se om Musk blander seg inn i det norske valget til høsten.
– Vi lever i en verden hvor sterke menn med mye makt appellerer til veldig mange i Vesten. Og det er litt sørgelig. Vi lever ikke i en myke verdiers tid akkurat nå.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier
