Gjennomsnittlig fokustid når en ser på skjerm har falt fra 2,5 minutt i 2004 til 47 sekunder i 2021.
Det skriver professor ved Universitetet i California-Irvine og forfatter av Attention span, Gloria Mark. Ifølge Mark bruker man 25 minutter på å fokusere igjen når oppmerksomheten først er avledet fra et prosjekt.
– Selv om det er en utbredt oppfatning at vår evne til å konsentrere oss har blitt dårligere over tid, er det begrenset med solid vitenskapelig dokumentasjon som bekrefter det. Men en vanlig forklaring på at vi blir stadig mindre tålmodige er det digitale livet vi lever.
Det sier Petter Bae Brandtzæg, professor i medieinnovasjon ved UiO og sjefforsker ved SINTEF.
– Vi har konstant tilgang på smarttelefoner, sosiale medier og andre plattformer som bombarderer oss med informasjon og distraksjoner. Vi forventer og får raske svar. Kjeder vi oss, kan vi bare trykke på telefonen. Vi kan bli overstimulert, som gir en forventning om stadig mer stimulering og underholdning. «Vi morer oss selv til døde», som Neil Postmans bok fra 1985 formulerer det.

Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
– Det umiddelbare og raske
Brandtzæg forklarer at man nå er bekymret for at barn og unge ikke opplever stillhet og kjedsomhet, som gjør at de går glipp av muligheten til kreativ utfoldelse og å være i kontakt med sine egne tanker. Samtidig oppmuntrer dagens digitale miljø til multitasking, som gjør det vanskeligere å fokusere på én ting av gangen.
– Digitale plattformer er designet for å holde på oppmerksomheten vår gjennom mer sofistikert design og algoritmer som fører til konstant stimulering. Det kan føre til overstimulering og utfordringer med å filtrere informasjon.
Dette ser man spesielt i endrede læringsmiljøer, der elever må hoppe mellom ulike plattformer og verktøy, noe som er krevende for hjernen, sier Brandtzæg.
– Konsekvensene er mange. Kognitivt ser vi svekket hukommelse og konsentrasjon, noe som igjen gjør det vanskelig å fullføre oppgaver. Sosialt opplever mange overfladiske relasjoner og tilbaketrekning. Dette kan føre til økt stress, og kan gi lavt selvbilde og en følelse av utilstrekkelighet.
Han poengterer at man ser utviklingen tydelig i nettaviser og sosiale medier som TikTok, der vi prioriterer korte og lettfordøyelige videoer fremfor lengre, dypere innhold.
– Nylig avdøde professor Thomas Hylland Eriksen kalte dette for “øyeblikkets tyranni,” hvor vi konstant blir trukket mot det umiddelbare og raske på bekostning av dybde og tilstedeværelse. Teknologien som var ment å frigjøre oss, gjør oss ofte til slaver av tilgjengelighet og overstimulering, sier Brandtzæg.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Multifaktorielt problem
– Når vi bruker mindre tid på å holde oppmerksomheten vår fokusert, vil vi oppleve det som dårligere evne til å holde konsentrasjonen over lang tid.
Det sier nevropsykolog Einar Aasen Tryti.
Han mener at vi ikke har mistet evnen til fokusert oppmerksomhet, men at den heller kan sammenlignes med en muskel som må trenes opp. Vi blir flinkere til det vi gjør mye, og når vi konsentrerer oss stadig mindre, svekker vi den ferdigheten.
Det er vanskelig å sammenligne hvorvidt dagens konsentrasjonsvansker er større enn hos tidligere generasjoner. Likevel er det mye som tyder på en sammenheng mellom stort forbruk av sosiale medier og opplevde konsentrasjonsvansker, sier Tryti.
– Jeg tror ikke det er tilfeldig at vi lever i et samfunn der de fleste ser på korte videoer flere timer om dagen, og samtidig opplever en bølge av unge som strever med konsentrasjon og oppmerksomhet.
Tryti tror at samfunnet på mange måter krever en god oppmerksomhetsevne, uten å gi plass til å utvikle den. Samtidig får man selv skylden for den dårlige konsentrasjonsevnen.
Han mener at vi ser på et multifaktorielt problem som begynner allerede i skolen. Jo senere man begynner å trene opp konsentrasjonsevnen, jo vanskeligere blir det.
– Man har ikke lenger like mye langlesing eller lange arbeidsøkter uten avbrudd i skolen. Tidligere var også hverdagen preget av mer kjedsomhet, men nå har vi et samfunn hvor vi alltid kan velge bort kjedsomhet. Men det å kjede seg er også en kraftig driver for kreativitet, for påfunn. Den følelsen er der for at du skal finne noe å gjøre, men så har vi fjernet den gjennom blant annet smarttelefoner, skole-PC-er og skole-iPader, hvor underholdning ikke er mer enn et fingerstrøk unna. Da får aldri kjedsomheten komme til sin rett.

Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
– Ikke samme emosjonelle kvalitet
Tryti mener at vi ser flere konsekvenser av konsentrasjonsvansker og mindre tålmodighet, også i familie og samliv. Først og fremst fører hyppigere bruk av sosiale medier til mindre sosial aktivitet ansikt til ansikt.
– Stadig flere barn strever med følelsesregulering i skolen. Hvis du ikke bruker tiden din i aktivt samspill med andre, får du mindre mengdetrening i evnen til å forholde deg til andre. Jeg er jo ikke uenig i at sosiale medier også er positivt, samtidig som kontakten med andre mennesker på sosiale medier er ikke av samme emosjonelle kvalitet som ansikt til ansikt-interaksjoner.
Når hvert familiemedlem sitter på hver sin skjerm, lever man ikke i nuet slik man bør for en god psykisk helse, ifølge Tryti.
Heldigvis er det på ingen måte for sent å snu, mener han.
– Men vi må tenke på oppmerksomhet som en svært verdifull ressurs, og som samfunn har vi et ansvar for å beskytte og dyrke den ressursen i skolen og andre arenaer for barn og unge. Jeg synes ikke at dette bare lyder som et helseproblem, men et samfunnsproblem.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)