– Til tross for at ulven har status som en kritisk truet art i Norge, er det ingen konkret trussel mot ulvens overlevelse på kort sikt. Hvis noe uventet hadde skjedd i Norge, ville ulv raskt ha kommet fra Sverige, fordi det er mye utveksling av individer over grensa, sier John Linnell, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), til Dagsavisen.
Ulv fra Russland
Samtidig kan Rovdata melde om «økt innvandring av ulv til Finnmark».
De to siste årene er det registrert flere ulver i Finnmark enn i de foregående 39 årene.
– Det kan fort komme ulv inn i Troms og Nordland også, sier Magne Asheim, regionalt fagansvarlig for rovviltdokumentasjon i Statens naturoppsyn (SNO), til Dagsavisen.
Den markante økningen i Finnmark skyldes høyst sannsynlig en betydelig vekst i ulvebestanden på russisk side av grensa, ifølge Rovdata.
Rovdata, som er en selvstendig enhet i NINA, leverer overvåkingsdata og bestandstall for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i Norge.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Feiret med bløtkake
De seneste ukene har det igjen stormet om ulven i Norge. I slutten av november varslet regjeringen at den ville stemme for et forslag om å endre ulvens vernestatus i Europa fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», på et møte i Bernkonvensjonen.
Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av ville planter og dyr.
Bakgrunnen for forslaget var «økende utfordringer i flere europeiske land som følge av større ulvebestander», opplyste regjeringen i en nyhetsmelding.
– Ap/Sp-regjeringen mener det er riktig å støtte forslaget om nedlisting. Vinner vi fram med vårt standpunkt vil det gi mer fleksibilitet i forvaltningen av ulv i Norge og Europa, sa landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) i samme nyhetsmelding.
I et intervju med Aftenposten varslet Pollestad hvordan han skulle markere den nye svekkede statusen til ulven.
– Jeg har ikke godt av det, men det blir bløtkake, sa Pollestad.
Etter det ble flertall for forslaget, snakket NTB med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
– Nå har ulven samme vernestatus som spissmus. Nå får vi enda større handlefrihet til å skyte ulv som skaper store problemer, sa Sp-lederen da.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Har nullvisjon for ulv
Men som Dagsavisen tidligere har omtalt, åpner nå Bernkonvensjonen sak mot Norge for ulveforvaltningen her til lands. Det skjer som følge av en klage fra blant annet organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter. Dette gikk nylig fram av en kronikk i Dagsavisen, skrevet av professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo.
– For eksempel har rovviltnemndene denne høsten vedtatt å skyte 27 ulver utenfor ulvesonen og 12 innenfor (…). Og dette av et totalt antall på drøyt 80 ulver, hvorav halvparten holder til på norsk side av grensen, påpekte Sollund i kronikken.
Nå må regjeringen rapportere til Bernkonvensjonen om sin politikk på dette området, i løpet av våren 2025.
Samtidig står Senterungdommen fast på sin nullvisjon for ulv i Norge.
«Rovdyrstammen skal forvaltes etter lokale behov og interesser. Senterungdommen går inn for en nullvisjon for ulv i Norge da bestanden er høy internasjonalt og de negative ringvirkningene av ulv i Norge er betydelige».
Det skriver Sps ungdomsorganisasjon på sine nettsider.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Praktisk talt utryddet
Så sent som på 1960-tallet var ulven «praktisk talt utryddet», ikke bare i Norge, men på hele den skandinaviske halvøya. Og gjennom hele 1980-tallet var det bare én familiegruppe og aldri mer enn totalt ti ulver i Skandinavia – Norge, Sverige og Danmark, ifølge Rovdata.
I 1990 ankom imidlertid en ny hann fra den finskrussiske bestanden. En ny familiegruppe ble etablert og bestanden økte raskt gjennom hele 1990-tallet, med flere nyetableringer og en årlig tilvekst i antall ulver på mellom 25 og 30 prosent.
Vinteren 2023–2024 viste beregninger at bestanden var på cirka 440 individer i Skandinavia, opplyser Rovdata.
– Hvordan ville det ha påvirket resten av dyrelivet – både når det gjelder tamme og ville dyr, hvis ulven hadde blitt utryddet i Norge?
– Ulv finnes i et så lav antall i Norge, og holdes innenfor et så lite område – ulvesonen, at den har et relativ begrenset effekt på både vilt og husdyr, svarer seniorforsker John Linnell ved NINA.
