Innenriks

Disse fenomenene kan du se på stjernehimmelen i 2025

Nordlys, sol- og måneformørkelser, samt meteorregn er noen av de himmelske observasjonene du kan forvente deg i 2025, sier astronom Vegard Rekaa.

Natt til søndag var det stort nordlys å se over deler av østlandet. Bildene her er tatt ved Solobservatoriet på Harestua.

Nordlysest slik det så ut fra Solobservatoriet på Harestua natt til søndag 5. janunar

Med det nye året kommer mange muligheter til å oppleve en rekke himmelske begivenheter som vil lyse opp nattehimmelen. Hver måned kan du som kjent kikke etter en lysende fullmåne hvis været tillater det, og det kan til og med være muligheter for å få et glimt av sol- og måneformørkelser. I tillegg kommer de mange årlige meteorregnerne tilbake, så sett av tid i kalenderen, ifølge CNN.

Solen er på sitt høyeste i sin 11-årige syklus, det såkalte solmaksimumet. Det betyr at man kan vil kunne oppleve fargerike nordlys danse rundt jordens nord- og sørpoler, også på ellers uventede steder på grunn av såkalte solstormer.

– Ja, dette blir definitivt årets store høydepunkt, sier Vegard Rekaa, astronom på Solobservatoriet på Harestua.

Astronom Vegard Lundby Rekaa ved Solobservatoriet på Harestua holder foredrag for besøkende.

– Det betyr mye nordlys, og vi bor langt nok nord til å kunne se det. De som bor i Nord-Norge har sett det ofte, og i år vil de vil kunne oppleve det mye oftere enn vanlig. Men i år vil nordlyset bli så kraftig at også vi som bor litt lenger sørpå kan oppleve at det beveger seg hit til for eksempel Østlandet. Hvis man er mye ute, tar seg god tid når det er mørkt og klarvær, så burde sjansene for å oppleve nordlys i løpet av 2025 være gode.


– Så det er solstormer som lager nordlyset?

– Det er rett og slett gasser, skyer fra sola, som kommer med ganske høy fart og krasjer inn i vår jords magnetfelt. Dette magnetfeltet styrer så gassene inn mot nord- og sørpolen, og når de vekselvirker med vår atmosfære, sånn cirka 100 km høyde over nordområdene, skapes det dette fargerike lyset i vår egen atmosfære. Det er våre egne oksygen- og nitrogengasser som gløder på grunn av kollisjoner med solgasser, eller solstormer, forklarer han.

Nordlys over Fjorda i Innlandet natt til lørdag. Foto: Heiko Junge / NTB

Les også: Stemningen om Ukraina-krigen har endret seg (+)

Meteorregn og nordlys

Vegard Rekaa har gode tips til flere spennende fenomener som vi kan se på himmelen i 2025, med både «blodmåner», formørkelser og meteorregn.

– Det første skjer allerede nå denne helgen her, da får vi en meteorsverm som heter for Quadrantidene, så det betyr at vi kan se stjerneskudd. Meteorsvermer er globale, så de kan sees overalt på kloden så sant det er klarvær. Her hjemme er det ikke hele landet som får meldt klarvær i helgen, langs trøndelagskysten og Nordmøre ser det ganske grått ut akkurat nå, på grunn av de lavtrykkene, men på Østlandet er det meldt veldig fint vær så her er det gode sjanser til å kunne se, sier Rekaa.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)

Ikke glem å holde utkikk etter de ulike planetene som blir synlige på nattehimmelen i løpet av året. Ifølge CNN kan du kanskje også få øye på den internasjonale romstasjonen (ISS) når den passerer over området ditt.

Meteorsvermer er globale og kan sees over hele verden.

– Og så er det mye planeter oppe nå. Hver enkel kveld nå i januar, og muligens litt ut i februar kan du se Venus, Jupiter og Saturn og Mars med det blotte øyet, sier han.

– Må vi ikke ha en såkalt stjernekikkert for å se?

– Nei, du kan se de lysende punktene på himmelen, de er ofte litt sterkere enn stjerne, så hvis du ser opp, og du ser noe som ligner en stjerne, men som bare lyser sterkere enn de andre, så er det trolig en planet. Vil du se mer detaljert må du ha et teleskop.

Les også: Nyhetsåret 2024: – «Kuppforsøk»? Det var kupp! (+)

Sol- og måneformørkelser

I 2025 vil det være to delvise solformørkelser. En delvis solformørkelse oppstår når månen beveger seg mellom solen og jorden, men ingen av himmellegemene er helt på linje, ifølge NASA. I motsetning til under en total solformørkelse blokkerer månen bare en del av solens overflate, noe som skaper en halvmåneform der det ser ut som om månen tar en «bit» av solen.

Den første delvise solformørkelsen vil finne sted 29. mars, og den vil være synlig over deler av Europa, Asia, Afrika og Nord- og Sør-Amerika. Den andre delvise solformørkelsen vil inntreffe 21. september og være synlig over deler av Australia og Antarktis, samt noen øyer i Stillehavet.

– Nå har vi lagt en liten periode bak oss på to-tre år, hvor det har vært veldig lite av begge deler, så dette er spesielt. Solformørkelsen i september vil kanskje kunne være mulig å se for oss her i Norge, sier Vegard Rekaa.

Det vil også være to totale måneformørkelser i forbindelse med fullmånehendelsene i mars og september. Den første totale måneformørkelsen vil være synlig mellom 13. og 14. mars og krysse over Vest-Europa, deler av Asia, deler av Australia, Vest-Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Antarktis. Den andre totale måneformørkelsen vil finne sted 7.–8. september og være synlig fra Europa, Asia, Australia, Afrika, deler av det østlige Sør-Amerika, Alaska og Antarktis.

Les også: Trumps julehilsen til Grønland: – Vi kommer!

Blod- og blåmåne

En måneformørkelse, som får månen til å se mørk eller nedtonet ut, oppstår når jorden befinner seg mellom solen og månen, og de tre himmellegemene står på rekke og rad slik at månen passerer inn i planetens skygge.

En total måneformørkelse oppstår når sola, jorda og månen er på linje i verdensrommet og månen ligger helt i skyggen fra Jorda. Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig kalles fenomenet litt uhøytidelig for supermåneformørkelse.

– Er måneformørkelser det som kalles for blodmåne?

– Ja, måneformørkelser er når månen passerer inn i skyggen på baksiden av jorda, får den en rødlig fargetone, noe som har ført til kallenavnet «blodmåne» for en måneformørkelse. Skyggen er ikke perfekt, så svake solstråler sniker seg rundt skyggens kanter på alle sider i samme farger som en solnedgang, og bader månen i strålende, varme fargetoner.

– Men, det finnes også noe som kalles blåmåne, hva er det?

– Blåmåne er når vi får fullmåne to ganger i løpet av samme måned. Vanligvis er det kun én fullmåne i måneden, men når det kommer en i starten og en i slutten av samme måned, kalles det blåmåne, forklarer Vegard Rekaa.

– Noen tips til de som vil ut å studere stjernehimmelen?

– Det bør være mørkt og klarvær, og meteorer er lettest å få øye på hvis du er et sted med lite lysforurensning.

Les også: Hver gang vi møtes: De beste sangene så langt (+)

Les også: Eksperter slår alarm om konsentrasjonsvansker

Les også: Dagsavisen mener: I Gazas ruiner ligger Israels sjel og moral (+)

Mer fra Dagsavisen