– Det jeg ser er at funnene i denne undersøkelsen samsvarer meget godt med det andre undersøkelser har vist nasjonalt. Vi ser at kommunepolitikerne står stødig, og at et flertall sier nei i spørsmålet om et norsk EU-medlemskap.
Det sier Einar Frogner, som leder organisasjonen Nei til EU. Han mener det er viktig å diskutere Norges posisjon og samarbeid med andre land, men sier resultatene i undersøkelsen viser at flere ser at Norge går godt utenfor EU.
Dagsavisen har spurt politikere i landets kommunestyrer om de er for eller mot norsk medlemskap i EU, og hva de synes om EØS-avtalen.
Det er litt over 30 år siden forrige gang Norge hadde folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. Den gang ble det nei, men det var likevel ganske jevnt: 52,2 prosent stemte mot norsk tilslutning, mens 47,8 prosent stemte for i 1994.
I Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud stemte flertallet av befolkningen for medlemskap.
Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, er vi knyttet tett til de andre EU-landene gjennom handelsavtalen vanligvis bare omtalt som EØS. Avtalen gir oss tilgang til EUs indre marked, uten at Norge har de politiske rettighetene andre EU-medlemmer har.
Hva sier kommunepolitikere til et norsk EU-medlemskap i dag, og hva mener de om EØS-avtalen?
NorgesBarometeret har på oppdrag fra Dagsavisen undersøkt nettopp det. De har samlet inn svar fra 1.067 kommunestyrerepresentanter om hva de mener om Norges forhold til EU og EØS.
Les også: Her trener de på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
---
Kommunepolitikerne ble spurt om følgende:
- Hva ville du stemt om det var folkeavstemning om norsk medlemskap i EU?
- Mener du det er riktig å opprettholde EØS-avtalen?
Tidsperiode for undersøkelsen: 13.–19. desember 2024.
Undersøkelsen ble sendt ut til et utvalg på totalt 8173 kommunestyrerepresentanter og ble besvart av 1067 kommunestyrerepresentanter.
Feilmargin: 2.02 % ved et 95 % konfidensintervall.
---
Over halvparten svarer nei
Slik fordelte svarene seg totalt blant representanter i landets kommunestyrer som har svar på undersøkelsen:
Over halvparten, 55 prosent, ønsker ikke norsk medlemskap i EU. Samtidig ønsker 36 prosent at Norge skal bli medlem av unionen, mens bare 9 prosent svarer at de «ikke vet».
Les også: Demokratiet utfordret flere steder: – Diktaturene blir verre
Kommunestørrelsen betyr mye
Fordelt på kommunestørrelse ser man et tydelig skille i hvor mange av kommunepolitikerne som ønsker EU-medlemskap for Norge, og de som ikke gjør det. Kommunestyrerepresentantene i de mindre kommunene er vesentlig mer skeptisk til et EU-medlemskap for Norge, enn representanter i kommuner med 20.000 eller flere innbyggere.
Slik fordeler resultatet seg etter kommunestørrelse:
Ser man på kommuner med mellom 5.000 og 20.000 innbyggere, svarer 61 prosent at de er imot et norsk EU-medlemskap. For kommunestyrerepresentanter fra kommuner med færre enn 5.000 innbyggere, er det tilsvarende 60 prosent som ville stemt nei om det var folkeavstemning om et norsk EU-medlemskap.
I kommuner med 20.000 innbyggere, eller flere, er de som er for og imot EU-medlemskap for Norge, ganske jevnt fordelt. 47 prosent av kommunepolitikere her sier ja, mot 44 prosent som mener Norge bør stå utenfor EU.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Størst støtte på borgerlig side
Det er stor forskjell på hvordan støtten til EU-medlemskap fordeler seg mellom de politiske blokkene i kommunene. Over halvparten av de spurte kommunestyrepolitikerne på borgerlig side, er klart positive til et norsk EU-medlemskap.
Kun 24 prosent av representanter fra rødgrønn blokk mener det samme. Her er motstanden sterkere enn det støtten er på borgerlig side. 66 prosent av de spurte kommunestyrepolitikerne tilhørende rødgrønn blokk er tydelig motstandere av norsk EU-medlemskap.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Sterk støtte til EØS
Det er sterkere felles enighet blant landet kommunestyrepolitikere om EØS-avtalen. Hele 64 prosent av de spurte mener det er riktig av Norge å opprettholde handelsavtalen som gir tilgang til EUs indre marked.
Selv om det er sterk støtte til at Norge skal fortsette å opprettholde EØS-avtalen, mener mer enn én av fire i undersøkelsen at Norge ikke burde opprettholde avtalen.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Kommunestørrelsen mindre viktig for EØS
I motsetning til spørsmålet om EU-medlemskap, hvor forskjellene var vesentlige mellom store og små kommuner, er EØS-spørsmålet mindre avhengig av kommunestørrelse. Støtten til EØS er sterk både i små, mellomstore, og store kommuner i Norge.
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier
Island vil ha folkeavstemning
I tillegg til Norge, er Island og Liechtenstein omfattet av EØS-avtalen. Det kan endre seg etter regjeringsskifte på Island.
