I hendene holder sommerfugleksperten varsomt en insektkasse med et stort antall sommerfugler pent og ryddig dandert og navngitt, bak blankt glass.
Aarvik velger seg en ny insektkasse med et minst like imponerende innhold.
– Disse nattsvermerne er dødninghoder, forteller han.
– Og dette er påfuglspinnere, fortsetter Aarvik, og drar nok en insektkasse med sommerfugler ut fra ett av de store skapene i nærheten.
Snart vil det være om lag 140.000 sommerfugler i disse skapene.
– En tredel av denne samlingen har ikke kommet ennå, sier Aarvik.
Men nå er den rett rundt hjørnet, hvis alt går som planlagt.
– En stor ære
Samlingen han snakker om er den såkalte Roweck-Savenkov-samlingen av sommerfugler. Den er oppkalt etter professor Hartmut Roweck ved Christian-Albrechts-universitetet i Kiel i Tyskland, og entomologen Nikolay Savenkov ved Latvias naturhistoriske museum i Riga.
Denne samlingen – som også omtales som Kielsamlingen, består av sommerfugler samlet inn primært i Nord-Europa og i de nordlige delene av Skandinavia, av et stort antall samlere fra en rekke europeiske land – inkludert den tyske professoren selv.
– Hartmut Roweck ble forelsket i Lappland, forteller Aarvik.
– Hvordan har det seg at det er Naturhistorisk museum som snart har hele denne samlingen?
– Da Roweck vurderte aktuelle museer i Norden som mottakere av samlingen, for å kunne ta vare på den, ble vi valgt. Det er en stor ære, svarer Aarvik.
– Dette er en av Nord-Europas viktigste samlinger av sommerfugler. Den dokumenterer det som har vært utbredelsen og endringene til mange arter, tilføyer han.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
110.000 nye objekter
Men det er på ingen måte bare sommerfugler som bidrar til å fylle opp magasinene ved Naturhistorisk museum. I fjor økte museets samlinger med over 110.000 objekter. Totalt sett omfatter samlingene om lag seks millioner objekter av alt mulig du kan tenke deg hører hjemme på en slikt museum – og enda mye mer.
– Nesten 70.000 av objektene vi fikk inn i fjor var insekter, forteller Jon Edvard Lønnve, mens han sjekker årsrapporten for 2023.
Lønnve leder Seksjon for konservering og forskningsteknikk ved Naturhistorisk museum. Nå har han satt av litt tid til en prat med Dagsavisen før han skal i et ledermøte.
Det er før museets åpningstid, og vi sitter på en benk i ett av de store, ærverdige utstillingslokalene på Tøyen, omgitt av utstoppede dyr – blant annet en imponerende løve, en for lengst utdødd geirfugl og det mektige skjelettet til en indisk elefant.
– Den har kunstige støttenner. De ekte ble stjålet, forteller Lønnve.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– En forskningsinstitusjon
I fjor fikk Naturhistorisk museum også tilskudd til sine samlinger i form av blant annet DNA, sopp, karplanter, lav, fossiler, virveldyr, bergarter og moser, går det fram av årsrapporten.
– Det var både nye ting og ting vi hadde fra før. Det er slik vi supplerer samlingene våre, forteller Lønnve.
– Hvor kommer alt dette fra?
– Det aller meste samles inn av forskere ved museet i forbindelse med feltarbeid, svarer Lønnve.
– I motsetning til andre museer er dette en forskningsinstitusjon. De aller fleste her har en forskningsrolle.
Hele ti ulike forskergrupper med til sammen over 70 forskere, jobber ved Naturhistorisk museum, med alt fra evolusjonær kjønnsforskning til å forstå mineraler og deres egenskaper, dannelse og forekomst.
– Fotavtrykket i samlingene viser hva forskerne våre har holdt på med og tatt initiativ til å få inn i samlingene. Derfor har vi for eksempel mye veps, men nesten ikke edderkopper, forklarer Lønnve.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
– Et arkiv over naturen
– Vi får også ting fra det vi kaller amatørmiljøet, fortsetter seksjonssjefen.