Ulvesonen utgjør under 5 prosent av Norges areal og går fra Rendalen i Innlandet i nord, til Aremark i Østfold i sør.
– Effekten på husdyr er lav fordi det er få sau på utmarksbeite i ulvesonen, fortsetter Linnell.
– Men enkelte ulver som vandrer utenfor sonen, kan ha dramatiske effekter på enkeltbesetninger av sau.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
– Høy grad av innavl
Bestandsmålet for ulv, som er satt av Stortinget, er på fire til seks årlige valpekull i Norge og i grenserevir. Ifølge Linnell er dette så lavt at ulvebestanden her til lands aldri vil vokse seg ut av kategorien den er i nå – en «kritisk truet» art.
– Den svenske bestanden er også relativt lav – og den felles norsksvenske bestanden er preget av en høy grad av innavl. Samlet sett har den felles skandinaviske ulvebestanden den verste bevaringsstatusen av alle ulvebestander i Europa. Til og med Nederland har flere ulveflokker enn Norge, opplyser Linnell.
– Hvordan mener du at ulven bør forvaltes i Norge?
– Hvordan ulven bør forvaltes er et meget politisk spørsmål. Det er mange veldig ulike meninger om det i det norske samfunnet – noen vil ha ingen ulv, andre vil ha mange ulv. Det vil alltid bli et politisk kompromiss mellom ulike interesser som bestemmer. Det er ikke opp til enkeltforskere å bestemme, men vi kan bidra til debatten ved å informere og påpeke konsekvensene av ulike strategier, svarer Linnell.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Kommer via Finland
Et relativt nytt element i denne debatten er de russiske ulvene. Så langt i år er det registrert fem ulver med finskrussisk opprinnelse i Pasvik i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det dreier seg om to tisper sist vinter og en hannulv og ei tispe i høst.
– Den femte og seneste registreringen skjedde i slutten av november, og også det var ei tispe, opplyser Magne Asheim, regionalt fagansvarlig for rovviltdokumentasjon i Statens naturoppsyn (SNO), til Dagsavisen.
– Reindrifta har nå fått fellingstillatelse på én ulv, tilføyer han.
– Hvordan vurderer du muligheten for at flere russiske ulver kan komme til Norge?
– Det er en fare for det både i Pasvik og resten av Sør-Varanger, og også i Karasjok og Kautokeino. Det kan fort komme ulv inn i Troms og Nordland også. Men det vil være vanskelig å få dem til å vandre videre sørover til ulvesonen, slik at de kan bidra med nytt blod til den norske bestanden, svarer Asheim.
– Disse russiske ulvene kommer ofte via Finland. Der har de nå skutt over 20 ulver etter skader som reindrifta har opplevd. De har det samme problemet i Norrbotten i Sverige også. Der har de iallfall skutt én ulv utenfor Kiruna. Forvaltningen av ulv er ganske lik både i Norge, Sverige og Finland. Hvis rein blir tatt, blir det ofte gitt fellingstillatelse, fortsetter Asheim.
– Hvor store kan de russiske ulveflokkene være?
– Det er vanskelig å anslå. Det var et visst samarbeid med russerne før, men etter at krigen (mot Ukraina, journ. anmrk.) startet vet vi lite om hva som skjer i Russland.
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
– Ute av takt med Europa
John Linnell ved NINA bekrefter det Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt om at «nå får vi enda større handlefrihet til å skyte ulv som skaper store problemer.
– Når ulven er «strengt beskyttet» er det veldig begrenset når du kan drepe en ulv. Men hvis ulven flyttes til lista over arter som bare er «beskyttet», er det ikke lenger nødvendig å forsvare hvorfor man vil felle en enkelt ulv, sier seniorforskeren.
Men …
– Ambisjonsnivået og forpliktelsen til å delta i den felles europeiske innsatsen for å bevare ulven i Europa, er identisk – uansett om ulven er «strengt beskyttet» eller bare «beskyttet», påpeker Linnell.
– Og mange har vært kritiske til det begrensede bestandsmålet som Norge ha vedtatt. Fire til seks årlige valpekull i et land så stort som Norge, er helt ut av takt med alle andre land i Europa. Til og med Sveits – som også får mye kritikk, ønsker tre ganger så mange valpekull.
– Mange stiller spørsmål om et så lavt ambisjonsnivå er forenlig med intensjonen i både Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, tilføyer Linnell.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
