I sin tid jobbet tidligere partisekretær Raymond Johansen tett sammen med partileder Jonas Gahr Støre i Ap-ledelsen, og han sitter fortsatt i partiets sentralstyre. Men som generalsekretær i Norsk Folkehjelp mener han det er det er på høy tid å utfordre statsministeren på atompolitikken i en tid der han mener sjansen for bruk av atomvåpen er større enn noensinne.
Johansen bet seg spesielt merke i disse setningene i statsministerens nyttårstale onsdag:
– Det er fortvilende at atommaktene ikke finner veier til kontrollert nedrustning. Det er frustrerende at mektige land ikke kommer til enighet om det aller mest grunnleggende i menneskers liv, i nasjoners liv: Fred, frihet og trygghet, sa Støre, og la til, henvendt til landets barn og unge:
– Jeg lover å gjøre alt jeg kan for at Norge skal være et trygt land å vokse opp i, selv når verden blir mer utrygg.
«Store ord» fra Støre
Johansen syns dette var velvalgte ord, og at det var «modig» av Støre å ta dette med i årets viktigste tale.
– Han hadde jo ikke trengt å nevne dette. Og det er jo veldig betryggende for barn og unge å høre at voksne, og ikke minst statsministeren i dette tilfellet, lover å gjøre alt de kan for å skape trygghet, mener Johansen.
– Det er store ord, og det forplikter, for situasjonen er jo sånn at faren for bruk av atomvåpen nå er større enn noensinne siden den kalde krigen. Dersom Norge skal være et trygt land å vokse opp i, så er det tvingende nødvendig å betydelig øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning, mener Folkehjelpas generalsekretær.
Les også: Stemningen om Ukraina-krigen har endret seg (+)
– Vi stoler på Vladimir Putin
Hans utfordring til statsministeren og regjeringen, men også til partiene på Stortinget, er at de må legge vekk hard krigsretorikk og framsnakk av opprustning, og se kritisk på den sikkerhetsideologien som ligger bak strategien om kjernefysisk avskrekking.
– I dag er Norge ett av 34 såkalte «paraplyland» i verden, som baserer sin sikkerhet på at atomvåpen skal kunne brukes. Men kjernefysisk avskrekking som sikkerhetsstrategi vil til slutt føre til bruk av atomvåpen. Jeg mener at det er åpenbart at disse landene må se dette veldig tydelig i øynene, sier Johansen til Dagsavisen.
– Vi må tørre å ta et oppgjør kjernefysisk avskrekking og den ideologien som ligger bak. Vi må få flertallet i FN med på dette og legge press på atomvåpenstatene til å ruste ned, i stedet for å oppmuntre dem til å fortsette å ha atomvåpen på våre vegne, og potensielt bruke dem på våre vegne, mener han, og fortsetter:
– I dag er atompolitikken sånn at vi stoler på Vladimir Putin, vi stoler på Benjamin Netanyahu, vi stoler på Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Vi stoler på at ingen av dem egentlig ønsker total utslettelse. Det er jo logikken her, det er det verdens fremtid hviler på: at Putin, Netanyahu og Nord-Koreas leder vil være fornuftige og rasjonelle. Men den logikken er livsfarlig, for en atomkrig kan også utløses ved et uhell. Dessuten, for å ta Putin som eksempel: Det var vel heller ingen som trodde han ville være gæren nok til å invadere Ukraina.
Les også: Dagsavisen mener: I Gazas ruiner ligger Israels sjel og moral (+)
Bør snakke om nedrustning
Johansen mener for det første at Norge og andre Nato-land som ikke har atomvåpen, må tone ned budskapet om at kjernefysisk avskrekking skaper trygghet.
– I stedet må de snakke om den risikoen det faktisk skaper. Her må det jobbes med en bred koalisjon av land, inkludert statsparter til FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Norge kan også ta initiativ i FN til å opprette en internasjonal myndighet for avskaffelse av atomvåpen. Det finnes ikke i dag, sier han.
– Så mener jeg at statsministerens løfter i nyttårstalen også tilsier at Norge bør slutte seg til FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Som et første skritt mot dette, må Norge selvfølgelig også slutte å stemme mot den årlige resolusjonen om forbudstraktaten i FNs generalforsamling, mener Johansen.
---
FNs atomvåpenforbud
- FNs atomvåpenforbud ble vedtatt 7. juli 2017 av 122 stater. Forbudet er en omfattende traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen.
- Den er folkerettslig bindende for de 73 landene som er part i avtalen (2024), og en stat som har atomvåpen må gå med på å ødelegge dem i samsvar med en juridisk bindende plan.
- Ingen av verdens ni atommakter eller medlemmer av Nato, inkludert Norge, har signert traktaten.
---
Les også: Nyhetsåret 2024: – «Kuppforsøk»? Det var kupp! (+)
«Uforenlig» med Nato
Generalsekretæren er godt kjent med at Støre-regjeringen flere ganger har slått fast at Norge ikke kommer til å signere dette forbudet så lenge vi er med i Nato, noe Norsk Folkehjelp lenge har vært kritiske til. Utenriksminister Espen Barth Eide har tidligere sagt til Dagsavisen at et atomvåpenforbud er «uforenlig» med Nato-medlemskapet.
– Så lenge atomvåpen fins, så kommer Nato også til å ha noen. Du kan ikke tillate at en eller annen versting-stat har atomvåpen, og så har du det ikke selv, sa Eide, som likevel syns det er «fint» at Norge nå er med som observatører på FN-møtene om et atomvåpenforbud. Regjeringens ungdomspartier har også deltatt der, og forsøkt å være pådrivere for at Norge skal signere.
– Det er klart at det er krevende vi samtidig er i Nato, og jeg vet at dette sitter langt inne, kommenterer Johansen.
– Men det går likevel an å ta initiativer til å snakke om nedrustning, både i FN og i Nato. Det greide man under den kalde krigen, minner han om, og tenker spesielt på nedrustningsforhandlingene på 1980-tallet mellom de daværende statslederne Ronald Reagan (USA) og Mikhail Gorbatsjov (Sovjetunionen).
Les også: Trumps julehilsen til Grønland: – Vi kommer!
Målet: En atomvåpenfri verden
Statsminister Jonas Gahr Støre har blitt orientert om utfordringen fra generalsekretær Raymond Johansen. Statsministerens kontor (SMK) har valgt å sende saken videre til Utenriksdepartementet (UD).
– Det er fortvilende at atommaktene ikke finner veier til kontrollert nedrustning, skriver statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) i en e-post til Dagsavisen, med samme formulering som Støre brukte i sin nyttårstale.
– Fjorårets nobelpris var også en påminnelse om hvorfor vi må fortsatt jobbe for både nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen, for å opprettholde tabuet mot at atomvåpen igjen blir tatt i bruk. Og det er en nødvendig advarsel mot de som kommer med direkte trusler om bruk av atomvåpen, fortsetter statssekretæren.
Han understreker at «Norge prioriterer kjernefysisk nedrustning høyt».
– Vi jobber langsiktig. Vårt engasjement er tuftet på det humanitære perspektivet – at enhver bruk av kjernevåpen vil ha katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø. En atomkrig kan ikke vinnes og må aldri bli utkjempet, sier Petterson, men legger samtidig til:
– Norge støtter opp om Natos kjernevåpenpolitikk. Natos mål er en atomvåpenfri verden, men så lenge kjernevåpen eksisterer må også Nato opprettholde kjernefysisk kapasitet. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er alliert samhold spesielt viktig. Ensidig nedrustning fra Natos side vil ikke gjøre verden tryggere.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