– Dette er ikke ansatte ved museet, men personer som er veldige dyktige på sine felt, og som donerer til oss. Østfold Botaniske Forening, for eksempel, har som mål å dokumentere all flora i Østfold, som hva som finnes i Trøgstad. På den måtes skapes et slags bevismateriale – eller en tidskapsel, på hva som har vært der av ulike planter, opp mot hvordan det er i dag.
– Til sammen danner samlingene ved dette og de andre naturhistoriske museene, et arkiv over naturen.
Samlingene til Naturhistorisk museum eser også ut som følge av andre donasjoner, arveoppgjør, ting som blir beslaglagt av tollere og funn av døde dyr i naturen. I år har museet også fått flere ulve- og bjørneskaller fra rovviltforvaltningen.
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
Nei takk til støttenner
– Får dere mange tilbud fra privatpersoner som ønsker å gi bort ting til dere?
– Ja, vi får en del henvendelser fra personer som for eksempel har ryddet på loftet og funnet et herbarium etter bestefar, svarer Lønnve.
– Herbarier, ja, jeg husker vi presset planter og samlet dem i slike bøker, da jeg gikk på skolen.
– Om vi beslutter oss for å ta imot, avhenger av standarden, og så må det gjøres en avtale med giverne om at vi enten kan ta det de har inn i samlingene våre, eller også kaste det, fortsetter Lønnve.
– Det er dessuten viktig at det er godt dokumentert hvor og når ting er samlet inn, av hvem og helst hvilke arter det er snakk om, samt om vi har mye eller lite av artene fra de områdene fra før av. Dette er data vi legger ut på våre databaser, og det må vi også ha et samtykke til, fra dem som gir.
– Rett som det er får vi også tilbud om slikt som elefantstøttenner etter en bestefar som var misjonær i Afrika, men det tar vi ikke imot. Heller ikke utstoppede løver. Dette er truede arter og vi skal ikke ta imot det. Det er strenge regler for slikt.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
– Ekspedisjonenes tidsalder
I 2014 kunne Naturhistorisk museum feire sin 200-årsdag. Denne lange fartstida preger fortsatt samlingene, selv om nyervervelsene er mange og stadige.
– Vi har objekter fra 1600-tallet her – herbarier fra den tida, forteller Lønnve.
– Det meste er likevel fra 1800-tallet og starten på 1900-tallet. Det var på den tida samlingene ved alle slike museer rundt om i verden, ble bygd opp – i kolonitida med kolonier i Afrika, Asia og også Latin-Amerika, og i tida etter Charles Darwin. Dette var ekspedisjonenes tidsalder, og det ble samlet inn fryktelig mye til museene. Vi har også veldig mye eksotisk materiale, for også herfra ble det sendt ekspedisjoner som var borte i årevis, blant annet til Australia.
– Museumsbyggene her på Tøyen, kom hundre år senere. Til å begynne med ble samlingene derfor lagret i Universitetet i Oslos bygninger på Karl Johan, fortsetter Lønnve.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Forbeholdt forskere
Det aller, aller meste av samlingene, får ikke besøkende ved museet se snurten av. Det som er utstilt er ikke brøkdelen en gang, av alt det som finnes i magasinene i andre deler av museet. Det som er lagret i magasinene – i rom etter rom etter rom, i skap etter skap etter skap, med skuff etter skuff etter skuff, er som hovedregel forbeholdt museets egne forskere og innimellom også forskere fra andre forskningsinstitusjoner.
Helt vanntette skott mellom det som er utstilt og det som er i magasinene, er det likevel ikke for vanlige dødelige.
– Hvis du som privatperson er veldig interessert i for eksempel neshornbiller, og gjerne vil se dem vi har, så si ifra, oppfordrer Lønnve.
Det er forresten ikke bare på Tøyen at Naturhistorisk museum har sine samlinger.