Den nye regjeringen på Island vil prioritere å få bukt med inflasjonen og redusere rentene, og vil også kutte antall departementer for å redusere offentlige administrasjonsutgifter, opplyste statsminister Kristrún Mjöll Frostadóttir i desember.
Regjeringen har planer om å legge fram et lovforslag i Altinget om å holde en folkeavstemning om EU-medlemskap. Håpet er at en slik avstemning kan finne sted senest i 2027, skriver NTB.
Den nye regjeringen ønsker også å etablere et uavhengig ekspertutvalg som skal vurdere fordeler og ulemper med å beholde den islandske krona, opp mot å innføre euro.
Island har tidligere søkt EU-medlemskap i 2009, etter den økonomiske kollapsen i landet.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Viktig diskusjon
Einar Frogner i Nei til EU synes det er bra at man diskuterer Norges forhold til EU, og landets posisjon i internasjonale spørsmål. Det vil han gjerne se mer av.
– Vårt forhold til våre naboland er en diskusjon som det er bra å ha hele tiden, men jeg tror det norske folk ser at vi klarer oss godt utenfor EU, sier Frogner.
Nei til EU-lederen er mer overrasket over at kommunepolitikeren er så tydelige i støtten til EØS.
– At støtten er så sterk til EØS er jeg litt overrasket over. Her støtter kommunepolitikerne EØS noe tydeligere enn i befolkningen generelt fra andre undersøkelser jeg har sett. Jeg savner kanskje et spørsmål i denne undersøkelsen om lokale politikere burde bruke handlingsrommet i EØS-avtalen mer. Vi ser at handlingsrommet, som har vært en forutsetning for avtalen, i liten grad utnyttes. Derfor mener vi at EØS-avtalen ikke er spesielt gunstig for god lokalpolitikk, sier Frogner.
Under halvparten av nordmenn – 49 prosent – ville stemt ja til EØS-avtalen hvis det var folkeavstemning i morgen, viste en meningsmåling gjort for Nationen og Klassekampen i april 2024. Det var første gang andelen var under 50 prosent siden målingene startet, skrev NTB.
Siden november 2021 har oppslutningen sunket med 16 prosentpoeng. Den gang svarte 65 prosent at de ville stemt for EØS-avtalen.
– Flere politikere på høyresiden har uttalt at det er på tide med en ny diskusjon om EU-medlemskap i Norge. Hva mener du?
– Vi tar gjerne diskusjonen. Jeg mener at det på sin plass at vi skal diskutere forholdet vårt til både EU og andre land, i tillegg til flere internasjonale spørsmål. Jeg savner at Norge har en tydelig stemme i internasjonale spørsmål. Vi er en attraktiv handelspartner for Europa, kan produsere og levere varer, tjenester og energi. Vi må diskutere hvordan Norge best kan oppnå dette, og vår klare holdning er at det ikke skjer gjennom en tilslutning til EU, sier Frogner.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
– Følger kjente konfliktlinjer
Martin Moland er postdoktor ved ARENA senter for europaforskning på Universitetet i Oslo. Han sier noe av grunnen til at man i dag har EØS-avtalen er at den fungerer litt som et kompromiss, født av en vanskelig historie om Norge og EU-medlemskap.
– Jeg tenker ikke at det er et stort paradoks at norske politikere både kan være skeptiske til EU-medlemskap, og tilbøyelige til å støtte EØS-avtalen. Jeg tror mange lokalpolitikere har i mente både den vanskelige historien knyttet til to EU-avstemninger, som skapte store interne splittelser i de fleste partier, og det at norsk næringsliv er avhengig av at Norge opprettholder gode handelsrelasjoner med EU, sier Moland og legger til:
– Sett i det lyset kan EØS-avtalen framstå som en fornuftig løsning på et vanskelig dilemma, selv om den også har innebygget i seg noen klare demokratiske utfordringer.
Splitter tradisjonelle blokker
Moland sier også at det ikke er uvanlig at EU-spørsmål skaper nye allianser i politikken, fordi de tradisjonelle politiske blokkene ofte splittes.
– Vi ser at EU-saker, noe vi også ser i andre europeiske land, gjerne splitter de vante politiske blokkene og har potensial til å skape nye og uventede allianser. De folkevalgtes svar på spørsmålet om norsk EU-medlemskap følger kjente konfliktlinjer i norsk EU-debatt: Det er en sentrum-periferi-dimensjon i svarene, som blant annet kommer tydelig fram i hvordan lokalpolitikere i mindre kommuner er mer tilbøyelig til å være motstandere av norsk EU-medlemskap, sier Moland.
Moland mener svarene til politikere fra mindre kommuner kan speile en misnøye med økt sentralisering etter kommunereformen, og flere sammenslåinger de siste årene.
– Det er grunn til å lese denne tendensen inn i den større diskusjonen om lokaldemokrati som vi blant annet har sett etter kommunereformen. Jeg tror den langt større skepsisen blant kommunepolitikere i mindre kommuner, skyldes at de frykter at mindre representasjon i Oslo også vil føre til mindre representasjon av deres holdninger også i Brussel, om Norge skulle bli EU-medlem, sier Moland.
Kommunereformen var et initiativ fra Regjeringen Solberg for å endre kommuneinndelingen i Norge, med sikte på å legge grunnlag for det regjeringen kalte «større, mer robuste kommuner», skriver Snl.no
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