– En tredel av samlingene våre er på Økern, i tidligere lokaler til Standard Telefon og Kabelfabrik. Der har Kulturhistorisk museum alle sine samlinger, unntatt vikingskipene og oldsaksamlingen, og vi har alt av stein og mineraler der.
Les også: West Johnsen om Ap-bråk: De klarte ikke arrangere bakholds-angrepet. Kan de styre landet? (+)
– Egentlig er de uegnet
Lønnve ser ut i det store lokalet vi befinner oss i. For en tilfeldig besøkende er det lett å la seg imponere over de veldige dimensjonene ved alt der – og også i resten av publikumslokalene, men seksjonssjefen ser også noe annet.
– Problemet med byggene her, er at de ikke er tilpasset å ha samlinger i. Egentlig er de uegnet. Da Riksrevisjonen var her i 2002-2003 for å se hvordan samlingene ble tatt vare på, var resultatene de kom til, svært nedslående, forteller Lønnve.
Han kan også fortelle at magasinene omfatter «superskjøre» objekter, noe som stiller strenge krav til hvordan de må oppbevares for å kunne bevares.
– Lokalene vi har på Økern er dessuten et leieprosjekt, og når den avtalen går ut, hva gjør vi da?
– Vi tilhører Kunnskapsdepartementet, og der har de et litt annet fokus enn å bygge nye magasiner til museene. Det er litt sånn med Universitetet i Oslo også (som eier Naturhistorisk museum, journ. anmrk.). De produserer forskning og studenter.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– En av flere muligheter
– Hvor store lokaler trenger dere?
– For å kunne ta vare på samlingene våre og få på plass til det vi kommer til å få inn senere, trenger vi titusenvis av kvadratmeter. Iallfall 20.000 kvadratmeter. Det må også være rom for dem som jobber her, svarer Lønnve.
– Hvor ligger ballen nå?
– Ballen ligger hos Universitetet i Oslo. Det nye rektoratet som kommer på plass til høsten, etter at Svein Stølen snart slutter som rektor ved UiO, må ta en beslutning. Vi burde få på plass en løsning før 2030, svarer Lønnve.
– Det å finne 20.000 kvadratmeter med ledige lokaler som passer til dere i Oslo, høres krevende ut?
– Nå bygges jo Livsvitenskapsbygget (som skal huse «ledende universitets- og sykehusmiljøer», journ. anmrk.), og noen av dem som skal inn der, flytter jo fra bygg på Blindern. Det kan være en av flere muligheter for oss. Gjenbruk av bygninger er jo mer bærekraftig enn å bygge nye.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
– Utreder ulike alternativer
– Både ved Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum er det behov for magasinarealer, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Hensiktsmessige magasiner er viktig for å ivareta en museumsfaglig forsvarlig samlingsforvaltning. Det er derfor blitt arbeidet systematisk med å vurdere ulike alternativer for museene, hvor både Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum har vært premissgivere for arbeidet og deltatt aktivt, fortsetter Benjaminsen.
– UiO utreder nå ulike alternativer som både er knyttet til leie av lokaler og/eller bruk av egne lokaler. I UiO sin masterplan for UiOs eiendommer – som er et strategidokument som peker ut retning, foreslår prioriteringer og legger rammer for videre arbeid, er magasin også ivaretatt. Det er foreløpig ikke fattet noen beslutning knyttet til de ulike alternativene, kan Benjaminsen også opplyse.
---
Naturhistorisk museum
- Norges største naturhistoriske museum med om lag seks millioner naturvitenskapelige objekter.
- Består av Geologisk museum, Zoologisk museum og Botanisk museum på Tøyen, Botanisk hage i samme område og magasiner med samlinger på Økern.
- Er del av Universitetet i Oslo med fagmiljøer innenfor biologi, geologi og paleontologi.
- Forskning, forvaltning av samlingene og formidling av naturmangfold er museets hovedoppgaver.
- Omfatter også Klimahuset som formidler klima, miljø og bærekraft gjennom utstillinger, skole- og barnehagetilbud og arrangementer, i samme område på Tøyen.
Kilde: Naturhistorisk museum
---
